Denne norske spionradaren får Putin og Medvedev til å se rødt
Norsk «golfball» knyttes til USAs rakettskjold.
Sett fra luften ser den ut som en diger golfball plassert på den høyeste fjellkammen på Vardøya i Finnmark, et forblåst punkt med god utsikt mot Fiskerhalvøya i Russland.
Forsvarets etterretningstjeneste har beskrevet «golfballen» som den eneste av sitt slag i verden, men hva er det som gjør den så unik?
Ser over 4000 mil
Spionposten, som blant annet har i oppgave å sørge for radarbilder med høy oppløsning av «utvalgte objekter i rommet», har helt siden den ble oppført i 1999 fått vår nabo i øst til å se rødt.
Den russiske generalen Leonid Ivasjov truet allerede for elleve år siden med at Russland ville «sette i verk tiltak», dersom Norge ikke stenger radaren når Russland har militære øvelser.
Radaranlegget i Vardø drives av norsk personell, men er ifølge det amerikanske forsvaret en del av et verdensomspennende satelittovervåkingsnettverk som leverer data til US Strategic Command.
Ifølge Etterretningstjenesten er Globus II i stand til å se satellitter i geostasjonær bane over 40.000 kilometer fra Vardø, men den brukes også til å overvåke vårt nasjonale interesseområde.
Radaren blir fjernstyrt fra operasjonsbygget som ligger adskilt fra radarbygget, og herfra opereres Globus II 24 timer i døgnet året gjennom.
– I tillegg til å overvåke verdensrommet, vil Globus II-radaren i likhet med Globus I-radaren, utføre innsamling av etterretninger innenfor vårt nasjonale interesseområde.
– E-tjenesten har operert radarer i Vardø siden tidlig på 60-tallet. Disse radarene har gitt vesentlige bidrag til innsikt i og forståelse av aktiviteter, og dermed vurdering av spesielle hendelser, i et område som har stor betydning for våre nasjonale interesser, heter det i Etterretningstjenestens egen beskrivelse som tidligere har vært tilgjengelig på Forsvarets nettsider.
USSTRATCOM driver med overvåking av rommet, men har også ansvar for varsling av og forsvar mot rakettangrep.
Terger russerne
Beliggenheten til Vardø-radaren mener russerne gjør USA og Nato i stand til å følge rakettprøveutskytinger fra øvingsfeltet i Nord-Russland og flere havområder fra orkesterplass.
Russland virker skråsikre på at Globus II-radaren er en del av USAs rakettforsvar, og frykter den kan gi et tidlig varsel til USA om rakettutskytninger og data om prøveskytinger.
Den såkalte ABM-avtalen forbyr både Russland og USA å bygge ut et interkontinentalt rakettforsvar, og et brudd på denne avtalen kan fort få storpolitiske konsekvenser.
– Radaren vil neppe føre til økt gjensidig tillit og stabilitet i nord, het det i protestene som ble kunngjort i det russiske forsvarsdepartementets avis «Røde Stjerne» da radaren ble tatt i bruk.
I 2007 sa ministerråd Alexander Gremitskikh til Dagbladet at de fortsatt hadde spørsmål rundt Vardø-radaren, etter at de flere ganger hadde tatt opp saken med Norge.
Svaret fra norske myndigheter har vært at radaren brukes til etterretningsvirksomhet, men det har samtidig blitt understreket at dette ikke er i strid med noen internasjonale lover eller avtaler.
I 2005 hevdet seniorrådgiver Terje Wahl ved Norsk Romsenter at Vardø-radaren bidro i den amerikanske krigføringen i Irak.
Sandstorm
– Det at både de kommersielle og de militære satelittene fikk operere trygt uten å kollidere med noe, var en viktig forutsetning for operasjoner i Irak, sa Terje Wahl til NRK.
Ifølge Utenriksdepartementet ble satelittdataene bare brukt til å produsere sandstormmeldinger.
Politisk sett har den offisielle holdningen til Vardø-radaren og et rakettskjold vært klar, både fra Bondevik-regjeringen og Stoltenberg-regjeringen.
Tidligere underdirektør i Forsvarets etterretningstjeneste Einar Hanssen mente imidlertid at Etterretningstjenesten hadde ført den militære og politiske ledelsen i Norge bak lyset.
– Sannheten er nok at amerikanerne fant en ny begrunnelse for å utplassere radaren i Vardø, nemlig at den kan samle data til USAs rakettforsvar, sa Hanssen.
I 2000 nektet daværende forsvarsminister Eldbjørg Løwer for at radaren inngikk i det amerikanske rakettforsvaret, og i Soria Moria-erklæringen var det et eget punkt der det amerikanske rakettskjoldet ble avvist med formuleringen «Regjeringen vil at Norge skal arbeide for å skrinlegge dagens planer for rakettforsvar».
Rødgrønt dobbeltspill
Men januar i år avdekket Aftenposten at den rødgrønne regjeringen i flere år har drevet dobbeltspill om rakettforsvaret.
Mens USA la et knallhardt press på Norge, forsikret Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i et møte med USAs Nato-ambassadør høsten 2008 ifølge referatene at den rødgrønne regjeringens skepsis i hovedsak skyldtes innenrikspolitiske forhold i Norge.
– Rakettforsvaret ville ikke bli så omstridt etter at USA hadde inngått avtaler med Tsjekkia og Polen, skal nåværende forsvarsminister Espen Barth Eide ha uttalt ifølge ambassadedokumentet.
Året etter gikk imidlertid den tsjekkiske statsministeren ut og sa at USA ville skrinlegge planene om rakettskjold i Tsjekkia og Polen.
Knyttes til rakettskjold
Onsdag ble Globus II-radarens koplinger til USA igjen aktualisert, da Russlands president Dmitrij Medvedev truet Nato med å plassere ut missiler, i protest mot det planlagte rakettskjoldet i Europa.
En amerikansk rakettbase i Europa forutsetter nemlig store radaranlegg, som skal styre eventuelle avskjæringsraketter mot langdistanseraketter.
– Vardø-radaren kan være i stand til å utføre disse oppgavene, har det vært hevdet i fagtidsskriftet Bulletin of the Atomic Scientists.
En av ekspertene som mente dette, sier i en ny bok at det må være åpenbart for norske myndigheter hvilken rolle radaren i Vardø egentlig har, selv om den offisielt ikke er en del av rakettskjoldet.
– Det er veldig vanskelig å forstå hvordan Vardø-radaren ikke vil bli brukt som en del av det amerikanske rakettforsvaret, sier forskeren og professoren Theodore Postol til NRK-journalisten Bård Wormdal, som i boken «Satelittkrigen» hevder at Vardø-radaren er i stand til å skille mellom virkelige våpen og lurevåpen i et eventuelt rakettangrep fra Iran over Grønland mot USAs vestkyst.
Forsvarsdepartementet avviste tidligere denne måneden overfor NRK at radaren er en del av det amerikanske rakettskjoldet i Europa.
Skeptisk til iransk trussel
Et av Wikileaks-dokumentene fra møtene mellom USA og Russland om rakettskjoldet viser at russerne også har vært skeptiske til påstanden om en iransk rakettrussel.
LES OGSÅ: Russland lovet videre atomsamarbeid med Iran
Russernes holdning skaper trøbbel for USA og Nato i arbeidet med en avtale for rakettskjoldet. Sålangt har ikke forhandingene ført frem.
USAs president Barack Obama skal i et forsøk på å få til en løsning ha sendt et hemmelig brev til Russlands president Dmitrij Medvedev.
I brevet som New York Times omtalte i mars 2009 het det at USA ville droppe planene om et rakettskjold i Europa dersom Moskva hjalp med å hindre Iran i utvikle langtrekkende våpen.
– Stenger ikke døra
Nå svarer Medvedev med å kreve klare garantier fra USA og Nato.
– Vi stenger ikke døra for en videre dialog om rakettskjold med USA og Nato, heller ikke for et samarbeid på dette feltet. (...) Når vi forsøker å få dette ned på papiret i form av presise og klare juridiske forpliktelser, får vi et kraftig avslag, sa den russiske presidenten i den tv-sendte talen fra Moskva onsdag.
Han advarte samtidig med at det kan bli aktuelt å stasjonere missiler dersom det ikke blir lovet klart at rakettskjoldet ikke skal rettes mot Russlands atomvåpen.
Medvedevs trusler tyder på at russisk utenrikspolitikk fortsatt er «preget av uforutsigbarhet», slik Etterretningstjenesten så treffende beskrev det tidligere i år i den første åpne trusselvurderingen.
Forsvaret fulgte under hele den kalde krigen det sovjetiske krigsmaskineriet, men i dag vurderes ikke russisk militærmakt som en trussel mot Norge.
Ambassaderåd Vladimir Isupov ved Den russiske ambassaden ønsket fredag ikke å kommentere president Medvedevs utspill om å plassere ut missiler i protest mot det planlagte rakettskjoldet i Europa.
Kilder:
«Satelittkrigen», Bård Wormdal, Pax forlag oktober 2011
Federation of American Scientists
– A Globus II/Have Stare Sourcebook
President Dmitrij Medvedevs tale 23. november
Uttalelse fra Natos generalsekretær
Anders Fogh Rasmussen 23. november
Inge Sellevågs artikler i Bergens Tidende om Globus II-radaren