ORDRIKT: TV 2 har elektronisk gått igjennom Andres Behring Breiviks forklaring. Mer enn hvert tyvende ord er «jeg». (Foto: Heiko Junge/AFP/Scanpix)
ORDRIKT: TV 2 har elektronisk gått igjennom Andres Behring Breiviks forklaring. Mer enn hvert tyvende ord er «jeg». (Foto: Heiko Junge/AFP/Scanpix)

Breiviks forklaring: – Vanlige ord på en uvanlig måte

Helt vanlig norsk, men brukt på en uvanlig måte. Det er dommen fra språkforskere om Breiviks forklaringer i retten.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Gjennom fem og en halv dag har Anders Behring Breivik forklart seg i Oslo tingrett. Til sammen har tilhørerne i Oslo tinghus og de 17 tingrettene rundt i landet fått høre nærmere 114.000 ord fra Breiviks egen munn, om hvorfor og hvordan han gjorde terrorhandlingene.

«Jeg» og «det»

TV 2 har gått igjennom Breiviks forklaring, basert på NTBs ordrette avskrift. Vi har ikke tatt med hans 73 minutter lange innledning. Ifølge referatet skal Breivik ha sagt 113.721 ord, noen setninger er imidlertid utelatt fra referatet på grunn av innholdet.

Mens fokus har vært på hans egne sammensetninger av ord og bruk av ord som «pompøs», sier rettsreferatene at dette langt fra har dominert ordene som har kommet fra hans munn. Seks av hundre ord han har sagt er «det», mens han har sagt «jeg» 6276 ganger.

Breivik har blitt karakterisert som narsissistisk av den ene sakkyndigrapporten. Bruken av ordet «jeg» såpass ofte, behøver ikke å bygge opp under det.

– En må tenke på i hvilken sammenheng det blir sagt. Han kan få spørsmålet «Hva gjorde du da du gikk fra pumpehuset?» og svare «Jeg gikk opp stien», sier Jens Elmelund Kjeldsen, professor innen retorikk ved Universitetet i Bergen som et eksempel på at spørsmålene han får også styrer bruken av «jeg».

Les også: Holden: – Breivik, dette henger ikke på greip

Som Oslo-språk

Å si «jeg» ofte, er dessuten ikke uvanlig i Oslo, viser forskning på Oslo-borgeres muntlige språk. Universitetet i Oslo gjorde i 2006 opptak av rundt 150 samtaler mellom Oslo-borgere.

– Det ble gjort både som litt mer formelle intervjuer og som samtaler mellom deltakerne, sier Janne Bondi Johannessen, professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo. Samtalene er gjort med representanter fra ulike samfunnslag, fra ulike deler av Oslo og samtaler med både gamle og unge er tatt opp. Deretter er alle ordene skrevet inn i en database.

– «Jeg» er det tredje oftest omtalte ordet. Det har vi registrert 31.000 ganger i samtalene, sier Johannessen til tv2.no.

På samme måte som i rettsreferatet er ordet «det» det hyppigst brukte.

Les også: Ingen flere unnskyldninger fra Breivik

Varierer språket

Breivik er blitt beskrevet som følelsesløs under rettssaken. Det har også blitt trukket fram at han ofte bruker prosentangivelser når han angir sannsynlighet. Det gjør også nordmenn flest.

– Det er ikke uvanlig at vi bruker ordet «prosent». Vi bruker det som en cirkaangivelse, sier Kjeldsen.

– Både i det han har sagt og skrevet, har han brukt et veldig instrumentalt språk, et språk som uttrykker lite empati. Å snakke om prosenter er jo nettopp et instrumentalt språk, sier Kjeldsen.

Professoren mener dessuten at den terrortiltalte 33-åringen ikke holder seg til en stil.

– Noe er redegjørende, forelesende og historisk. Andre deler er et byråkratisk, teknokratisk språk. Det er typisk når en uttaler seg uten emosjoner, det er et passivt dehumaniseringsspråk, sier Kjeldsen.

Professoren mener Breivik har valgt uvanlige ord, i forhold til situasjonen han bruker ordene.

– Mye av språkbruken han benytter er vanlig og passende i andre situasjoner og sammenhenger enn dem han bruker ordene i. I visse byråkratiske tekster er følelsesløst språk helt vanlig og passende for oppgaven ordene skal utføre, men når Breivik snakker slik om andre mennesker virker det både unormalt og upassende, sier han.

Logisk språk

Breivik har flere ganger inntatt en belærende eller forklarende tone i rettssaken. Under forklaringen sa Breivik 898 ganger «altså», «derfor» 132 ganger og «fordi» 253 ganger.

– Språkbruken er ganske rasjonell. Når han sier «altså», er det fordi det er noe logisk som følger av noe annet logisk han har sagt.

Breivik har også tidvis slått inn på en mer propagandisk språkbruk.

– Selv der han forsøker å vekke følelsene, forekommer det en distanse til det han sier. Skal du vekke folks følelser, så vil du normalt fylle på med mer beskrivende ord, sier Kjeldsen.

Les også: Aktor fikk ros av Breivik

Vanlig sammensetning

I den første rapporten fra de sakkyndige, kom det fram at Breivik hadde konstruert egne ord.

– Alle vi som vet noe om norsk språk, vet at vi alle lager nye ord hele tiden, sier Janne Bondi Johannessen.

– Det er et av kjennetegnene for nordgermansk grammatikk. «Rosetog» er et eksempel, på andre språk ville man sagt det med preposisjon, som «toget av roser».

– Det er helt spesielt for nederlandsk, tysk og de nordiske språkene.

Et annet sammensatt ord som har kommet de senere årene er «askefast».

Les også: Breivik om rosetoget: – Typisk norsk reaksjon

Farget av handlingene

Ifølge rettsreferatet fra NTB har Breivik under sin forklaring nevnt kompendiet sitt 190 ganger, nasjonaliser 114 ganger, al-Qaida 49 ganger, Europa 145 ganger og Norge 175 ganger.

Ordet «pompøs» i ulike varianter 58 ganger. Dette ordet ble ikke brukt en eneste gang i løpet av den 150 halvtimessamtalene forskere tok opp blant Oslo-beboere i 2006.

413 ganger har Breivik snakket om vi, oss, vår og våre.

– Bruken av «vi» er heller ikke uvanlig, heller ikke umiddelbart hos Breivik, men hvis han snakker om et «vi» som reelt ikke finnes, ja så blir det jo uvanlig.

– «Vi» er et av de sterkeste ordene som finnes, for det skaper samhold, sier Kjeldsen og utdyper at men med å skape et «vi», skaper en også et «de» som ikke er inkludert i «vi»-et.

– Uten «vi hvite» i Sør-Afrika, var det ingen «de sorte». Vi bruker det også inkluderende, som «alle vi som gikk i rosetog» og «alle vi norske», sier Kjeldsen

Under sin forklaring som varte i nærmere 30 timer, brukte Breivik nærmere 7500 ulike ord. Hvordan de oppfattes er imidlertid påvirket av mer enn ordenes objektive betydning.

– Vi vet hele tiden hva han har gjort, og tenker på hva han sier med bakgrunn i dette.