KORRUPSJON: Advokat Arvid Sjødin hevder Oslo politiet kan ha krevd penger for informasjon i 22. juli saken.  (Foto: Meek, Tore/NTB scanpix)
KORRUPSJON: Advokat Arvid Sjødin hevder Oslo politiet kan ha krevd penger for informasjon i 22. juli saken. (Foto: Meek, Tore/NTB scanpix)

Les Breiviks egne tanker om massakren på Utøya

– Jeg tenkte: «Ønsker jeg virkelig å overleve dette? Jeg kommer til å bli Norges mest forhatte menneske. Hver eneste dag vil være et mareritt.»

Fredag ettermiddag fortsatte Breivik sin forklaring om hva som skjedde terrordøgnet. Han startet med det som skjedde etter at han hadde parkert varebilen på landsiden ved Utøya.

– Kan du fortelle med dine egne ord hva som skjedde på Utøya denne ettermiddagen? spurte aktor Inga Bejer Engh.

– Jeg vil anbefale alle som ikke trenger å høre på om ikke å høre på. Det blir veldig grusomme skildringer. Du ønsker å høre alt? spør terroristen i rettssal 250.

– Jeg ønsker å høre alt, bekreftet Engh.

Forkledd som politi

Da Breivik kom ned til ferjeleiet ventet han på at båten skulle komme tilbake til land. Han parkerte ute av syne, og skiftet utstyret.

Fem på fem kjører han ned til ferjeleiet, og parkerer. Han ser to personer komme mot seg, og bestemmer seg for å møte dem slik at de ikke skal se hva han har i bilen.

– Jeg fortalte dem at jeg var fra PST, og at jeg måtte over på Utøya for å informere om det som har skjedd i Oslo.

Følg TV 2s dekning i Live-senteret

Forberedt på kamp

Breivik var bekymret for om de trodde på ham. Han fortalte at han trodde det skulle være fire væpnede politimenn på ferjeleiet.

– Jeg var forberedt på å kjempe mot de fire politimennene eller dø i forsøket, sier Breivik.

Båten blir kalt opp, og Breivik får hjelp til å bære en kasse om bord i båten. Han får beskjed om å tildekke riflen han har med, og gjør dette med en sort plastpose.

På vei over til Utøya snakker han med kapteinen og Monica Bøsei. Han spurte blant annet om sikkerhetsopplegget, og om politimannen som var der var bevæpnet.

Når de ankommer Utøya ser Breivik at politimannen Trond Berntsen kommer gående mot brygga.

– Jeg ser at han er en profesjonell voldsutøver, og ser på ham som den største trusselen i forhold til aksjonen.

Breivik snakker lenge med Berntsen. Han blir spurt om hvor han er fra, og mener etter hvert at politimannen begynner å fatte mistanke.

– Nå skjer det noe, tenkte jeg, sa Breivik.

Ba de samle vaktlaget foran hovedbygget

Han får til slutt overtalt politimannen til at de skal samle vaktlaget foran hovedbygget, og at han skal briefe alle der om hva som har skjedd i Oslo.

– Politimannen og Monica går opp foran meg, og jeg tenker at det er nå eller aldri, sier Breivik.

– Enten må jeg la meg pågripe, eller så må jeg gjennomføre planen.

Kroppen hans skal ha strittet imot, og han beskriver det som at hundre stemmer i hodet hans sa at ikke skulle gjøre det. Men han trekker etter hvert pistolen og sikter mot hodet til politimannen.

– Det virket som om det øyeblikket tok et år. Jeg husker at da jeg løftet opp våpenet, må jeg ha brukt så lang tid, forklarte terroristen.

– Monica sa du må ikke peke den mot ham. Hodet hans var vendt mot huset. Han kunne avvæpnet meg hvis han hadde snudd seg.

Så trekker han av. Monica snur seg og begynner å løpe, og Breivik skyter henne også.

Folk ved huset begynner å skrike, og Breivik skyter en vaktmann som løper bort fra ham. Breivik beskriver detaljert de tre første drapene.

– Da havnet jeg i denne sjokktilstanden. Jeg husker ikke så veldig mye av det som skjedde på Utøya, jeg husker totalt ti minutter, sa Breivik.

Han forklarte at planen var å "nøytralisere" de som kjørte fergen MS Thorbjørn, men det fikk han seg ikke til å gjøre fordi han anså dem som sivilister.

Breivik regnet med at han hadde en halv time på seg før Delta (politiets beredskapstropp) ville ankomme med Thorbjørn og drepe ham.

Gikk videre til kafébygget

Ved kafébygget var det samlet mange mennesker som ikke forsto hva som foregikk, forklarte Breivik. Han gikk rolig mot dem og stilte et spørsmål for å forvirre.

– Jeg sa: hva er det som foregår? En sa: Du skjøt ham du skjøt ham!

Da hevet Breivik riflen og skjøt noen skudd mot et vindu hvor det hadde samlet seg en del folk. Det oppsto totalt kaos, og folk løp i alle retninger.

Breivik bestemte seg for å gå inn i kafébygget og henrette så mange som mulig.

Breivik sier han ikke husker noe fra det første rommet han entret (Lillesalen). I Storesalen husker han mer og beskriver hvordan han dreper ungdommene som var samlet der.

Han forteller hvor han skjøt dem og bruker også begrepet «oppfølgingsskudd». 13 personer ble drept i kafébygget.

Renate Tårnes gjemte seg på toalettet i kafébygget og ringte politiet mens terroristen var i naborommet:

Renates nødsamtale med politiet ble avspilt i retten

Mangler minner

Han har ingen flere minner før han kommer ut ved teltplassen. Da står det en person som ser ut som han ikke skjønner hva som skjer 15 meter fra ham, mens det står en stor gruppe mennesker 50 meter lenger bort.

Han skyter først personen som står i nærheten, før han bytter våpen til riflen og skyter mot gruppen lenger borte.

– De begynner å skrike, og flykter vekk i alle retninger.

Han treffer flere, og skyter deretter oppfølgingsskudd for å være sikker på at de dør.

Les også: Slik gjennomførte Breivik bombeangrepet

– Jeg er i sjokktilstand, og klarer ikke ta inn over meg hva jeg gjør, sier Breivik.

Han forteller at han hadde bestemt seg for å bruke psykologiske våpen for å skremme. Han vurderte først et stort hakekors på brystet, men droppet dette.

– Folk hadde fått helt panikk hvis de hadde sett det, men det ville sendt helt feil signaler hvis jeg omkom der ute.

Han roper i stedet «Dere skal dø i dag, marxister» for å skape mer frykt.

På Kjærlighetsstien ser han en gruppe på ti personer som stopper opp og legger seg ned i frykt.

– Jeg går bort og skyter alle i hodet, sier Breivik.

Les Breiviks forklaringer ord for ord

Skulle ha hakekors på brystet

Etter hvert mister Breivik fullstendig kontrollen på hvor mange han har skutt.

– Det er så vidt jeg klarer å fungere. Jeg går sørover langs øya, men husker ikke at jeg møter noen.

Han merker at han har gått feil vei av det han planla.

Underveis i forklaringen bemerker Breivik at han hele tiden ser etter noen som kan angripe ham.

– Hvis noen hadde forsøkt å angripe meg hadde de nok klart å avvæpne meg, sier Breivik.

Tør ikke gå inn i Skolebygningen

Han møter en person, og beveger seg rolig mot ham. Personen blir stående og se på Breivik, men begynner plutselig å rope til en jente som befinner seg til venstre for Breivik.

– Jeg løfter våpenet og skyter ham i hodet. Deretter skyter jeg henne i kroppen to ganger.

Breivik går mot skolebygningen, men tar ikke sjansen på å gå inn i huset.

– Jeg tenker at det er personer inni denne bygningen, og at jeg bør skyte opp døren.

Han er for redd for å bli angrepet av dem som befinner seg inne i huset, og skyter i stedet to ganger mot bygningen før han går videre.

Fant ikke lighteren

Fra Skolestuen fortsatte han mot Hovedhuset. I kassen med utstyr hadde han to dunker diesel som han hadde tenkt å bruke til å tenne på husene med for å tvinge ut de som skjulte seg der. Å sparke inn dørene anså han som en uakseptabel risiko.

Han fant imidlertid ikke lighteren, og forklarer at han i ettertid har funnet ut at diesel er vanskelig å antenne.

– Så det var en tabbe, men jeg hadde uansett forlagt lighteren, forklarte han.

Ved Hovedhuset forteller han også hvordan han brukte røykgranatene han hadde med seg. Dette virket ikke som han hadde tenkt, men han tenkte at røyken uansett hindret skarpskyttere i å skyte ham.

Skjøt mot båter

På dette tidspunktet hørte han mye leven fra bryggeområdet og gikk ned dit. Der skjøt først mot noen personer og så mot båten Reiulf pluss to andre båter.

– Hensikten er å drepe de som er inni. Sikter mot vannkanten slik at jeg skal treffe de som ligger nede i båten, sa Breivik om skytingen mot Reiulf.

Breivik forklarte at han gikk mot kafébygget igjen og gikk inn i kiosken for å finne en lighter. Der lå det en mobiltelefon på gulvet.

– Jeg tenker at nå har jeg egentlig fullført opdraget mitt. Jeg har sikkert skremt hundrevis av folk på vannet, så da er det ikke vits i at jeg fortsetter.

Ble ikke oppringt

Når han ringer politiets nødtelefon, er det opptatt, men til slutt får han kontakt. Han ber operatøren om å bli ringt opp av personen han spør etter, som er operasjonsleder for Delta-styrken.

Etter dette var han veldig usikker på hva han skulle gjøre videre.

– Jeg tenkte at siden de ikke ringer opp, vil de ikke la meg kapitulere, så da kan jeg like godt fortsette helt til jeg blir drept.

Det er kjent at telefonen han ringte fra, ikke hadde sim-kort. Det var bare mulig å bruke den til utgående samtaler til nødnummer. Dermed var det ikke mulig for politiet å ringe tilbake.

HØR SAMTALEN: Breivik fortsatte skytingen etter denne telefonen fra Utøya

Breivik går da nordover fra kafébygget mot Bolsjevika. Han ser fire til fem personer fra avstand, og skyter mot dem.

– Jeg tror jeg dreper to personer og skader to andre.

– Har ingen minner

Han fortsetter til Nordspissen, og ser to eller tre personer som han tror han går bort og skyter.

– Jeg har ingen minner fra Bolsjevika, jeg kan kun erindre at jeg var der.

Han har bestemt seg på forhånd om å aldri følge den vestlige ruten, da dette er innenfor skyteområdet til Deltas skarpskytter.

– Da vil jeg bli skutt i hodet. Jeg må gå alle andre steder enn østsiden.

Han går da østover mot pumpehuset. Han husker lite, men trodde det var en utedo. Breivik ser noen personer som ser veldig forvirret ut.

– Har dere sett terroristen, sa jeg? For å forvirre dem sånn at de ikke løp. De så skeptiske ut. Så sa jeg: «Dere må komme hit, det er en båt som skal evakuere dere».

Noen er skeptiske, andre beveget seg mot ham. Han hever våpenet og skyter den nærmeste personen i hodet.

Breivik skyter alle i nærheten av Pumpehuset. Han mener det var 10-15 personer.

– Jeg skjøt mot alle der, siktet på hodet. Jeg skjøt mange der.

– Spilte døde

Han skjøt mot flere som løp, men så at det ikke var flere å skyte.

– Da snudde jeg meg og tok et oppfølgingsskudd på de som hadde blitt skutt. Der lå det ti personer i en klynge.

Ved Kafébygget hadde Breivik sett seks eller syv personer som spilte døde.

– Derfor tok jeg oppfølgingsskudd på alle etter det.

– Helt grusomt

Han hadde skutt så mange at det var trangt å komme forbi Pumpehuset.

– Jeg husker jeg måtte gå mellom dem jeg hadde skutt og jeg så veldig nøye hva jeg hadde gjort. Jeg syntes det var helt grusomt.

Han gikk opp til stien, og tenkte at det er ingen som har ringt. Derfor prøvde han å ringe politiet igjen. Etter hvert kom han gjennom på nytt.

Breivik spurte igjen etter operasjonsleder for Delta for å overgi seg.

– Få tak i riktig person og be ham ringe meg, sa han.

– Kan det være Gro?

– Så gikk jeg mot vestspissen, og det var en klippe, naturlig fluktsted. Før jeg kom på Utøya tenkte jeg at nå skal jeg dra til steder der jeg ville gjemt meg, for der er det andre.

Han så over skrenten på folk som prøvde å gjemme seg. Han hadde så mye utstyr at han ikke kunne klatre ned. I stedet tok han riflen og skjøt med sikte fra toppen av klippen.

Fire personer som ikke hadde klart å gjemme seg ordentlig ble ifølge Breivik skutt.

– En stor gruppe hadde begynt å svømme derfra, men en person sto ved vannet. Jeg tenkte kan det være Gro Harlem Brundtland?

Han skjøt personen, og så han falt sammen i vannet. Han skjøt også to skudd mot en gul båt, som han trodde var en redningsbåt, for å skremme den vekk.

– Skal jeg skyte meg selv må jeg gjøre det nå

Han gikk nedover igjen, og kom til kjærlighetsstien. Der så han alle han hadde skutt tidligere.

– Like etter hører jeg et helikopter som kommer susende. Jeg tenkte dette er politihelikopteret med snikskytter som kommer til å drepe meg.

Da mente han at politiet var på øya, og at det var like før han ble drept.

– Jeg tenkte: «Ønsker jeg virkelig å overleve dette? Jeg kommer til å bli Norges mest forhatte menneske, hver eneste dag vil være et mareritt. Skal jeg skyte meg selv, må jeg gjøre det nå. Jeg får ikke en sjanse igjen», forteller Breivik at han tenkte.

Breivik sier han tenkte på manifestet. Han var forpliktet til å kjempe, men kan la seg pågripe og kjempe fra fengselet.

– Da får jeg heller overleve og stå for aksjonen.

– Oppdraget er over, og jeg kommer ikke til å skyte mot politiet for de er ikke fiende.

– Han kan umulig være seksten år

Han prøvde å gå under tretoppene for ikke å bli skutt. Nå nærmet han seg sydspissen.

Breivik ser at det er fire eller fem personer der. Han skyter disse personene i hodet. Han skyter også mot en gruppe som svømmer mot land.

– Det er en liten gutt som står der og hylgråter. Han er paralysert. Han ser veldig liten og stusselig ut, og kan umulig være seksten år, så jeg sier greit, det kommer til å gå bra, slapp helt av.

Han snur seg og går nordover.

Pågripelsen

Øst for skolestua ser han en gruppe på seks personer og forstår at det er Delta (beredskapstroppen).

– Idet jeg ser dem, tenker jeg: «Greit. Da kaster jeg fra meg riflen.» Jeg bestemmer meg for ikke å angripe, for det er ikke det som er objektivet.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

PÅGREPET: Dette bildet tok Politiet like etter at Anders Behring Breivik var pågrepet på Utøya. (Foto: Politiet)
PÅGREPET: Dette bildet tok Politiet like etter at Anders Behring Breivik var pågrepet på Utøya. (Foto: Politiet)

Han forteller at han kastet fra seg riflen og gikk ti meter. Noen ropte at han skulle legge seg ned på bakken, en annen ropte at han skulle legge seg ned på knærne.

– Jeg var ikke redd. Jeg tenkte «hva skal jeg gjøre nå» og svarte arrogant: «Skal jeg legge meg på bakken eller knærne?» Jeg tenkte hvis jeg kverulerer mer, får jeg et skudd i hodet og gikk ned på knærne og bakken.

Politimennene spurte om han hadde eksplosiver på seg. Breivik svarte at han kun hadde ammunisjon.

Politiet spurte hvor de andre var. Breivik svarte at han var alene.

– De trodde ikke på meg og begynte å lete mens jeg ble sikret av en person.

Tenkte på tv-serie

Den tiltalte antar at ha ble liggende i 30-40 minutter før han ble ført mot Hovedhuset.

– Jeg tenkte dette er som i serien The Shield. De kommer til å gjøre hva de kan for å få informasjon. Jeg sa hvis dere skal henrette meg, kan dere like gjerne gjøre det i første etasje, men de sa at de ikke ville henrette meg. Vi gikk opp i andre etasje startet avhør varte kanskje fem timer.

Etter dette slutter Breivik sin beretning og det blir stille i rettssal 250.

Aktor Engh spør om han har noe å tilføye.

– Jeg tror jeg har sagt det meste nå.