En flokk brakksvaler flyr over sumpene i Okavango-deltaet i Botswana i februar. Det er her også norske låvesvaler tilbringer vinteren. Spettmeisen holder seg i Norge hele året. (Foto: Ronald Toppe / Creative Commons)
En flokk brakksvaler flyr over sumpene i Okavango-deltaet i Botswana i februar. Det er her også norske låvesvaler tilbringer vinteren. Spettmeisen holder seg i Norge hele året. (Foto: Ronald Toppe / Creative Commons)

Hvorfor drar ikke alle fugler sørover om vinteren?

Trost og sisik, gjøk og stær stikker til sol og varme når vinteren kommer. Hvorfor drar ikke meiser, spurv og dompap sin vei?
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Når grågåsen flyr sørover i store og uryddige V-er vet vi at høsten er kommet. Gåseflokkene tilbringer vinteren i Spania, akkurat som mange norske pensjonister.

Linerle og gjøk drar til Nord-Afrika, låvesvalene til Sør-Afrika, mens rødnebbternene flyr halve kloden rundt, helt til Antarktis.

Meisene, spurv, og dompap blir. Liker de vinteren?

Våren

Selv gråmåsen synes det blir for kaldt i Norge om vinteren, og mange trekker sørover i Europa. (Foto: Ronald Toppe)
Nei, de fuglene som blir her om vinteren er ikke spesielt glade i snø og kulde.

De sliter med å finne seg mat og vann. Sist vinter var beinkald i Danmark, og en fjerdedel av de danske småfuglene frøs i hjel, ifølge forskning.dk.

Det er ikke vinteren som gjør at fuglene blir, det er våren. Fuglene som ikke trekker sørover er først i køen når de beste hekkeplassene skal velges.

Farlig

Varmen i Spania er deilig, men turen er ikke uten risiko.

Sterk vind kan blåse fuglene ut over Atlanterhavet. Rovfugler er på jakt etter dem, og mange arter trekker derfor bare om natten. Heller ikke det er trygt, flaggermus ved Middelhavet er spesialister på å snappe småfugler i luften.

– Det er masse ulemper med å forlate skogen, sier zoologiprofessor Jon Fjeldså til forskning.dk. Der er de kjent, og vet hvor det er mat å finne.

Om vinteren spiser kjøttmeisen frø, om sommeren står insekter øverst på menyen. (Foto: Elisabeth Jacobsen)
De småfuglene som overvintrer tilpasser seg raskt miljøet, og oppholder seg der det er mest mat å finne. I hagene våre for eksempel.

Fugler som mates gjennom vinteren stiller sterkt når våren kommer. De er gode og runde, og legger egg tidligere enn fugler som ikke har brukt fuglebrettet.

Men når våren kommer må du slutte matingen.

Les: Ikke mat småfuglene

Forandres

Livet på fuglebrettet forandrer fuglene.

Munk har fått navnet sitt av den brune hetten den har på hodet, og trekker til Spania om vinteren.

Munk, fotografert ved Mølen i Vestfold. (Foto: Arnstein Rønning)
Vingene er lange og smale, godt tilpasset den lange flyturen sørover. Nebbet er kraftig, slik at de klarer å spise oliven, bær og frukt.

På 60-tallet en gang bommet en gruppe munker på retningen. De hadde tilbrakt sommeren i Tyskland, og skulle til Spania, men havnet i England i stedet.

– De overlevde helt tilfeldig, forteller Martin Schaefer til videnskap.dk.

Reisen var ikke så langt at fuglene var utslitte da de landet, og det var mat å finne på fuglebrettene.

Ungene til fuglene som bommet på kursen har den samme genetiske defekten, og finner heller ikke veien til Spania. Nå overvintrer rundt ti prosent av de sørtyske munkene i England.

Martin Schaefer har forsket på dem, og funnet ut at vinteren i England har forandret fuglene.

Etter 30 generasjoner er de spisse vingene blitt rundere, noe som gjør at fuglene kan svinge krappere. Nebbene er blitt lengre og smalere, bedre tilpasset den maten de finner på de engelske fuglebrettene.

Er trekkfuglene begynt å komme tilbake hos deg? Fortell oss på facebooksiden til storm.no!