FRYKT: Orkan og flom uroer oss mer enn nye terroraksjoner. (Foto:  an Erik Heggelund / SCANPIX)
FRYKT: Orkan og flom uroer oss mer enn nye terroraksjoner. (Foto: an Erik Heggelund / SCANPIX)

Vi har selv skylden for hetebølger og ekstremregn

For første gang sier klimaforskerne at menneskeskapte utslipp av klimagasser har ført til mer ekstremvær. Fremtiden blir enda våtere og varmere.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fredag 18. november slapp FNs klimapanel en rapport som markerer et viktig skille.

For første gang sier klimaforskerne at det er sannsynlig at menneskeskapte utslipp av klimagasser har ført til mer ekstremvær.

Hete og regn

Tørke i Etiopia jagde hundretusenvis på flukt i 2000.
Rapporten er utarbeidet av 220 klimaforskere fra 62 land, og har vært på en omfattende høringsrunde. Dette er konklusjonene:

Mange deler av kloden opplever oftere hetebølger enn tidligere, og de har blitt mer langvarige de siste 60 årene. Perioder med ekstremnedbør har økt i enkelte områder. Det er ikke blitt flere tropiske orkaner, men stadig flere av dem beveger seg lenger nord og lenger sør for ekvator enn tidligere.

Les også: Den tropiske syklonen Kenneth er en sensasjon

Spesielt Sør-Europa og Vest-Afrika opplever alvorligere og lengre tørkeperioder enn tidligere. Andre steder har tørkeproblemene minsket, som i Nord-Amerika og nordvest i Australia.

Det er ikke mulig å si noen om det nå er flere tornadoer enn tidligere, og heller ikke om det er flere og større flommer nå.

De økonomiske konsekvensene av ekstremværet har økt, men varierer veldig fra år til år. De største økonomiske tapene skjedde i 2005, da orkanen Katrina ødelagt New Orleans. Ekstremværet har størst økonomiske konsekvenser for de industrialiserte landene, mens dødstallene er størst i utviklingsland.

Hele rapporten legges ut i februar 2012, her kan du lese sammendraget som ble publisert 18. november.

Vanskelig

En pakistansk familie forlater hjemmene sine under flommen i september. (Foto: Ap)
Det er ikke ekstremvær ofte, det ligger i begrepet. Det skal uvanlige temperaturer, nedbørmengder eller vind til før meteorologene bruker denne merkelappen.

Siden ekstremvær er noe vi bare opplever av og til, har det vært vanskelig for klimaforskerne å si at vi har mer av slikt vær nå enn tidligere. Ekstrem tørke kan for eksempel være resultatet av en rekke hendelser som i seg selv ikke er ekstreme.

Så langt har klimaforskerne derfor nøyd seg med å si at vi må regne med mer ekstremvær dersom den globale temperaturen stiger.

Vår skyld

Enda vanskeligere er det å finne ut om det er menneskeskapte klimaendringer som har skylden. Men nå har altså klimaforskerne fått nok data til at de kan si noe om årsaken til at kloden opplever mer ekstremvær enn tidligere.

I rapporten skriver klimaforskerne at det er belegg for å si at temperaturøkningen, mer ekstremregn, og hyppigere springflo skyldes den menneskeskapte økningen av klimagasser i atmosfæren.

Klimapanelet tror ikke vi unngår enda heftigere vær i fremtiden.

– Fortsetter utslippene av klimagasser på dagens nivå vil antallet svært varme dager øke med en faktor på ti de fleste steder på kloden, sier Thomas Stocker, som har vært med å lede arbeidsgruppen. På samme måte vil det bli mer kraftig nedbør, og de tropiske syklonene vil bli kraftigere, selv om vi tror antallet av dem blir som nå eller går litt ned.

Les også: Gir global oppvarming sterkere stormer?

I 2100

Fremtidsutsiktene til våre barnebarn og oldebarn er ikke lystige.

Så varme dager at vi hittil bare opplever dem en gang hvert 20. år, vil dukke opp annethvert år dersom utslippene av klimagasser fortsetter som nå. Selv om vi klarer å kutte utslippene, vil de ekstremt varme dagene inntreffe hvert femte år.

Det vil bli flere dager med ekstremnedbør, spesielt om vinteren i nord. I verste fall vil regnvær vi nå bare opplever hvert 20. år skje hvert femte.

Den nederste delen kommer sannsynligvis til å smelte helt bort. (Foto: Erling Briksdal)
Alvorlig tørke vil bli et problem, og så i Sentral- og Sør-Europa. Havnivået stiger, og sammen med kraftigere tropiske sykloner vil det føre til større skader på tropiske øyer og i kystområder.

I nord vil breene forsvinne, og permafrosten smelte.

I rapporten oppfordres politikere og andre beslutningstakere til å ta klimaendringene på alvor.

– Vi håper at denne rapporten kan være et vitenskapelig grunnlag for dem som skal ta fornuftige beslutninger om infrastruktur, byutvikling, helse og forsikringsordninger, sier Chris Field, også han fra arbeidsgruppen bak rapporten.

- De rike må gå foran

Svein Tveitdal har vært direktør for FNs miljøkontor i Aendal og GRID-senteret i Arendal. Både han, og spesialrådgiver Henrik Harboe i Miljøverndepartementet er redde for at den økonomiske krisen verden er inne i overskygger klimautfordringene.

– Det viktigste i verden i dag, det er at de rike landene raskt kommer i gang med store utslippskutt, sier Tveitdal. Det er ikke mulig å løse den globale klimakrisen ved at det er de fattige landene som skal gå foran.

Under kan du se samtalen TV 2 Nyhetskanalen hadde med dem mandag 21. november.