julianne grovehagen (Foto: Privat/Jorunn Berland)
julianne grovehagen (Foto: Privat/Jorunn Berland)

Julianne (23) er den mystiske gavegiveren

Småbarnsmoren ville hedre bestevenninnen som ble drept på Utøya. Nå kan hun ha startet en trend.

22. juli mistet 18 år gamle Synne Røyneland livet på Utøya.

Da rettssaken mot massemorderen Anders Behring Breivik startet mandag, var det mange som gruet seg. For Synnes bestevenninne Julianne Grovehagen (23) ble det en søvnløs natt søndag.

– En impuls ut av det blå

Plutselig fikk hun en innskytelse, midt på natten.

– Jeg ville gjøre noe positivt. Jeg følte meg hjelpesløs og måtte gjøre ett eller annet, forteller Julianne til tv2.no.

Hun sto opp fra sengen og gikk i gang med å lage fire små pakker, med ulike ting i - et armbånd, en button, et smykke med fjær og røkelse. Sammen med gavene la hun et lite brev:

«Hei vakre fremmede. Her har du en liten gave. Om den ikke passer deg, kan du gi det til en venn. Ville bare gjøre noe koselig for noen, nå i en dyster periode med rettssaken og sorg. Klem Julianne.»

jorunn berland (Foto: Åserud, Lise/SCANPIX)

Farsott på Facebook

De fire pakkene la hun fra seg på flere offentlige plasser i Oslo. Én pakke på Blindern, én på Saga kino, én på Nationalteateret og én på t-banen. Den siste pakken ble funnet av Jorunn Berland.

– En ung kvinne med barnevogn satt like overfor meg. Hun reiste seg for å gå av på et t-banestopp og da så jeg at det lå noe igjen på setet hennes. Ingen andre gjorde noe, så jeg løp etter henne med esken. Da jeg spurte om hun hadde mistet den, snudde hun seg med et vanvittig stort smil. «Nei, jeg har lagt den der» forklarte hun før hun gikk ut døren og forsvant, fortalte Berland til tv2.no tidligere tirsdag.

Les også: Denne mystiske gaven lyste opp en mørk dag for Jorunn

Senere på kvelden la Berland et bilde av gaven og brevet ut på Facebook. I løpet av bare en time ble bildet delt 300 ganger og siden har flere tusen delt det spesielle budskapet videre.

– Bildet ble fanget opp av vennene mine og de mistenkte straks at det var meg. Det er kanskje litt typisk meg å gjøre sånt, sier Julianne.

Sammen med ektemannen fulgte hun med hvordan bildet ble spredt til hele landet.

– Vi visste ikke at det skulle bli så stort. Jeg var helt skjelven i hele går. Og nå har jeg hørt at minst 20 andre vil gjøre det samme. Kanskje jeg har startet en greie. Det var jo aldri meningen, det var mer enn jeg kunne drømt om.

Planlegger flere gaver

Politiet i Oslo forstår godt Juliannes giverglede, men ber samtidig andre som vil følge hennes eksempel om å tenke seg om.

– Vi har stor forståelse for at sorg og savn kan ta mange retninger, men på generelt grunnlag er det viktig å huske på at dersom man legger en pakke på et offentlig sted, kan den få en utilsiktet virkning. Man må derfor tenke på hvordan den er merket og hvor man plasserer den, sier kommunikasjonsrådgiver i Oslo politidistrikt, Sølvi Glendrange.

Men Julianne har uansett planlagt flere gaver.

– Det ligger ting utover hele stuebordet som jeg tenkte å lage nye gaver av. Men nå mangler jeg ting å pakke dem inn i, sier hun og ler.

brev fra julianne (Foto: Jorunn Berland)

Glede på en mørk dag

For Berland ble funnet av gaven en sterk opplevelse.

– Jeg ble helt satt ut. Jeg så på den flere ganger og var litt i villrede over hva jeg nettopp hadde opplevd. Det var jo utrolig flott å gjøre noe sånt. Dette førte til at gaven tok all min oppmerksomhet i går, slik at jeg ikke tenkte så mye på rettssaken. Det var veldig godt, sier Berland.

At den mystiske gaven hennes skapte slik glede og forundring, gjør Julianne svært glad.

– Jeg ville at finnerne skulle få en god følelse. At de skal vite at det er folk som bryr seg, selv om de ikke kjenner hverandre, sier hun.

Armbåndet Berland fant, kjøpte Julianne på Fretex for mange år siden. Det ligger nå pent i esken sin. Berland har ikke tatt det i bruk ennå, men har ingen planer om å la det ligge og samle støv.

– Selvsagt skal jeg bruke det. Det har blitt en verdisak for meg. Uansett hvor stygt det hadde vært, så ville jeg aldri gitt det videre til noen. Men det var et fint armbånd, det må jeg bare få sagt, sier hun og smiler.