En så strøken Volvo 164 har du kanskje ikke sett siden 1970 tallet. Nå er denne sjeldenheten til salgs i Drammen   med kun 140.000 kilometer på telleren. Foto: Privat
En så strøken Volvo 164 har du kanskje ikke sett siden 1970 tallet. Nå er denne sjeldenheten til salgs i Drammen med kun 140.000 kilometer på telleren. Foto: Privat

Volvo 164: Er Rogers svenske luksus-glis landets flotteste?

Nå kan du ta over nøklene til den velholdte premiesankeren.

Volvo var etter lanseringen av og den umiddelbare suksessen med 140-serien midt på 60-tallet virkelig i "flyt-sonen", og med rykte på seg for å produsere god kvalitet som det var verdt å betale litt ekstra for lå alt til rette for en satsing også mot det luksuriøse skiktet av markedet. Dermed kom Volvo 164 på markedet som 1969-modell.

Egentlig skulle den kommet tidligere, og vært voldsommere. Volvos norsk-ættede og legendariske sjefsdesigner Jan Wilsgaard sies å ha hatt planer om en luksusbil med V8 under "huven", og på Volvo-manér sikkert også andre elementer av amerikansk inflytelse. Denne ble det dog ikke noe av, og når 164 kom slo man seg til ro med en rekkesekser.

Litt for mye kompromiss

I det hele tatt virket 164 som litt for mye av et kompromiss til at kjøpere av de typiske konkurrentene som BMW E3 og Mercedes sekssylindrede W114 og W108-biler skulle la seg omvende.

Fra frontruten og bakover så bilen ut som en langt simplere Volvo 144, i hvertfall om man ser bort fra luksusbilens ekstra kromlister. Det gjorde utgangspunktet litt utfordrende for den meget kostbare bilen. Foto: Privat
Fra frontruten og bakover så bilen ut som en langt simplere Volvo 144, i hvertfall om man ser bort fra luksusbilens ekstra kromlister. Det gjorde utgangspunktet litt utfordrende for den meget kostbare bilen. Foto: Privat

Her hadde man nemlig forlenget 140-snuten for å få plass til større motor, brukt et avrundet frontdesign som strengt tatt var litt aldrende allerede ved introduksjonen i 1968, og til slutt drysset litt ekstrautstyr over hele kreasjonen. Forlengelsen fungerte, og den så rimelig harmonisk ut. Men folk flest mente 164en skilte seg for lite fra 140-bilene.

Les også: Mercedes W108 var en av konkurrentene

Spesielt mente de det når de fikk se prislappen. Derfor ble heller aldri 164 den kjempesuksessen man hadde håpet på - og salget i høyavgiftsland som Norge ble heller beskjedent.

Nysolgt i Norge

Roger Bakken i Drammen har ett av unntakene. Hans 1973-modell ble solgt ny her i landet, etter hva han har fått opplyst, av en Volvo-forhandler på Hønefoss, og har så langt kun hatt tre meget forsiktige eiere. Og nå har han annonsert etter nummer fire i rekken.

Se annonsen her:

De fleste 164 som omsettes i Norge virker å være av de første årsmodellene, fra 1969 til 1972. Økende pris kan sammen med oljekrisen i 1973 ha ført til at modellen ble enda mindre konkurransedyktig enn tidligere.

Grillen og de runde formene var litt foreldet allerede da bilen kom. I 1973 tettet man igjen nedre del av grill-hullet i frontplata og gjorde støtfangeren rett - det moderniserte inntrykket litt. ATS lettmetallfelger var også et populært tilbehør på den tiden. Foto: Privat
Grillen og de runde formene var litt foreldet allerede da bilen kom. I 1973 tettet man igjen nedre del av grill-hullet i frontplata og gjorde støtfangeren rett - det moderniserte inntrykket litt. ATS lettmetallfelger var også et populært tilbehør på den tiden. Foto: Privat

Nettopp 1973 er manges favoritt. Da hadde bilen fått det nye interiøret, de innsenkede dørhåndtakene og ikke minst de nye baklysene. Dessuten tettet man igjen den nedre delen av grill-hullet i frontplaten og lot støtfangeren være rett, noe som moderniserte inntrykket av fronten ganske betraktelig. Og fremdeles var det et år igjen til de nye kollisjonskravene i USA førte til de grove støtfangerne, som så mange misliker sterkt.

Samme eier i 33 år

- Dette må ha vært en dyr bil i 1973. Vet du noe om historikken på den?

- Ja, den må ha kostet ganske mye, til tross for at det var en standard 164 uten hverken injection, automatgir eller takluke. Jeg er ikke sikker, men mener å ha hørt at den skal ha tilhørt firmaet som solgte den frem til den var to år gammel, i 1975, sier den stolte eieren.

Det er sjelden man ser en slik døråpning på en gammel Volvo. Enda mer uvanlig er det å høre at det kun har vært nødvendig å lakkere for å få den så fin, og ikke sveise rust. Foto: Privat
Det er sjelden man ser en slik døråpning på en gammel Volvo. Enda mer uvanlig er det å høre at det kun har vært nødvendig å lakkere for å få den så fin, og ikke sveise rust. Foto: Privat

Det lyder logisk. I 1975 ble 140-serien avløst av 240-serien, og igjen gjentok man luksusbil-stuntet med å lage en nøkternt oppgradert versjon av folkebilen med mer motor og mer utstyr, og forsiktige utvendige signaldetaljer - denne gang i form av oppstoppergrill og "snutepanser" og bredere baklykter. Nå var motoren en V6, som ikke engang krevde noen forlengelse av fronten.

Da Volvo-forhandleren etter alt å dømme solgte bilen, sto en kar på Kongsberg klar til å slå til. Han tok meget godt vare på den, brukte den sparsomt og oppbevarte den i garasje. Og eierskapet varte helt frem til eieren døde i 2008.

Minner fra ungdommen

- Da kjøpte jeg den av datteren. Jeg hadde en 1974-modell som min første bil, og det var nok nostalgien som gjorde at jeg slo til. Ønsket meg den gangen alltid en med de små støtfangerne, og denne var jo i sjeldent god stand, sier Roger.

Les også: Volvos beste stasjonsvogner - husker du disse?

I dag står telleren på beskjedne 140.000 kilometer, og det stemmer med dokumentasjonen som følger bilen. Han har ikke behøvd å fikse rust noe sted, men har spandert et strøk ny lakk på den, og gått over det lekre skinninteriøret som disse bilene etter hvert fikk som standard.

Airbag var det bare amerikanerne som hadde på den tiden, men Volvo bygget sikkerhet med tradisjonelle metoder da de lanserte nye ratt med diger
Airbag var det bare amerikanerne som hadde på den tiden, men Volvo bygget sikkerhet med tradisjonelle metoder da de lanserte nye ratt med diger

- Men jeg har ikke engang hatt behov for å trekke det om. Skinnet var helt og fint, men hadde gått opp i noen sømmer her og der. Nå er alt slik det skal være, sier Volvo-entusiasten, som til daglig driver bilforretning i Drammen.

To Volvo-treff har han vært på, og beskrivende nok for bilens tilstand ble det premie på begge. Og selv om han har fulgt godt med på 164-bilene i Norge, både på treff og langs veien, har han bare sett et par biler som han mener kan måle seg med denne i tilstand.

Havnet i tidsklemma

- Likevel får jeg ikke tid til å bruke den. For et par år siden satte jeg den inn i bilforretningen til utstilling, og der har den stått siden. Dermed har jeg kommet frem til at det er like greit å la noen ta over som har bedre tid til å bruke den også, sier han.

Skinninteriøret som etterhvert gikk fra tilvalg til standard i 164 var av den fluffy og eksklusivt utseende sorten. Roger har ikke behøvd å trekke om med nytt skinn, men har kunnet reparere løse sømmer i det originale skinnet fra 1973. Foto: Privat
Skinninteriøret som etterhvert gikk fra tilvalg til standard i 164 var av den fluffy og eksklusivt utseende sorten. Roger har ikke behøvd å trekke om med nytt skinn, men har kunnet reparere løse sømmer i det originale skinnet fra 1973. Foto: Privat

For knappe 150.000 kan man dermed sikre seg en sjelden luksusbil i en enda mer sjelden tilstand. En pris som synes høy i forhold til andre 164er som annonseres fra tid til annen - men så kan heller ikke denne bilen sammenlignes med nesten noen andre som finnes i Norge.

Del med Facebook-vennene dine!

- Det har ringt noen, og prisen har ikke skremt dem. Jeg har selv lagt ned mer penger i denne bilen enn det jeg forlanger, og skal man pusse opp en dårlig bil så blir det fort dyrere, sier Bakken, som håper at eier nummer fire vil ha like moro av bilen som han selv har hatt.

Og ta like godt vare på den som eier nummer 2 i sin tid gjorde.

Les også: Se, en 162 - Volvo-coupeen som ikke finnes!