Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da Nobelkomiteen i oktober 2010 kunngjorde at årets fredspris skulle tildeles den kinesiske demokratiforkjemperen Liu Xiaobo, reagerte kinesiske myndigheter prompte.

Samtalene om en frihandelsavtale ble avsluttet, den årlige menneskerettighetsdialogen stoppet, og på politisk nivå har situasjonen vært frosset med null dialog siden fredsprisutdelingen.

Ifølge Aftenposten kan dette nå få konsekvenser også for Kina.

Jobber for å få innpass

Landet ønsker nemlig å få status som permanent observatør i Arktisk Råd, og har søkt om dette. Dette er et ønske Kina, i likhet med både EU, Japan og Sør-Korea, lenge har jobbet aktivt for å få realisert.

Men Aftenposten erfarer fra en høytstående kilde i diplomatiet at norske myndigheter ikke ønsker å støtte Kinas søknad så lenge kinesiske myndigheter ikke vil snakke med Norge på andre områder.

For at Kina skal kunne få plass, må alle de åtte faste medlemmene i Arktisk Råd være enige.

Les også: Kinesiske rekrutter brukte norske uniformer

Støre snudde

Før fredsprisutdelingen førte til et dårligere forhold mellom Oslo og Beijing, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre at Norge støttet Kinas ønske om permanent plass i rådet.

Norges nye holdning er et tydelig signal til Kina, mener seniorforsker Geir Flikke ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), som har spesialisert seg på nordområdene.

– Dette er jo i realiteten en utestenging. I den forstand er det oppsiktsvekkende, sier han.

Arktisk Råd ble etablert i 1996 og består foruten Norge av Sverige, Danmark, Finland, Island, Canada, USA og Russland. (©NTB)

Les også: Slik feires Dragens år