PRIORITERINGSDEBATT: Bjørn Inge Larsen tar til ordet for å prioritere mellom unge og gamle samt å ha et intervall på hva som er akseptabelt å betale for livsforlengende behandling. (Foto: TV 2)
PRIORITERINGSDEBATT: Bjørn Inge Larsen tar til ordet for å prioritere mellom unge og gamle samt å ha et intervall på hva som er akseptabelt å betale for livsforlengende behandling. (Foto: TV 2)

Vil prioritere unge pasienter fremfor de eldste

Unge mennesker med alvorlige sykdommer bør prioriteres av helsevesenet. Det mener helsedirektøren, som vil ha slutt på livsforlengende behandling av de eldste pasientene.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Vi må forstå at det er en naturlig slutt på livet, sier helsedirektør Bjørn Inge Larsen til TV 2.

Føflekkreft med spredning

Denne uken har TV 2 fortalt om Matias Brenna Wilberg (20) og Lars Martin Teigen (27). De unge mennene har føflekkreft med spredning til henholdsvis lunger og hjerne. Lars Martin fikk beskjed om at han hadde uker igjen å leve, da han fikk en ny medisin gjennom en studie ved Haukeland Universitetssykehus.

– Hadde jeg ikke fått den medisinen ville jeg vært død i dag, sa Lars Martin Teigen til TV 2 i intervjuet.

Les også: Testmedisin reddet livet til kreftsyke Lars Martin (27)

20 år gamle Matias har ikke vært like heldig. Han har kreft i lungene, og får ikke medisinen – som er den første i historien som gir forlenget levetid til pasienter med uhelbredelig føflekkreft.

Medisinen heter Ipilimumab og er i bruk i Danmark. Men i Norge er den ikke tatt i bruk fordi den er for kostbar. For en mann på 80 kilo koster én behandling 850.000 kroner. Den høye prisen gjør at medisinen ikke blir tatt i bruk i Norge uten at ekstra finansiering er avklart.

REDDET I SISTE LITEN: Lars Martin Teigen fikk beskjed om at han kun hadde uker igjen å leve. En ny kreftmedisin som var under utprøving stoppet utviklingen av kreftsvulster i hjernen hans. (Foto: Robert Reinlund/TV 2)

– Det er grusomt at det skal gå penger når det handler om å leve et normalt liv og spesielt når det står mellom liv og død, sier Matias Wilberg til TV 2.

Les også: Mathias (20) får ikke medisinen som kan forlenge livet hans

Skal avgjøre om utgiften skal prioriteres

Det er Nasjonalt råd for prioritering og kvalitet i helse- og omsorgsvesenet som i april skal avgjøre om staten skal finansiere bruk av medisinen. Rådets leder er direktør Bjørn Inge Larsen i Helsedirektoratet. På en pressekonferanse torsdag etterlyste han en debatt rundt hvilke prioriteringer norsk helsetjeneste skal ha.

Les også: Effektiv kreftmedisin brukes ikke i Norge

Larsen mener det er bedre å innstille ressursene mot alvorlig sykdom enn å bruke avansert medisin, tid og krefter på å holde de svært gamle pasientene i live.

Han mener politikerne må velge hvilke grupper og områder som skal prioriteres i helsetjenesten når vi særlig får en aldrende befolkning.

DØDSSYK: Matias Wilberg har uhelbredelig føflekkreft med spredning. Men den kostbare medisinen han trenger blir ikke finansiert av norsk helsevesen. (Foto: Magnus Nøkland/TV 2)

Debatt rundt prioriteringer

Helsedirektøren etterlyser en debatt om spørsmålet rundt hvem som skal prioriteres ned.

– Det er ofte relativt lett å snakke om hvilke pasientgrupper vi skal prioritere opp. Det vi forsøker å bidra til er at behandling som har liten effekt og som er veldig kostbar ikke tas i bruk i helsetjenesten og at vi konsentrerer ressursene om de områdene hvor pasientene har en alvorlig sykdom og hvor behandlingen har god nytte og kostnadene er rimelige, sier Larsen.

– Jeg tror det er viktig at folk forstår at selv om vi har en veldig god helsetjeneste i Norge er det også grenser innenfor helsetjenesten. De kan føle seg trygge på at de får riktig og god behandling, men ikke alt som er teknisk mulig vil bli gjort, sier han.

Håndtering av livets siste fase

Ifølge Larsen bruker norsk helsevesen mest penger på operasjoner på slitte hofter og ledd. Han tar til orde for en større forståelse av at et liv naturlig tar slutt, og at helsetjenesten konsentrere seg om annet enn livsforlengende tiltak.

– I hovedsak er det riktig å bruke masse ressurser på eldre, for de eldste har de største behovene. Det jeg tror vi skal stille spørsmål ved er hvordan vi håndterer den situasjonen når gamle mennesker helt klart er kommet til livets siste fase, sier Larsen.

– Hva skal vi da konsentrere oss om? Til en viss grad er det fortsatt slik at helsevesenet driver avansert medisin og forsøker å oppnå livsforlengelse, selv om livet ganske klart har kommet mot en avslutning. Da tror jeg det er bedre både for pasienten og familien at vi avslutter jakten på det lengre livet og går over til å konsentrere oss om å lindre, sikre verdighet og ha gode samtaler med pasienten og pårørende, sier Bjørn Inge Larsen.