Vella, eller bidevindseiler, på Vestvågøy i Lofoten. (Foto: Mette Wright Larsen)
Vella, eller bidevindseiler, på Vestvågøy i Lofoten. (Foto: Mette Wright Larsen)

Tropisk manet drev i land i Lofoten

Vestvågøy i Lofoten har fått besøk av langveisfarende skapninger som ikke er funnet i Norge tidligere.

Uttakleiv på Vestvågøy i Lofoten 18. november. (Foto: Mette Wright Larsen)
Fredag 18. november var Mette Wright Larsen på tur til Uttakleiv på utsiden av Vestvågøy i Lofoten.

– Været var praktfullt, og det var endelig vindstille etter flere kulinger i det siste, forteller hun.

Larsen gikk sammen med familien langs stranden da hun fikk øye på noe merkelig. Et lite blåaktig vesen med noe som så ut som et seil øverst.

Velella, eller bidevindseiler. (Foto: Mette Wright Larsen)
– Bare 3-4 cm langt, forteller hun, jeg har aldri sett noe sånt tidligere.

Første gang

Det har ikke noen andre heller, viser det seg, ikke i Norge i alle fall.

Larsen var nysgjerrig, og ringte marinbiolog Jan Helge Fosså på Havforskningsinstituttet i Bergen.

– Han forteller at det er en bitte liten manet i slekten Velella, sier Larsen. De kalles også bidevindseiler, siden de flyter på vannet og blåser av gårde med vinden.

Dette er sannsynligvis første gang disse manetene er registrert her i Norge.

– Vi kan ikke være helt sikre, sier havforsker Jan Helge Fosså, men verken jeg eller noen av de andre som jobber med maneter her på Havforskningsinstituttet kjenner til at de er funnet i Norge tidligere.

Har du sett disse manetene i Norge? Fortell om det på facebooksiden til storm.no!

Tropisk

Slik ser en levende bidevindseiler ut. Du ser noen av de små tentaklene til høyre. (Foto: Wikipedia Commons)
Maneten består av en skive med et seil øverst. Skroget og seilet er gassfylt. Ned fra det henger det korte nesletråder og tentakler, som maneten bruker til å fange plankton med.

Det er ikke uvanlig at bidevindseilere blåser på land i tusenvis, men ikke her hos oss.

– Bidevindseilerne finnes i tropene og i varme havområder som Middelhavet, forteller Fosså, og overlever ikke lenge her nord.

Det er Atlanterhavstrømmen som har tatt manetene med seg nord til Lofoten.

– En gren av den passerer nord for Skottland, forklarer Fosså, og treffer Norge omtrent ved Stad. Derfra fortsetter strømmen nordover.

– Er det klimaendringer som har ført manetene nordover, lurer Larsen.

Tusenvis av bidevindseilere er blåst på land i England i 2004. (Foto: Wikipedia Commons)
Jan Helge Fosså er usikker.

– Det er vanskelig å si. Havet her nord hos oss er ikke blitt varmt nok for dem, men det kan tenkes at klimaendringer lenger sør spiller inn.

Bidevindseilerne er godt kjent fra sørkysten av England. Der er stendene av og til dekket av millioner av dem. For hundre år siden var de sjeldne også her.

Farlig fetter

I motsetning til våre egne glassmaneter og brennmaneter er ikke bidevindseilerne ett dyr, men en hel koloni av det som kalles polyppdyr.

Finner du en sånn en på stranden i syden må du holde deg unna. Dette er et portugisisk krigsskip. (Foto: Wikipedia Commons)
Bidevindseilerne er ikke farlige for oss. Men de har en skummel «fetter», som kalles portugisiske krigsskip. Disse flyter rundt på samme måte, men er mye større, opp mot 30 cm lange. Tentaklene henger over en meter ned fra undersiden, og inneholder en kraftig gift.

Nærkontakt med portugisiske krigsskip er svært smertefullt, og kan i sjeldne tilfelle være dødelig.

Krigsskipene holder seg også i tropiske farvann.

– Enda varmere vann enn bidevindseilerne, beroliger Fosså, og vi har aldri sett dem i Norge.

Nydelig

- Et vakkert lite skjellet av en bidevindseiler med seilet inntakt. (Foto: Mette Wright Larsen)
Lørdag tok Mette Wright Larsen seg en ny tur, og fant enda en liten «seilbåt».

– Et vakkert lite skjellet av en bidevindseiler med seilet intakt.

Har du sett disse manetene i Norge? Fortell om det på facebooksiden til storm.no!

Les også: Vi har selv skylden for hetebølger og ekstremregn