Utbruddet ble klassifisert som X5, noe som er uvanlig kraftig. (Foto: NASA / SDO)
Utbruddet ble klassifisert som X5, noe som er uvanlig kraftig. (Foto: NASA / SDO)

Giganteksplosjon på solen onsdag

Utbruddet er det kraftigeste på lenge, og bombarderte jorden med røntgenstråling.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Solflekk nummer 1429 dukket frem på solskiven søndag. Mandag morgen var det et kraftig utbrudd i den, klassifisert til kategori X1.

Siden har det vært flere store utbrudd i den.

Les: En hel serie av utbrudd på solen

Flekken er i kanten av solen, og utbruddene er foreløpig ikke rettet mot jorden. De treffer Merkur og Venus.

Det skal vi være glade for, natt til onsdag var det en giganteksplosjon i solflekken.

SISTE: Kraftig nordlys nå

Kategori X5

På tre dager har solflekken hatt to X-kategori utbrudd. (Foto: NOAA)
Eksplosjonen skjedde klokken 1.28 i natt, og ble klassifisert til X5. Det er det kraftigste utbruddet på lenge.

Utbruddene klassifiseres i kategoriene C1-9, M1-9, og X1-9. Alt over M1 er kraftige utbrudd, og utbruddet i natt skapte problemer.

– Det ble sendt ut store mengder røntgenstråling som bombarderte atmosfæren, forteller solforsker Pål Brekke ved Norsk Romsenter. Radiokommunikasjonen ble forstyrret, og navigasjonssystemer som Lorang ble unøyaktige.

De røde områdene fikk mest røntgenstråling etter eksplosjonen. (Foto: NOAA)
Amerikanske NOAA skriver at problemene er størst rundt 55 grader nordlig bredde, og advarer mot spenningsvariasjoer i kraftnettet.

Siden utbruddet skjedde da det var natt hos oss slapp vi unna.

– Det var motsatt side av jorden som fikk problemene, sier Brekke.

Les: Frykter solstormer skal slå ut strømnettet

Sky av gass

Den aktive solflekken 1429 er oppe til venstre. Den flytter seg stadig lenger inn på solskiven, og nye utbrudd rettes mer og mer mot jorden. (Foto: NASA / SDO)
I tillegg til strålingen ble det slynget ut en sky av gass, men forskerne er usikre på om den vil treffe jorden.

– Foreløpig er konklusjonen at den "kanskje" vil treffe jorden, sier Brekke. Da vil vi kunne oppleve kraftigere nordlys enn vanlig og kanskje også langt sør i landet.

Følg med på nordlysvarselet, det finner du her!

Stråling

Magnetfeltet i solflekkene er ustabilt, og det fører til en slags kortslutning og store eksplosjoner.

– I en slik eksplosjon frigjøre energi tilsvarende flere milliarder megatonn TNT, forteller Brekke.

Truls Tiller tok dette bildet på toppen av Finnvikdalen i Troms mandag. All aktiviteten på solen vil gi mer flott nordlys denne uken, forhåpentligvis også i Sør-Norge. (Foto: Truls Tiller)
Gassen varmes opp til 20 millioner grader, og sender ut store mengder røntgenstråling og uv-lys. Strålingen går med lysets hastighet, og treffer oss etter knappe åtte og et halvt minutt,

– Heldigvis stoppes den farlige strålingen av atmosfæren, sier Brekke. Men den skaper store problemer for satellitter og radiokommunikasjonen.

Det sendes også ut en skur av protoner, og en sky av ladde partikler. Protonskyen når oss etter noen timer, mens partiklene bruker et døgn eller to på å nå frem.

Det er partikkelskyen som fanges opp av jordens magnetfelt, og gir oss nordlys.

Les også: Slik tar du gode nordlysbilder