MILDVÆRET GA NYE SVAR: For første gang har organismer som lager lys i havet blitt funnet så langt nord. (Foto: TV 2 )
MILDVÆRET GA NYE SVAR: For første gang har organismer som lager lys i havet blitt funnet så langt nord. (Foto: TV 2 )

Dette fant forskerne for første gang i nord

Det isfriehavet gir forskerne ny og viktig informasjon om Nordishavet.

Værforholdene i høst og vinter har gjort store deler av havet isfritt. Dermed har de internasjonale forskerne på det nyombygde forskerskipet Helmer Hanssen gjort prøver helt til 82 grader nord.

For første gang registrerte de organismer som produserer lys, såkalt morild så langt nord.

– Det lyset som organismene produserer selv er nødt til å ha en stor betydning for hele systemet, sier Jørgen Berge som er professor i marinbiologi ved Universitetssenteret på Svalbard ved Universitetet i Tromsø.

Ny forskning

Den oppdagelsen gjør at man nå må tenke nytt på hvordan lyset påvirker livet i Nordishavet.

– Nå ser vi at reproduksjon og aktivitet på vinteren ikke har noe med vinteren å gjøre. Det er styrt av andre faktorer. Og det er klart at det vil ha veldig stor betydning av de dyrene spesielt, men også systemet generelt, sier Berge.

Jørgen Berge. (Foto: TV 2 )

Økosystem i vårstemning

Men forskerne fikk flere overraskelser. Fisken har ikke egg og melk som forventet.

– Vi finner ikke antydning til noen bonader, sier Berge.

Selv om det er midtvinters oppfører økosystemet seg som om det er vår.

– Da vi kom nord i Rijpfjorden fant vi et system som ikke var i vinterdvale, men i full vårmodus. Full aktivitet blant en rekke arter som vi da trodde skulle være i dvale, forklarer Berge, som mener vi mangler mye kunnskap om de polare havene på vinteren.

Små, men viktige

Også de mindre artene er interessante for forskerne. Åte er bare noen milimetre lange, men er avgjørende for næringskjeden i havet.

– Det er de viktigste dyrene i Arktis. Alt liv i havet i Arktis lever av fettet til åtene, sier professor Stig Falk-Petersen, ved Universitetet i Tromsø.

Nå jobbes det med å finne ut hvordan også mennesker kan få glede av det samme fettet. Men først må flere gåter låses, blant annet hvorfor de fant enorme mengder død åte.

– Vi observerte en betydelig massedød av åte i dypet, som vi ikke helt skjønner hva kommer av. Men sannsynligvis kommer det av at systemet er i vårmodus. De som har overlevd vinteren har beveget seg opp i de øvre lagene og taperne i systemet ligger igjen, sier Berge.

I en tid med fantastisk fiske i Barentshavet og økt olje- og gassaktivitet i nord er det også en spennende fremtid for dem som ønsker å forstå livet i våre nordligste hav.

– Det er sannsynligvis flere hundre, kanskje flere tusen nye arter, sier Stig Falk-Petersen.