Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Som et av få land i verden følger Norge «det medisinske prinsipp», som sier at dersom gjerningspersonen var psykotisk i tidspunktet for den straffbare handlingen, skal han ikke straffes. De fleste andre land følger «det psykologiske prinsipp», der man må vurdere om den straffbare handlingen var et resultat av en psykotisk sykdom, skriver Vårt Land.

Man behøver altså ikke å gå lenger enn til vårt naboland Sverige for å få et eksempel på det siste.

– Selv om gjerningspersonen anses som psykisk syk i gjerningsøyeblikket, blir vedkommende likevel ansvarliggjort for handlingene, sier Marianne Kristiansson, professor i rettspsykiatri.

Mener det er på tide med debatt

I svensk lovverk opererer man ikke med betegnelsen «tilregnelighet», noe som betyr at hvis man blir dømt til rettspsykiatrisk forvaring i Sverige, så defineres dette som straff og man blir dømt og ansvarliggjort for den straffbare handlingen.

Rettspsykolog Pål Grøndahl ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst mener det svenske systemet ansvarliggjør for mange og sier at noen gjerningsmenn er så alvorlig syke at de ikke kan ta ansvar for sine handlinger.

Likevel mener han det er på tide med en debatt om prinsippene for tilregnelighet.

– Hva kommer det av at Norge, som et av få land i verden, vil argumentere for at det medisinske prinsipp er riktig, spør rettspsykologen.

LES OGSÅ: Tror Breivik kan få bevege seg ute om fem år

Rømmer fra tvungent psykisk helsevern

De siste fem årene har minst fem drapsmenn klart å rømme mens de har vært under tvungent psykisk helsevern. Myndighetene har ingen oversikt over rømningene.

Det viser en kartlegging Aftenposten har foretatt. Disse rømningene kommer på toppen av flere andre rømninger som ikke blir rapportert eller registrert videre.

Blant dem som har å rømme fra det som skal være et rømningssikkert behandlingsopplegg, er mannen som knivstakk tre tilfeldige personer i Brugata i Oslo i 2008. Han har attpåtil klart å rømme flere ganger.

– Dette skjer dessverre med jevne mellomrom. Vi ser på en slik rømning som svært alvorlig, særlig når de er domfelt for drap og annen alvorlig kriminalitet, sier Hanne Kristin Rohde, politiinspektør i Oslo politidistrikt.

LES OGSÅ: – Kan bli vanskelig å få Breivik til å ta medisiner

Har ikke oversikt

Myndighetene har ingen oversikt over hvor mange rømninger det har vært fra tvungent psykisk helsevern, blant annet fordi det ikke finnes en klar definisjon av hva en rømning er.

Medlem av justiskomiteen i Stortinget, André Oktay Dahl (H), er kritisk til at så mange drapsmenn har klart rømme og forutsetter nå at sikkerheten blir bedre, ikke minst med tanke på at terrorsiktede Anders Behring Breivik kan bli dømt til tvungent psykisk helsevern.

(©NTB)