SISTE BILDE: 10. mars 2011 i stemorens leilighet. Etter terroraksjonen slettet hun bildet, men TV 2 har fått rekonstruert dataene. (Foto: Privat/TV2)
SISTE BILDE: 10. mars 2011 i stemorens leilighet. Etter terroraksjonen slettet hun bildet, men TV 2 har fått rekonstruert dataene. (Foto: Privat/TV2)

Stemorens siste bilde av Breivik

Hun har kjent Anders Behring Breivik siden han var fire år gammel og møtte ham for siste gang i mars i fjor, da hun tok dette bildet.

Av ASBJØRN OLSEN og JENS CHR. NØRVE

Den 22. juli satt hun alene i sin egen stue og fulgte nyhetssendingene på tv da hun fikk beskjed om at stesønnen var massedrapsmann.

Møttes i 1983

Stemoren – som vi kaller henne i dette intervjuet – traff Anders for første gang sommeren 1983 etter at hun hadde giftet seg med Anders sin far, Jens Breivik. De to jobbet i Utenriksdepartementet og skulle flytte til Paris hvor Jens Breivik var utstasjonert ved den norske ambassaden.

Før avreise til Frankrike traff hun fire år gamle Anders. De to fikk umiddelbart god kontakt.

GODE VENNER: Anders (4) på fanget til stemoren sin. Her er de på hyttetur i Telemark. (Foto: Privat/TV2)

– Jeg har bare positive ting å si om Anders. I de årene jeg bodde i Paris med Jens Breivik kom han ofte på besøk. Han likte seg hos oss og gledet seg alltid til å møte sin far, selv om det var mest meg han var sammen med. Han var aldri vanskelig, bare en beskjeden, snill og søt liten gutt.

LES OGSÅ: Breivik vil ha mulla Krekar som vitne

Ferierte sammen

Stemoren holdt kontakten med Anders også etter at hun ble skilt.

– Jeg har nok vært en sånn «hyggelig stemor» som har kommet hjem fra utlandet og tatt meg litt av ham, og jeg tok han også med på ferie. Han var sammen med min familie og ble godt mottatt også der. Så vi er jo alle like forundret over det som har skjedd, sier stemoren.

LES OGSÅ:
Slik skal Breivik holdes innesperret resten av livet
Lippestad mener regjeringen snikinnfører livstidsstraff

Savnet en far

Stemoren forteller at det såre punktet i livet til Anders var savnet etter en far.

– Jeg vil nødig snakke negativt om noen, men Jens var fraværende. Dette er jo ingen hemmelighet siden han selv har fortalt om dette i flere tv-innslag. Men Anders var bitter på at han ikke fikk kontakt med Jens, for han forsøkte virkelig. Samtidig er det viktig å få sagt at det er mange skilsmissebarn som mister kontakten med far eller mor, og klarer seg fint, så dette er jo ingen forklaring på det som har skjedd.

Stemoren har ingen minner om at Anders var spesielt voldsom av seg som barn.

– Jeg kan ikke huske at han var spesielt opptatt av lekevåpen og slike ting når han var liten gutt. Men han var veldig kontaktsøkende, det merket jeg.

POSERER: Anders Behring Breivik har ligget i hardtrening og poserer når stemoren tar bilde. Ifølge psykiaterne er han paranoid schizofren på dette tidspunktet. Det er 135 dager til terroraksjonen. (Foto: Privat/TV2)

Tyvlånte en scooter

Tidlig i tenårene ble Anders en del av et taggermiljø i Oslo.

– Han ble litt «tøff» midt i tenårene. Det så jeg. Og han fortalte meg om taggingen.

– Viste han deg det han hadde tagget?

– Nei, han bare fortalte det. Han mente det var kunst.

Da Anders var 14 år var ekteskapet mellom stemoren og Jens Breivik over. Likevel tok hun han med på ferie til Kypros.

– På Kypros leide vi en scooter, og jeg sa at den måtte han ikke kjøre alene. Men han «tyvlånte» den og da ble jeg veldig sint på han. Taggingen og den ulovlige mopedkjøringen er det eneste jeg kommer på av negative erfaringer med Anders.

Fikk sjokk 22. juli

I likhet med resten av Norges befolkning fulgte stemoren med på nyhetssendingene den 22. juli. I løpet av kvelden ble det kjent at det var en nordmann som var pågrepet på Utøya, men ikke hvem det var.

– Jeg hadde hatt gjester tidligere på kvelden. Vi snakket om Utøya og vi hørte at det var en nordmann som var tatt. Så tok jeg farvel med gjestene og gikk og la meg. Senere på natta sto jeg opp for å se hvordan det hadde gått. Når jeg slo på fjernsynet så var det et portrett av Anders som fylte hele tv-ruta. Så kom nyheten om at nærmere 100 ungdommer var skutt, sier stemoren.

Hun forteller at hun gikk i sjokk og ble tatt hånd om av sin familie. I flere uker var jeg helt satt ut både fysisk og psykisk.

– Fortsatt er jeg sterkt preget av det som har skjedd og tar ofte til tårene. Dette var en gutt jeg har kjent siden han var fire år. Hadde jeg gjort noe galt? Kunne jeg gjort noe fra eller til? Jeg hadde jo hatt han såpass nært innpå meg.

LES OGSÅ: Se de siste bildene fra bombekrateret

Møtte hverandre i mars

I dag har hun slått seg til ro med hun ikke har hatt noen mulighet til å avverge det som har skjedd. Selv om de hadde hyppig kontakt fra Anders var fire år og utover i tenårene var det mindre kontakt de siste årene.

ULOVLIG: På Kypros tyvlåner Anders (14) en moped. - Dette er den eneste gangen jeg var sint på ham, sier stemoren. (Foto: Privat/TV2)

Etter å ha bodd mange år i utlandet flyttet stemoren hjem til Norge i 2008. Siden har hun bare møtt Anders tre eller fire ganger.

Siste gang var 10. mars i fjor – 135 dager før terroraksjonen. Møtet står omtalt i det såkalte manifestet til Anders Behring Breivik.

Stemoren forstår at det er behov for å få frem informasjon om mannen som har 77 liv på samvittigheten, skadet enda flere og knuste regjeringskvartalet. Men hvorfor stesønnen endte opp som massedrapsmann er fortsatt et mysterium for henne.

Den eneste forklaringen hun kan finne er at han er blitt psykisk syk, men uten at hun eller andre har merket noe.

LES OGSÅ: Politiet i PR-knipe betalte 1,2 mill. uten å få råd

Siste møte – siste bilde

Da hun møtte Anders i mars i fjor så hun ingen tegn til sykdom.

– Det er skremmende å tenke på at jeg aldri har opplevd han som syk eller «gal». Men jeg er verken psykolog eller psykiater så han kan jo ha vært syk uten at jeg merket det.

Rettspsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim har i sin rettspsykiatriske erklæring konkludert med at han våren 2011 var paranoid schizofren.

Møtet den 10. mars var avtalt god tid i forveien og da Anders dukket opp hadde han på seg en Lacoste-genser. I manifestet har han forklart at Lacoste «gjør det mulig å opptre som en velutdannet europeer av konservativ karakter»:

– Jeg tok to bilder av han fordi jeg synes han var elegant, sier stemoren.

Men etter 22. juli slettet hun bildene fra det digitale kameraet.

– Jeg orket ikke å ha dem der siden bildene var så ferske.

TV 2 har likevel fått lov til å rekonstruere bildene ved hjelp av ekspertise hos datafirmaet Ibas. På det ene bilde sitter Breivik i sofaen til stemoren. Han poserer, men den skarpe ettermiddagssolen gjør at han – nesten symbolsk – flytter seg inn i skyggen.

Snakket om «boken»

På bilde nummer to når ikke lyset frem til han. Foran seg har han en tipakning Marlboro Light. På dette tidspunktet er terrorplanleggingen i full gang, men han bor fortsatt hjemme hos sin mor på Skøyen.

Det er enda noen uker til han flytter inn på gården på Rena i Østerdalen.

– Vi pratet bare om hyggelige ting i lett tone. Slik vi alltid pleide å gjøre. Han nevnte ikke noe om at han skulle flytte på landet. De siste gangene vi var sammen var han veldig opptatt av denne boken som han skrev på. Og i mars spurte jeg hvor langt han var kommet med manuskriptet og da svarte han at han nå nærmet seg slutten. Så fortalte han om sine engelske kontakter og om et forlag i London som skulle publisere den.

LES OGSÅ: – PST varslet regjeringen om nedprioritering av høyreekstreme

Ville ikke diskutere ideologi

Stemoren har bare lest noen sitater i manifestet som er skrevet på engelsk.

– Han har alltid vært flink språkmessig og var ikke gammel når han begynte å snakke engelsk. Han hadde ikke så mye å fare med verken yrkes- og utdannelsesmessig, men var oppvakt likevel. Det sto et sted at han hadde besøkt sin stemor i Shanghai hvor jeg jobbet i fire år. Men jeg har aldri møtt han i Shanghai. Og så sto det at han hadde besøkt Kypros også. Det skulle ikke forundre meg om han viser til ferien vår. Han vil nok gjerne gjøre seg større enn han er.

Den 10. mars da Anders besøkte stemoren ville han gjerne diskutere innholdet i boken.

– Men jeg var ikke interessert i å gå i en dialog med ham om muslimer i Norge og hvordan muslimene skulle overta Europa. Så det styrte jeg unna.

– Men det jeg husker best er at han fortalte at han nå hadde gitt opp å få kontakt med sin far (Jens Breivik, red.anm). Og så sa han – og det syns jeg var sårt å høre: «En dag skal Jens bli stolt av meg». Det husker jeg så tydelig han sa.

Stemoren setter på pris på å få være anonym selv om venner og kolleger kjenner hennes historie. Hun har i vinter forlatt Norge for å få en pause fra terrorsaken. Men i april må hun møte Anders igjen i rettssalen.