Verdens breer smelter raskt, mest i nord og sør. Bildet er tatt  inne i Blåisen på Finse, en av de norske breene som er på raskt retrett.  (Foto: Ronald Toppe / NASA/JPL-Caltech/University of Colorado)
Verdens breer smelter raskt, mest i nord og sør. Bildet er tatt inne i Blåisen på Finse, en av de norske breene som er på raskt retrett. (Foto: Ronald Toppe / NASA/JPL-Caltech/University of Colorado)

Hvert år forsvinner det 340.000.000.000.000 kilo is

Verdens isbreer er på slankekur, for første gang vet vi nøyaktig hvor mye is som smelter.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Isbreene på kloden krymper. Hvert eneste år forsvinner det 134 milliarder tonn med is.

Da er ikke isen som dekker Grønland og Antarktis tatt med. Legges dette til snakker vi om over 340 milliarder tonn.

En halvmeter

340.000.000.000.000 kilo per år er enormt mye vann.

– Det som er blitt borte mellom 2003 og 2010 er nok til å legge hele USA under 46 cm med vann, sier professor John Wahr til World Weather Post.

Endring i isdekke per år i perioden 2003-2010, målt med GRACE. Grønland og Antarktis er ikke tatt med. (Foto: NASA/JPL-Caltech/University of Colorado)
Holder vi isen på Grønland og i Antarktis utenfor, er det breene på øyene mellom Grønland og Canada, i Alaska, på Island, Svalbard og Novaja Semlja, og i Chile som har krympet mest mellom 2003 og 2010.

Breene nord i Norge, og i deler av Himalaya og Kina har lagt på seg litt.

Les: Briksdalsbreen har brukket i to

Gravitasjon

Hittil har forskerne beregnet hvor mye is det er i isbreene gjennom å ta målinger av noen hundre breer. Resultatene er så brukt til å anslå hvordan det står til på alle de rundt 200.000 breene verden over.

De to GRACE satellittene. (Foto: NASA)
De nye beregningene er gjort med de to GRACE-satellittene. De er et samarbeid mellom USA og Tyskland, og registrerer endringene i gravitasjonen.

Tyngdekraften er ikke jevn over hele kloden, et tykt islag eller høye fjell gjør at den øker ørlite. Der gravitasjonen øker trekkes satellittene litt mer mot jorden, og øker farten. Minker gravitasjonen, senkes farten.

Satellittene fyker rundt jorden 16 ganger i døgnet, den ene 217 kilometer foran den andre. Avstanden mellom satellittene måles helt nøyaktig, og når den første øker eller minker farten kan endringer i avstanden så små som en 1 mikrometer oppdages; en hundredel av bredden på et hår.

Satellittene har passert over de samme områdene, og registrert hvordan isdekket har påvirket gravitasjonen

Mindre

GRACE-satellittene ble skutt opp i 2002, og undersøkelsene startet året etter. Issmeltingen har hevet havoverflaten med 1,5 millimeter per år, 1,2 centimeter totalt mellom 2003 og 2010.

Blåisen på Finse har smeltet kraftig tilbake. I 1964 nådde breen helt til varden. (Foto: Ronald Toppe)
– Da er ikke heving av havnivået på grunn av at vannet utvider seg når det blir varmere tatt med, sier Wahl.

Undersøkelsene viste at breene i fjellområdene i Himalaya og Asia hadde krympet mye mindre enn tidligere antatt. Bare 3,6 milliarder tonn har forsvant årlig, ikke opp mot 45 milliarder tonn, slik de mest pessimistiske beregningene viste.

– En forklaring er at undersøkelsene ble gjort på breen lavt nede, der det var lett å nå frem til dem, sier Wahr. Og så brukt som anslag for breer høyt oppe i fjellene.

Resultatene bekrefter at den globale oppvarmingen har vært størst i polområdene.

Les også: Se verden bli varmere