– Jeg skal lage pepperkakekameler, pepperkakemoskè og pepperkakemenn med skjegg, ler muslimske Maryam Trine Skogen.

For fem år siden konverterte norske Maryam Trine til islam. I dag ser hun fram til å feire sin første skikkelige norske jul som muslim, selvom religionen hennes forbyr det.

– Med litt oppfinnsomhet klarer jeg å forene muslimsk skikk og bruk med gamle norske juletradisjoner.

Her er den perfekte deigen til pepperkakehuset

Søndagsskole og Ten Sing

Maryam Trine er helt norsk, hun har norske foreldre og var over gjennomsnittet kristen i sin barndom.

Hun er døpt og konfirmert, og som ung gikk hun på søndagsskole og var med i Ten Sing-kor. Likevel følte hun aldri det helt store for kristendommen.

– Jeg følte ikke at Jesus var «nok» frelse for meg, og jeg følte meg konstant som en synder, forteller hun.

Det kristne gudebildet opplevde hun som patriarkalsk og dømmende. Resultatet ble at hun i flere år fornektet Guds eksistens helt.

Søkte etter mening

Da hun ble ME-sjuk for sju år siden, begynte hun igjen å søke seg mot Gud. Hun brukte mye tid på eksistensielle spørsmål og hun oppsøkte gudstjenester, men følte ikke hun fant Gud i kirken.

– Stemningen der var preget av makt og kontroll satt i system, gamle skrifter og mange pekefingre, sier hun.

Etter å ha satt seg inn i flere religioner fant hun fram til islam.

– Jeg leste Koranen og ble stum. Dette var helt klart en hellig bok, sier hun.

Les også: Nordmenn er lykkeligst i verden

Savnet jula

Da overgangen til islam kom, fulgte det også med en rekke retningslinjer for hva som sømmet seg. Av andre muslimer fikk hun beskjed om at julefeiringen ikke passet inn i hennes nye liv.

– Den første jula satt jeg aleine i leiligheten min og unngikk bevisst å se på TV, høre på radio, eller å snakke med noen. Alt som kunne minne meg på at det var jul, måtte unngås, sier hun.

De neste fire julene hadde hun en stor sorg inne i seg over å ikke kunne delta på familiens tradisjonsrike feiring.

– Det var vanvittig tøft å ikke kunne være med, sier hun.

Samvittighetskvaler

Maryam Trine er en person som går helhjerta opp i det hun driver med. Da hun konverterte tok hun imot religionen med hele seg og jobba hardt for å være en god muslim.

I flere år fikk hun dårlig samvittighet hvis noen sa «god jul» til henne, for hva skulle hun svare? Og alle gavene hun fikk av folk, de føltes som en byrde, fordi hun ikke kunne gjengjelde dem.

– Ett år sendte jeg julekort, men da fikk jeg fryktelig dårlig samvittighet, sier hun.

Hvordan sender du din julehilsen?

Etisk slalåmløype

Og nettopp julefeiringen er noe av det som mange konvertitter opplever som en drakamp mellom familietradisjoner og eget ståsted.

– Familen ønsker jo at man skal komme å feire, men Jesu fødsel, alkohol og svinekjøtt går ikke godt sammen med islam, sier hun.

Islam sier at man skal være god mot familien sin, og særlig mot mor og far. Det regnes som en god gjerning å dra på besøk til familien og å feire høytider sammen, men innholdet i den norske julefeiringa gjør at norske muslimer frarådes å dra hjem til familien sin på julaften.

– Jeg forstår jo at mange familier føler seg støtt. Først bytter man religion. Så kommer man ikke hjem til jul, og hvis man kommer hjem så kan man ikke engang spise maten deres!, sier hun engasjert.

Maryam Trine driver bloggen Islam i Norge og kan fortelle at hun får mange henvendelser fra norske konvertitter som sliter med de samme følelsene.

Julekompromiss

Nå ønsker hun å finne en form som gjør at hun kan ta opp igjen julefeiringen, samtidlig som hun er tro mot religionen sin.

– Jeg vil feire en norsk jul, men uten kristent innhold, sier hun.

Det innebærer at hun ikke kan ha engler, klokker og andre symboler som har en kristen symbolikk.

– Vi skal spise god mat, tenne lys, høre på musikk og ha tid til hverandre i familien, sier hun.

Les også: Hvor mye skal julegaven koste?

Nisseproblem

Nordmenn flest har vel et ganske avslappa forhold til nissen og tenker mest på ham som en hyggelig karakter av ukjent opphav som kommer med pakker én gang i året.

Men nissen setter Maryam Trines tro på en liten prøve.

– Vi er jo ikke glad i bilder og figurer i islam. Ingen skal komme å ta Guds plass. Selv om jeg er litt skeptisk til om nissen er noen reell trussel der, skyter hun inn og ler.

Fritt valg

I motsetning til hva mange tror, hadde hun norsk, ikke-muslimsk kjæreste da hun konverterte.

– Jeg møter mange fordommer der. De fleste tror nok at det er en streng mann som står bak når norske jenter konverterer, sier hun.

Selv om valget var peronslig og fritt, fikk hun sitt møte med patriarkalske holdninger ikke lenge etter at hun konverterte - holdninger hun flyktet fra i kristendommen. I fire år etter at hun konverterte, levde hun et lukket liv i tråd med konservative kjønnsroller.

– Jeg brukte hijab, giftet seg med en imam og gjorde mine plikter i hjemmet. Men jeg var dypt deprimert, sier hun.

Farvel fundamentalisme

Ekteskapet fungerte dårlig, og etter to og et halv år skilte hun seg fra mannen sin. Ikke uten reaksjoner fra det muslimske miljøet.

– De trodde nok at jeg var svak og ikke klarte livet som muslim, men det hadde ingenting med det å gjøre, sier hun.

Og at hun nå skal feire jul som muslim går heller ikke upåaktet hen.

– De fleste rister på hodet og sier at jeg har gått til Satan, men hva sier egentlig Islam om dette? Ja, imamene i Saudi-Arabia ville nok nekte meg å feire jul under enhver omstendighet, men det finnes flere progressive imamer der ute som sier det er helt greit at jeg tar vare på mine norske røtter, sier hun.

Nå har hun tatt av seg hijaben, men hun lever ut grunnverdiene i islam. Hun ber og går i moskeen, men hun kommer ikke utenom at hun har en annen oppvekst enn de fleste muslimer.

– Jeg er muslim av hele mitt hjerte og i alle mine tanker, men jeg kan aldri bli araber, sier hun.  

Les også: Hvilke kaker er de sju slagene?