Ford Sierra: Tro det eller ei - nå er den veteranbil
Brooms bilekspert syntes den så ut som en halvhevet bolledeig da den kom...
Det var full krise. Faren til bestekompisen min Morten hadde fått ny jobb med firmabil.
Familiens Fiat 2000 var solgt til fordel noe som for oss så ut som en halvhevet bolledeig som hadde ramlet ned fra kjøkkenbenken. Nemlig en splitter ny, hvit Ford Sierra 2,0 L.
Fin å sladde med
Morten og jeg er oppvokst såpass langt ute på landet at det var ganske vanlig med noen hundre meter med privat grusvei der det helt sikkert ikke var politikontroll. Selv om ingen av oss var gamle nok til å ha lappen, konstaterte vi kjapt at Sierraen var fin å sladde med. Men den manglet både lyden og draget fra twin-cam maskinen fra Fiaten – som vi også hadde "testet" ganske grundig.
En kjapp titt under panseret avslørte hvorfor. Det var jo samme motoren som i forgjengeren Taunus! Nærmere undersøkelser ga oss rask svar på at dette i bunn og grunn ikke var annet enn nettopp en Taunus, med annet karosseri og annet interiør. Nedturen ble ikke mindre av det. Det hjalp liksom ikke at bilen hadde mobiltelefon heller ... Det var bare trist.
Designrevolusjon
Når jeg nå 30 år senere titter på bildene, er min første tanke at det er litt underlig at vi tok så på vei. Men fakta er at dette mildt sagt var revolusjonerende og vågal bildesign den gangen. Har var det nymotens, integrerte støtfangere i kunststoff, grillen var lakkert og også den integrert i karosseriet, og ikke minst takbuen og den litt merkelige akterenden som liksom følt utover. Nei – dette var rare greier.
Tenk bare på Volvo 760 eller BMW 5-serie (E28) som kom samme år, for ikke å snakke om forgjengeren Taunus. De var alle utrolig konservative i forhold til Sierra.
Nå i ettertid er det lett å se at Ford var forut for sin tid da de lanserte Sierra. Under skallet var det meste kjent. Som allerede nevnt var det mye Ford Taunus her. Og de holdt – i motsetning til Opel Ascona som også kom med ny modell i 1982 – på bakhjulstrekken.
Treg start
Sierra fikk en litt trå salgsstart. Det var tydeligvis flere enn meg og Morten som syntes denne bilen var en raring. Den ble heller aldri samme suksessen som sin forgjenger Taunus / Cortina. Forståsegpåere mente at det skyldtes at den ikke fantes som 4-dørs sedan. Ford skjønte den tegningen etterhvert, bilen kom også i sedan med MK2 utgaven i 1987.
At vi var vant til biler som var tegnet med linjal og ikke med passer, tror jeg ikke ble ofret en tanke.
Uansett: Sierra-salget tok seg godt opp utover 80-tallet, og å påstå at den ikke ble en suksess, ville være å ta litt for hardt i. Blant annet tok den godt for seg av firmabilmarkedet.
Ford var flinke med variasjonen: Du fikk bilen med en rekke motorer, mye ustyrst, etter hvert både som sedan, kombi og stasjonsvogn og du kunne også få den med firehjulstrekk.
Rånebil
Historien har en merkelig evne til å gjenta seg. På starten av 2000-tallet hadde Sierra (da ofte omdøpt til ”sidræva”) godt fotfeste rånemiljøet, med stort eksosanlegg, wunderbaum, bagasjerommet fylt med basskasse og terninger i frontruta som forhåpentligvis brakte 19 åringen bak rattet lykke (les: dame)
Etter denne perioden ble bilene liksom bare borte, og det kan gå både uker og måneder mellom hver gang man møter en Sierra MK1 i trafikken.
Ford Capri er allerede veteran – les mer her:
Sære versjoner.
En versjon av XR4i med en 2,3-liters turbomotor ble solgt i USA som Merkur XR4Ti. I Sør-Afrika, var det en 3,0-liters V6-versjonen som het XR6. Ikke nok med det – den fantes (bare 250 stk. riktignok) med V8 også. Den het så klart XR8s også den ble laget i Sør-Afrika, for racing-homologering i 1984.
Snubler du over en av disse på din vei, så kjøp den. Dette er ukjente bilskatter og samleobjekter som vil bli mye verdt.
Priser:
Gamle og slitte biler med stort omsorgsbehov får du fra vrakpanten og oppover. For ca. 15 lapper får du grei bruksbil og for 25 000,- en EU-godkjent, nesten rustfri og fin bil med få eiere og god historikk.
For spesielle biler som XR4 og Cosworth gjelder helt andre priser. Dette er allerede samleobjekter og klassikere. Regn med minst 150.000 kroner for en original Cosworth ”vingebil” som er i fin originalstand eller som er pusset opp. For en fin og grei XR4 må du ut med ca. 60 lapper
Les mer om Ford Sierra XR4i her:
Hvorfor:
MK1 utgavene begynner faktisk å bli ganske uvanlige. Hvem kunne tro det for 20 år siden?
Dessuten skal du slite med å finne billigere og mer kurant veteranbil.
Hvorfor ikke:
Det er ikke veldig vanskelig å finne en veteran som er litt kulere eller som gir litt mer "kred" i veteranbilmiljøet.
Les også: Ford Granada V8 – den ukjente Ford-modellen
Bennys sjekkliste:
Kast i bremseskivene var vanlig allerede da bilene var nye, så en litt nøye sjekk av bremser og forstilling er helt klart på sin plass nå, 30 år senere. Registerreimen MÅ byttes hver 60 000 km, for den ryker. Lekkasje fra vannpumpe er vanlig. Høyt oljeforbruk er ikke uvanlig. Slitt kamaksel og vippearmer tyder på at det har vært slurvet med oljeskiftene. Startmotoren både var og er et svakt punkt. Slitte girkasser og slitt kardang er vanlig på biler som har gått et stykke – det har de fleste nå, så sjekk litt nøye.
De første bilene rustet ganske frisk, så en litt nøye kontroll av kanaler, gulv, skjermkanter og nedkant av dører er på sin plass.
Bilene er kurante å skru på og passer derfor godt som hobbybil for de som ikke nødvendigvis er en kløpper med pipesett og skrutrekkere. Deletilgangen er relativt god, og prisene absolutt til å leve med. Unntaket her er Cosworth og XR4-modellene.
Tenk også på at slitte interiør ofte er dyrt / vanskelig å fikse opp. Her kan det også være vrient med enkelte deler.
Visste du at:
– Foruten i Tyskland, England og Belgia ble Sierra også produsert i Argentina Venezuela, Sør-Afrika og New Zealand?
– Den aldri ble samme suksess som Taunus / Cortina?
– 2.700.500 eksemplarer ble produsert mellom 1982 og 1993?
– Herrene bak designet het: Uwe Bahnsen, Robert Lutz og Patrick le Quément
Denne Forden er seks år – men splitter ny:
