Så lenge kvikkleire får være i fred er den fast og stabil. Forstyrrer du den blir leiren tyntflytende. (Foto: Norges Geotekniske Institutt)
Så lenge kvikkleire får være i fred er den fast og stabil. Forstyrrer du den blir leiren tyntflytende. (Foto: Norges Geotekniske Institutt)

Derfor er kvikkleire farlig

Uforstyrret er kvikkleire fast og fin som annen leire. Men rører du i leiren blir den til tynn suppe. Her er forklaringen.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da leiren sank ned i havet ble det dannet en korthus-struktur. Saltet fungerte som en "magnet" og holdt flakene sammen (øverst). Da salvannet ble erstattet av ferskvann ble magneten borte, og leiren renner bort dersom den forstyrres. Når vannet er borte ligger leirflakene tett stablet, og leiren er stabil (nederst). (Foto: NGI)
Leire består av ørsmå flak, mindre enn 0,002 mm store. Flakene er så små at de har en liten elektrisk ladning, og akkurat dette er hemmeligheten bak kvikkleire.

Avsatt i havet

I Norge er leire er dannet ved at fjell og stein er brutt i stykker av isbreer, vær og vind. Under istiden ble flakene ført med breelvene langt ut i havet, der de sank ned til bunnen og dannet tykke lag.

Saltvann inneholder negativt ladede klor-ioner. Disse påvirker de positivt ladede leirflakene, og stablet dem sammen slik at strukturen minner om et korthus, med saltvann mellom.

Da isen som dekket Norge forsvant for 9000 år siden, begynte land å heve seg. Store områder med leire som hadde vært havbunn ble etter hvert tørt land.

Skylt bort

Regn har etter hvert skylt ut saltvannet som bandt leirpartiklene sammen. "Magneten" som gjorde korthuset stabilt er altså borte.

Får leiren ligge i ro er alt greit, men dersom den forstyrres kan korhuset rase. Det er så mye vann i slik kvikkleire at det som var fast mark i det ene øyeblikket, blir til en tynn suppe i det neste. Leiren renner avgårde som en elv, og selve raset får mer leire til å bryte sammen.

Se det skje i videoen helt nederst!

Gravearbeid kan være nok til å sette i gang et ras. Det kan også utløses av et kraftig regnvær som får elvene til å grave seg inn i en skråning med kvikkleire.

Kan sikres

Områder med kvikkleire kan sikres. Det kan bores ned stenger med salt, slik at det kommer på plass nye "magneter".

Salting av kvikkleire virker nesten ut som magi, se videoen helt nederst!

Leiren i et lite område kan også røres rundt og gjøres flytende i kontrollerte former. Når vannet har rent bort vil leirflakene ikke lenger ha korthusstruktur, men være tett stablet og leiren helt stabil. Den siste metoden brukes dersom det skal settes ned pæler til veianlegg eller bygninger.

Flere områder på Byneset i Trondheim er utsatt for skredfare på grunn av kvikkleire. Mørk brun er høy faregrad, lysest lav faregrad. (Foto: skrednett.no)
Skal større områder sikres etter et kvikkleireskred må restene av kvikkleire sprenges, slik at den blir kvikk og flyter bort. Etterpå kan området planeres, og bebygges eller sås til.

Trøndelag utsatt

Det finnes omkring 5000 kvadratkilometer med kvikkleire i Norge. Først og fremst i Trøndelag, men også på Østlandet og i Nord-Norge.

Her kan du sjekke om det er kartlagt kvikkleire i ditt distrikt!

I 1893 raste tre kvadratkilometer ut i Verdal, og 116 mennesker ble drept. I 1978 gikk det et stort kvikkleireras i Rissa. En person omkom, 15 gårder og to bolighus ble ødelagt.

Dette siste skredet ble filmet, og tatt med i filmen Norges Geotekniske Institutt har laget om kvikkleire. Filmen ser du nedenfor.