Han kjøpte sin første bilforretning for 30.000 kroner
Harald Olsen har jobbet med bil i 60 år - og gir seg ikke med det.
– Det har vært ei helt utrolig utvikling. Jeg startet som bilmekaniker på Grong i 1952. Da var det igjen en T-Ford i daglig drift i området, og da den var innom på service fikk jeg en sjanse til å prøvekjøre den. Det var en opplevelse. Nå nylig prøvekjørte jeg en elbil. Forskjellen er så stor at den kan ikke beskrives, sier bilveteranen Harald Olsen fra Høylandet i Nord-Trøndelag til namdalsavisa.no
Spiren til et 60 år langt liv med bil som jobb og hobby startet under militærtjenesten.
Fire måneders "utdanning"
– Jeg fikk tilbud om et firemåneders kurs på reparasjon av militære biler. Det gikk mest på store lastebiler.
Og det var tilstrekkelig utdannelse den gang til å gå inn i en jobb som fullbefaren bilmekaniker.
– Bilene var så enkle at det klarte seg godt. Var plugger, stifter og forgasser i orden, så fungerte det meste, sier han.
Dessuten var utdanning på militære biler midt i blinken i etterkrigstida.
Mange militærbiler
– Mange gårdbrukere kjøpte gamle militærbiler den gangen, og det var utrolig mange av dem på vegene.
Oljeskift og service var den gang som nå den hyppigste grunnen til at biler kom inn til verkstedet.
– Så langt tilbake var det oljeskift for hver 750 kilometer. Det betydde mange runder innom verkstedet i året for dem som kjørte mye.
Og da var det ikke bare å tappe av oljen og fylle på ny.
Sluttet å skru
– Det var ikke lufting på motorene den gang, og det samlet seg mye vann og andre uhumskheter i motoren som måtte renskes ut. Jeg husker når vi tok av toppdeksel var det ikke uvanlig det var fylt med svineri. Det skjer aldri på en moderne bil.
Nå er utfordringa at alle biler bruker spesialolje.
– Nesten alle bilmerker bruker sin egen olje. Det er blitt et virvar av oljetyper å forholde seg til, sier han.
– Dagens biler har blitt veldig avansert. Jeg har sluttet å skru på nye biler. Jeg kan det rett og slett ikke. Det har blitt så mye datastyring at man må stadig vekk ha opplæring på nye systemer. Jeg har ikke fulgt med på den utviklinga, sier han.
Mercedes-museet
Han tror det forandringa er til det bedre.
– Bilene er bedre i dag enn de var for noen år siden. Det er det ingen tvil om. Men det har blitt slutt på hobbymekanikeren. Nesten alt må gjøres på verksted med en moderne bil.
Selv etter 60 år er bilinteressen der fortsatt.
– Nå i år var jeg i Tyskland på Mercedes-museet. De har tatt vare på alt mulig fra 100 år med bilproduksjon. Der kunne jeg gått rundt i mange dager, sier Harald og blir oppglødd i stemmen.
– Det hang racerbiler bortover veggene, og selve museet var på fem etasjer. Det er utrolig mye bilhistorie i det huset.
Måtte låne penger
Etter å ha jobbet et lite år i Grong, kom Harald Olsen flyttende til Høylandet. Da som landbruksmekaniker.
Så fikk han tilbud om å kjøpe Høylandet Auto og Sykkelverksted for 30.000 kroner i 1958.
– Jeg fikk tilbud om lån i Forretningsbanken i Namsos, men ville gjerne høre om det var mulig å låne pengene lokalt på Høylandet for vi hadde to privatbanker her på den tida.
Vel inne hos banksjefen la han fram ærendet sitt. Bak skivepulten ble det helt stille. Lenge.
– Da ymtet jeg om at jeg hadde fått lånetilbud fra Forretningsbanken, og da lyste banksjefen opp og sa: «Da synes jeg du skal ta det tilbudet».
Skiftet motor julekvelden
For et lån til en ungdom som ikke hadde annet vise for seg enn pågangsmot satt langt inne i privatbanken.
– I ettertid kan jeg vel si at det kanskje var ei fornuftig holdning banksjefen hadde.
Men i hendene til Harald Olsen har de opprinnelige 30.000 kronene han betalte blitt til en stor bedrift med avdelinger i Namsos, Rørvik og Brønnøysund i tillegg til hovedkontoret på Høylandet.
Undervegs har det vært mye jobb og mange lange dager.
– Det har vært mange arbeidsdager på elleve og tolv timer. Men det har ingen vondt av. Verst var det nok likevel da jeg skiftet motor på en bil på julekvelden. Det var kanskje å ta i litt for mye, ler den spreke 80-åringen.