REDEGJORDE: Justisminister Knut Storberget (Ap) redegjorde om 22. juli-angrepene i Stortinget torsdag. (Foto: Junge, Heiko/SCANPIX)
REDEGJORDE: Justisminister Knut Storberget (Ap) redegjorde om 22. juli-angrepene i Stortinget torsdag. (Foto: Junge, Heiko/SCANPIX)

Storberget: – Vi må ha en debatt om responstiden

Her er Storbergets sju utfordringer som han mener må debatteres i tiden etter 22. juli.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Justisminister Knut Storberget (Ap) holdt torsdag en omfattende redegjørelse for Stortinget om innsatsen 22. juli.

Les også: Politiet i Buskerud med nytt tidspunkt for pågripelsen

Storberget sa at han vil trekke fram sju områder som han mener fortjener politisk oppmerksomhet, debatt og tiltak. Han understreket at det er viktig at alle handlingene må vurderes i sanntid og sees i lys av den informasjonen som var tilgjengelig for mannskapene der og da.

Les også: – Både Stortinget og regjeringen kunne gjort ting annerledes

Under ser du de sju punktene justisministeren mener bør være gjenstand for politisk diskusjon i tiden fremover. (I videovinduet øverst kan du se Storbergets utfyllende begrunnelser).

  • Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

– PST har tidligere ment at ekstreme islamister utgjør den mest alvorlige trusselen, og denne vurderingen er ikke endret etter 22. juli. PST viser til at selv om få islamister er aktive, er aktiviteten høy i enkelte miljøer.

– 22. juli-kommisjonen står fritt til å vurdere ressurssituasjonen til PST, men jeg mener likevel at det kan være klokt å få en ekstern gjennomgang av ressursene.

  • PSTs metodebruk

– I denne forbindelse er jeg tilfreds med at Stortinget har vedtatt at Datalagringsdirektivet (DLD) skal gjennomføres i norsk rett. Dette verktøyet er, etter min vurdering, av meget stor betydning for at politiet skal kunne forebygge og bekjempe alvorlig kriminalitet, som terror.

– Samtidig viste debatten om DLD dilemmaene som knytter seg til personvern, og hva politiet bør kunne registrere og overvåke.

  • Politiets responstid

– Norsk politi vil vanskelig klare å oppfylle krav om lik responstid i alle geografiske områder. Til det er vårt land for langstrakt og kupert. Vi må ha en debatt i tiden framover om hva vi skal forvente av responstid når ekstreme situasjoner oppstår.

  • Kommunikasjon i nødetatene

– Stortinget vedtok allerede før terrorangrepene i sommer at nytt digitalt nødnett skal bygges ut i hele landet. I statsbudsjettet for 2012 har regjeringen bevilget 1,5 milliarder kroner for å få dette på plass.

  • Beskyttelse av utsatte objekter

– Vi har lang tradisjon for at stortingsrepresentanter og statsråder kan bevege seg fritt i samfunnet. Fra våre naboland har vi imidlertid sett at det i lengre tid har vært et annet regime for sikkerhet rundt rikspolitikere. De ansatte på stortinget og i departementene har også krav på at tilstrekkelige sikkerhetstiltak iverksettes på deres arbeidsplass.

– Jeg mener at vi parallelt med dette arbeidet må starte en prinsipiell debatt om hvordan vi som politikere ønsker at vårt samfunn skal framstå.

  • Samhandling mellom politi og Forsvaret

– Det vil ikke være hensiktsmessig at store etater bygger seg opp uten tanke på samhandling. Derfor er ett av de forsvarspolitiske målene i Norge at forsvaret også skal bidra norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense ulykker.

  • Omsorg for og oppfølging av ofre og pårørende

– Kommunene har i tiden etter 22. juli hatt ansvaret for den psykososiale oppfølgingen av de rammede. Dette ansvaret utøves i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten og kommunene understøttes av kompetanse fra de regionale ressurssenterne for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging.

– Angrepene også har tydeliggjort de pårørendes store behov for informasjon og vi må se på om dagens håndtering av dette er god nok.

Her kan du lese hele justisministerens redegjørelse i Stortinget

Her kan du lese hele forsvarsministerens redegjørelse i Stortinget