ERFARNE FALLSKJERMHOPPERE: Etterretningsoffiseren Bernard Lyng og Bjørn Kjos var begge erfarne fallskjermhoppere. Her fotografert foran et redningshelikopter som de hadde tenkt å hoppe ut fra i 1971. Piloten nektet.
ERFARNE FALLSKJERMHOPPERE: Etterretningsoffiseren Bernard Lyng og Bjørn Kjos var begge erfarne fallskjermhoppere. Her fotografert foran et redningshelikopter som de hadde tenkt å hoppe ut fra i 1971. Piloten nektet.

Da fallskjermjegeren Kjos landet på en damesykkel

Bjørn Kjos tilhørte troppen som utførte hemmelige treningstokt i Nord-Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Av Kjell Persen

Denne uken skrev Norwegian-gründeren Bjørn Kjos norsk luftfartshistorie da han kunngjorde at flyselskapet kjøper 222 nye fly fra Airbus og Boeing.

Forretningsadvokaten Kjos har en fortid som kampflypilot ved 334-skvadronen i Bodø under den kalde krigen, men det er mindre kjent at han var fallskjermjeger før han tok på seg pilotuniformen.

– Jeg visste ikke at han var fallskjermjeger før han ble pilot, sier Arne Qvam, nestleder i Starfighterens venner, til tv2.no.

På 1970-tallet ble havnen i Båtsfjord mye brukt av snurpeflåten.
  De som var til stede under Fiskernes Dag i 1971, fikk se Bjørn Kjos lande
  midt blant publikum etter et fallskjermhopp fra et sivilt fly med flottører.
På 1970-tallet ble havnen i Båtsfjord mye brukt av snurpeflåten. De som var til stede under Fiskernes Dag i 1971, fikk se Bjørn Kjos lande midt blant publikum etter et fallskjermhopp fra et sivilt fly med flottører.

Bedriftslederen som etablerte Norsk luftfartsmuseum i Bodø har nok hørt en og annen historie om Kjos, og ler litt da han blir spurt om Båtsfjord-episoden.

– Ja, den har jeg hørt om, humrer Qvam.

Episoden involverer en tidligere etterretningsoffiser, som senere skulle koordinere hemmelige treningstokt med Fallskjermjegertroppen i Nord-Norge.

Skulle hoppe ut fra hellikopter

I 1971 ble løytnantene Bjørn Kjos og Bernard Lyng utvalgt til å representere Bodø fallskjermklubb til en oppvisning i Båtsfjord i Finnmark.

Lyng mener denne turen kanskje er den mest bemerkelsesverdige oppvisningen i klubbens historie.

Den tidligere fallskjermjegeren reiste med Lyng opp til arrangementet Fiskernes Dag 20. juni, for å vise de lokale fiskerne hvor viktig redningshelikopteret var for kystberedskapen.

Kjos og Lyng mente det var en god idé å kaste seg ut av helikopteret over Båtsfjord.

På turen nordover rakk helikopterpiloten å overbevise Justisdepartementets luftbårne representant: Det å hoppe ut i fallskjerm fra helikopter var ren og skjær galskap.

flynytt (Foto: Faksimile av Flynytt 6/2005.)
flynytt (Foto: Faksimile av Flynytt 6/2005.)
Da redningshelikopteret fra Helikopter Service ankom Båtsfjord, hadde politifullmektigen utstedt et hoppforbud fra helikopter.

Lyng beskriver det som deretter skjedde:

– På havna lå en sivil singel-Otter på flottører forankret. Flygeren, en fargerik og særdeles positiv kar som kunne ta raske sjefsavgjørelser, visste råd, skrev Lyng i Flynytt om episoden han kaller for «operasjon Båtsfjord».

De to tok av sammen med piloten i det sivile flyet, og på vei mot 4000 fots høyde oppdaget Lyng og Kjos at det ikke gikk an å hoppe direkte ut fra flydøren.

De måtte da forberede seg på å klatre ned en nærmere to meter lang stige mens flyet enda steg.

– Kjos satt helt framme i cockpit under oppstigningen, med øynene klistret på høydemåleren. Lyng klamret seg fast ved flyets utgangsdør. UT! Roper plutselig Kjos og kommer styrtende nedover flyets midtgang.

Landet med et brak

Landingen skulle vise seg å bli mindre våt enn det de to erfarne hopperne (65 og 108 hopp med rundkalott) hadde regnet med.

For i det Kjos skal til å lande i Båtsfjord havn, fører et vindkast ham rett inn i publikum.

– Han foretar et praktfullt landingsfall over en gammel damesykkel. Kjos kjører PCen (forkortelse for Para Commander, journ. anm.) medvinds og lander med et brak på moloens ytterste stein, er Lyngs erindringer fra fallskjermstuntet i Båtsfjord.

I KONGENS KLÆR: Norwegian-grunder Bjørn Kjos tjenestegjorde
  i 334-skvadronen på Bodø flystasjon. Dette gruppebildet er trolig tatt
  i 1974. (Foto: Gjengitt med tillatelse)
I KONGENS KLÆR: Norwegian-grunder Bjørn Kjos tjenestegjorde i 334-skvadronen på Bodø flystasjon. Dette gruppebildet er trolig tatt i 1974. (Foto: Gjengitt med tillatelse)

Kjos var i midten av tjueårene da hans nye offisersliv i Bodø tok til, og den kalde krigen ble enda kaldere.

Sovjetunionen rustet opp militært på Kolahalvøya, og da Warszawapakten invaderte Tsjekkoslovakia i 1968, førte dette til at Nato-alliansen forberedte seg på at det verste skulle skje.

En norsk F-104 Starfighter på tokt. (Foto: Luftforsvaret)
En norsk F-104 Starfighter på tokt. (Foto: Luftforsvaret)

Alarmberedskapen i Finnmark 7. juni 1968 etter en sovjetisk styrkedemonstrasjon førte til at Banak flystasjon ble rustet opp for å ta imot luftmobile styrker på kort varsel, og flystasjonen ble styrket med en egen stridsenhet på rundt 1000 mann på Garnisonen i Porsanger.

Regjeringens sikkerhetsutvalg mente det var viktig å vise Sovjetunionen at et mindre angrep kunne føre til storkrig, men samtidig ønsket man ikke å terge opp russerne.

Den såkalte Finnmark-restriksjonen førte til en østlig grenselinje som i praksis betød at Banak og store deler av Finnmark var forbudt område for Nato i fredstid.

Hemmelige treningstokt i Nord-Norge

Fallskjermjegertroppen, som Bjørn Kjos var en del av, er en operativ avdeling i det som i dag er Forsvarets spesialkommando.

Finnmark og Troms var velegnet for elitesoldatene, som trente på hvordan de skulle ta seg inn på fiendtlig territorium hvis Norge ble angrepet.

Lyng, som ble major og sjef for Etterretningsavdelingen ved Bodø Flystasjon, var også taktisk koordinator for hysjoppdragene i Nord-Norge.

Han har beskrevet hvordan svenske og norske fallskjermjegere samarbeidet tidlig på åttitallet, om det han kaller «spesielle» fallskjermoppdrag.

Luftforsvarets Twin Otter ble brukt under de hemmelige treningstoktene
  Fallskjermjegertroppen hadde i Nord-Norge.
Luftforsvarets Twin Otter ble brukt under de hemmelige treningstoktene Fallskjermjegertroppen hadde i Nord-Norge.

Måtte fly lavt

– Mindre enheter av spesialtrenede jegere utstyrt med surstoffmasker, våpen, sambandsutstyr, sprengstoff og proviant, kunne forlate flyet i stor høyde, opp til 10.000 meter. De spesialbygde styrbare vingskjermene kunne åpnes umiddelbart, og med høydevinder opp til 30 m/s kunne vi styre oss mange kilometer bak «fiendens» linjer.

De hemmelige toktene i Nord-Norge ble gjennomført med militære Twin Otter-fly.

– Skulle et spesielt og langvarig rekognoseringsoppdrag foregå over svært øde områder (Finnmarksvidda), og med en liten innsatsstyrke, var det ofte hensiktsmessig å fly taktisk svært lavt inn til målområdet, foreta utsprang i lav høyde i ly av eventuelle fjellvegger, og ha med seg myggolje, samt fallskjermkvalifiserte vakthunder for å ta seg av en effektiv nattevaktstjeneste, skriver Lyng i det svenske bladet Reservofficeren.

2,5 ganger lydens hastighet

Kjos har vært fåmælt om tiden som fallskjermjeger, men snakker gjerne om hvordan det var å være kampflypilot.

FANT IKKE STIKKA: Bjørn Kjos oppdaget at kampflyene har forandret
  seg da han fikk prøve en runde i Joint Strike Fighter-simulatoren.
FANT IKKE STIKKA: Bjørn Kjos oppdaget at kampflyene har forandret seg da han fikk prøve en runde i Joint Strike Fighter-simulatoren.

Han ble jagerflyger på F-5 Freedom Fighter, og har åpent vist sin kjærlighet til F-104 Starfighteren, som ga ham en personlig fartsrekord på 2,5 ganger lydens hastighet.

Se klipp fra da TV 2-reporter Roy-Arne Salater intervjuet Bjørn Kjos i Starfighter-cockpiten øverst i saken!

Birger Larsen, som jobbet ved 334-skvadronen, beskriver Starfighteren som «et missil med plass til piloten».

Det var nødvendig med rask respons, forteller Larsen om de intense årene da beredskapen var høy.

21. mars 1972 var en av dagene de ble satt på prøve. To sovjetiske rekognoseringsfly hadde fløyet inn over Værøy, Røst og Vestvågøy på en nordlig kurs. En soleklar krenkelse av norsk luftterritorium.

Flyene ble avskåret av to Starfightere og vist ut i internasjonalt luftrom. Man antok at dette var et sovjetisk forsøk på å teste de norske radar- og varslingssystemene.

STRAMME KARER: Utsnitt av 334-skvadronens gruppebilde. (Foto:
  Gjengitt med tillatelse fra Starfighterens venner)
STRAMME KARER: Utsnitt av 334-skvadronens gruppebilde. (Foto: Gjengitt med tillatelse fra Starfighterens venner)

– Fløy frem og tilbake til Cuba

Episoden resulterte i en offisiell norsk protest, men det hindret ikke Sovjet. Noe Bjørn Kjos også kom inn på i et intervju med Lørdagsmagasinet i 2004.

– Når du har flydd noen år her oppe, har du gjort noen tusen landingsrunder. Det var under den kalde krigen, russerne fløy frem og tilbake til Cuba med atombombere og vi var oppe på avskjæringer, fortalte Kjos.

Jagerpilotene spilte en viktig rolle for Etterretningstjenesten i etterkant av disse avskjæringstoktene.

Ble debriefet om sovjetiske fly

Lyng, som gjennom år ledet dette arbeidet fra Bodø flystasjon, har beskrevet rutinene pilotene måtte følge.

Først ble de møtt i operasjonsrommet av vakthavende etterretningsoffiser, som debriefet dem om detaljene.

Hva slags fly som ble avskjært, posisjon og høyde, tidspunkt, kurs og andre relevante opplysninger ble notert, og dette ble brukt til å skrive en såkalt Air Defence Mission Report, som ble sendt videre i systemet.

Starfighter-flyene var nærmest daglig på vingene for å avskjære
  sovjetiske fly. (Foto: Luftforsvaret)
Starfighter-flyene var nærmest daglig på vingene for å avskjære sovjetiske fly. (Foto: Luftforsvaret)
Etterretningstjenesten stilte ifølge Lyng disse kravene til en god pilot:

* Han skulle være faglig dyktig som fotograf med håndholdt kamera, og beherske fotografering under forskjellige lysforhold.

* Han skulle ha inngående kjennskap til relevante sovjetiske flytyper, kunne Nato-betegnelsen, og ha god kunnskap om flyets våpensystemer og spesialutstyr.

* Han skulle visuelt raskt kunne identifisere sovjetiske flytyper fra forskjellige vinkler og avstander.

* Han skulle kjenne til flygernes generelle operative nivå, normal flytaktikk, og flyets flyoperative ytelser.

* Han skulle vite hvordan sovjetiske flytyper var tenkt brukt i en eventuell krise- eller krigssituasjon, hvor de var stasjonert, og det totale antall.

* Han skulle ha kjennskap til hvordan angjeldende flytype har operert tidligere i samme område.

Da Bjørn Kjos 30 år senere skulle prøve Joint Strike Fighter-simulatoren med TV 2 tilstede, vitset han med at han ikke husket noen ting av det han hadde lært.

– Ingen stikke. Hvordan flyr man dette flyet, lød det lurt fra piloten som var blitt forretningsmann.

Kilder:

Luftig militært svensk norsk forbrødring under den kalde krigen (Bernard Lyng)

Etterretning som en integrert del av K & V (Bernard Lyng)

Luftmakt i Finnmark – Banak flystasjon i den kalde krigen (Håvard Klevberg)

Starfighterens venner