Barn og unge finner ofte en vei utenom foreldrenes overvåkning, sier Stian Lindebøl, i Medietilsynet. (Foto: Colourbox)
Barn og unge finner ofte en vei utenom foreldrenes overvåkning, sier Stian Lindebøl, i Medietilsynet. (Foto: Colourbox)

Barna unngår foreldrenes overvåking på nett

Digital overvåking av barn kan gi en falsk trygghet, mener Stian Lindebøl i Medietilsynet.

– Vi vet at mer enn 4 av 10 foreldre opplever digital barneoppdragelse som vanskeligere enn annen oppdragelse, sier Stian Lindbøl, leder for Medietilsynets Trygg bruk-senter.

Han er med på å arrangere Safer Internet Day, hvor barns internettbruk og foreldrenes kontroll over denne, settes i fokus.

– Vi forstår at mange foreldre ønsker å overvåke barnas nett- og telefonbruk, men det er svært viktig å tenke over at dette kan gi en falsk trygghet, sier Lindebøl.

Les også: Hatsider på nett forfører norske barn

Hindrer ikke mobbing

Det har stadig blitt vanligere å innstallere ulike filtere og sporingssystemer på barnas datamaskiner og telefoner, men Lindebøl mener mange av disse har en begrenset effekt.

– Mange nettfiltre kan stoppe seksuelt innhold, men får ikke bukt med den største utfordringen vi har på nett, nemlig mobbingen, sier Lindebøl.

Les også: Barn mobbes i barnehagen

Han mener digitale verktøy aldri kan erstatte foreldreansvaret og viktigheten av å gå i dialog med barna.

– Det er en stor fare for alvorlig tillitsbrudd hvis du bruker disse metodene. Hvordan skal du ta opp noe ubehagelig du har funnet ut av etter å ha smuglest barnets tekstmeldinger for eksempel, spør Lindebøl retorisk.

Slik kan du overvåke barna

Det finnes en rekke muligheter for foreldre som vil overvåke barnas nett- og telefonbruk, men barna har også sine metoder for å unngå dem.

GPS-sporing av mobiltelefon:

GPS-programmer kan lastes ned som en «app» på telefonen. De gir svært detaljert informasjon om hvor barnet befinner seg. Man kan se om barnet er i det huset det sier at det er, eller i nabohuset.

På de norske variantene av disse programmene får barna beskjed når foreldrene har sporet dem. Enkelte programmer fra USA og England har ikke denne varslingsfunksjonen.

Barnas motsvar:

En vanlig måte å komme seg unna denne sporingen på er å slå av telefonen, eller å ha tomt batteri.

– GPS-sporing er et stort inngrep i privatlivet, men 56 prosent av foreldrene oppgir at de ønsker en slik mulighet. Vi ser det som et rop om hjelp til oppdragerrollen, sier Lindebøl.

Lese tekstmeldinger:

Mange foreldre leser barnas tekstmeldinger etter at barna har lagt seg. De fleste foreldre er juridiske eiere av barnets mobiltelefon og har dermed mulighet til å lese teksmeldingene på nett, selv om meldingene er slettet fra telefonen.

Les også: Øv deg på følelser, det gir trygge barn

Barnas motsvar:

Det enkleste er å slette meldinger med sensitivt innhold, men fordi meldingene også kan leses på nett, er ikke denne metoden sikker nok. På smarttelefoner kan man sende datameldinger via nettet, og disse meldingene vil ikke bli lagret på serveren slik som vanlige meldinger. De kan derfor ikke spores.

Facebook:

Facebook er ikke bare for ungdom lenger og mye av grunnen til dette kan nok være foreldrenes ønske om å følge med på barnas liv. Særlig de som har små barn oppfordres til å bli venner med barna sine på Facebook, slik at man har en viss kontroll over hvem de har kontakt med og hva slags bilder de legger ut. Facebook har egentlig 13-års aldergrense, men Cecilie på 11 1/2 fikk åpnet Facebook-konto likevel.

Barnas motsvar:

Nå kan man kategorisere bekjentskapene sine på Facebook i ulike grupper som «venner», «familie», «bekjente» og liknende. Disse gruppene har ikke tilgang til hverandres korrespondanse, så ved å legge familiemedlemmer inn som nettopp «familie», vil man kunne fortsette å snakke med vennene sine uten å måtte dele denne informasjonen med foreldrene.

– Overraskende mange barn gir bort passordet sitt til venner. Dermed oppstår det lett såkalte «falske profiler» hvor noen gir seg ut for å være en annen enn den de er, eller man får ting skrevet på siden sin som man ikke har skrevet selv. Foreldrene må snakke med barna om hvor viktig det er å beskytte passordet sitt, sier Lindebøl.

Surfelogger:

I loggen øverst på siden i nettleseren kan du se alle internettsidene som maskinen har vært innom i det siste.

Barnas motsvar:

Det enkleste er å tømme loggen og å fjerne «cookies». Nettleserne har også en «privatfunksjon» som gjør at man ikke kan se i loggen hvor man har vært.

Filter/blokkeringstjenester:

Gir deg muligheten til å begrense hvilke sider barnet kan komme inn på. Se for eksempel KidSurf

Barnas motsvar:

Særlig i tettbygde strøk er det så mange nettverk tilgjengelig at det vil være enkelt å koble seg på et annet nettverk hvis man vil unngå foreldrenes filter.

– Foreldre og barn på nett vil ofte være litt som parter i en krig, hvor den ene parten prøver å være smartere enn den andre. Ofte er det nok barna som ligger lengst fram i den teknologiske forståelsen, sier Lindebøl.

Slett meg

Hvilke muligheter har man hvis man oppdager noe ubehagelig med barnas nett- og telefonbruk? Lindemann mener det viktigste er å gå i dialog med barna.

– Ikke ta affære uten å snakke med barnet først. Som foreldre må du vise omtanke og forståelse for den situasjonen barnet er i, sier han.

Ofte kan ting løse seg med en god prat, men er det mer alvorlige tilfeller anbefaler han å ta kontakt med Slettmeg.no

De vil være behjelpelige med å få slettet bilder, falske Facebookprofiler og krenkende opplysninger på nettet.

Barnas tilgang på digitale verktøy kan virke skremmende på foreldre, men det finnes noen lyspunkt i en kaotisk nettverden.

– Faktisk ser vi en liten nedgang i hvor mange barn og unge som legger ut erotiske bilder av seg selv på nett. Det virker som om bevisstheten rundt problemene med dette har økt hos barna, sier Lindebøl.

Les også: Eldre som ikke bruker internett utestenges fra samfunnet