Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I disse dager er Lillebjørn Nilsen aktuell med «Postkort fra Lillebjørn», en musikkteaterforestilling som tar utgangspunkt i en 15 år gammel gutts ferd gjennom Oslos gater. Det vil bli gjenhør med mange av Nilsens mest kjente viser, men denne gangen er det artister som Elisabeth Carew og Unni Wilhelmsen som skal fremfører sangene hans.

Forestillingen er med andre ord ikke helt ulik konseptet for TV2-programmet «Hver gang vi møtes». Det har Nilsen også lagt merke til, etter å ha sett programmet der syv av Norges mest kjente vokalister fremfører hverandres sanger.

Morsomt

– Programmet er fantastisk morsomt, og min forestilling er mye av det samme. Elisabeth Carew, som er mye yngre enn meg, synger mine sanger. Unni Wilhelmsen finner også sin måte å synge mine sanger på, så det faktisk akkurat det samme, sier han til «God Kveld Norge» .

Han synes det er positivt at «Hver gang vi møtes» er blitt så populært.

– Det gleder meg at det programmet er blitt så godt mottatt, fordi denne forestillingen er en eneste stor fest, hvor alle skal synge mine sanger, smiler han.

Gamle sanger finnes ikke

Han blir litt mer betenkt når han skal svare på hva han synes om at gamle sanger blir børstet støvet av og introdusert for en ny generasjon.

– Det er vanskelig for meg å bruket ordet "gammel" om sanger, fordi jeg har jo stått på scenen og spilt «Sommerfuggel i vinterland» tusen ganger med Gitarkameratene, og den blir like ny hver eneste kveld foran publikum. Det blir jo levende, og så lenge ting kan fremføres levende, så blir det ikke mosegrodd, mener visesangveteranen.

Men han er skjønt enig i at det er fint at andre artister tilfører velbrukte låter noe nytt.

– Det er bra for musikken at andre tar tak i den. Jazzmusikere har holdt på med det bestandig, grepet tak i standardlåter og fremført dem på nye måter hver kveld, påpeker NIlsen.

Han vil ikke utelukke at han kan komme til å dukke opp i «Hver gang vi møtes», hvis det skal spilles inn en ny sesong.

– Ja, kanskje det. Jeg tror ikke mitt store talent er å synge andres låter, men vi får se, smiler han.