Trøndersk pølsemaker ble CIA-agent

«Kålrabien er lekker.»

Denne mystiske beskjeden formidlet på radio våren 1945 fra London til spente motstandsmenn i Trøndelag fortalte at noe var i gjære.

Etter at beskjeden var mottatt, hoppet en gruppe med amerikanske agenter ut i fallskjerm over norsk territorium, og allierte seg med den lokale Hjemmefronten.

– Sjeldne arkivopptak

Agentene fra OSS, Office of Strategic Services – forløperen til CIA, var ledet av en 24 år gammel major fra Minnesota.

William E. Colby hadde fått i oppdrag å lede de amerikanske sabotasjeaksjonene bak fiendens linjer i en operasjon med kodenavnet «Rype», og dette ble starten på en karriere som strakk seg over flere tiår i CIAs tjeneste (se faktaboks).

I en ny dokumentar laget av sønnen Carl Colby vises det både filmopptak og unike bilder fra Colbys tid i Norge.

– Dokumentaren vier plass til min fars innsats i Norge under krigen, med intervju, sjeldne arkivopptak fra kamphandlinger, flere bilder av de norske motstandsheltene og selvfølgelig fra da min far fikk St. Olavsmedaljen av kronprins Olav, opplyser Carl Colby til tv2.no.

Dokumentaren «The Man Nobody Knew», som hadde premiere i USA i slutten av september, har fått god mottakelse av New York Times, Vanity Fair, LA Weekly og Film Journal.

Carl Colby forteller i en e-post at to av motstandsmennene som trekkes frem i filmen, er Gunnar Sønsteby og Herbert Helgesen – pølsemakeren fra Trøndelag som senere ble CIA-agent.

William Colby beundret Sønsteby, og sa til familien at hans tid i Norge var blant de rikeste erfaringene i livet hans, opplyser sønnen Carl.

Møtte Colby flere ganger

Den 93 år gamle krigshelten Sønsteby sier til tv2.no at han synes det er flott at denne delen av norsk krigshistorie blir dokumentert på film.

– William, eller Bill som han ble kalt, var en meget sympatisk fyr som jeg ble kjent med. Han gjorde en god jobb i Trøndelag, mot svenskegrensen, og ble en meget viktig mann for CIA. Både han og Herbert Helgesen har sin andel, sier Sønsteby og legger til at han møtte Colby flere ganger etter krigens slutt.

Helgesen, som hadde dekknavnet «Hans Hoel», var en såkalt liaisonoffiser som var med de flybårne mannskapene i mars 1945.

– Pølsemakeren var en CIA-mann, sier Sønsteby om Helgesen.

I Colbys egne erindringer om møtet med den norske mottakergruppen etter at fallskjermene var pakket sammen, kommer det frem at det første møtet nesten kunne ha gått galt.

Nordmennene hadde enten glemt kodefrasen «er det godt fiske» eller ikke lært den, og amerikanerne dro frem revolverne.

– De mumlet at det var tåpelig å spørre om fisket på denne tiden av året. Men heldigvis hadde vi med Herbert Helgesen, som kjente dem. Vi la vekk revolverne, skriver William Colby i «OSS Operations in Norway: Skis and Daggers».

Forretningsmannen og pølsemakeren var en av Hjemmefrontens mest sentrale personer i Trøndelag, i tillegg til at han var amerikanernes kontakt.

Han viste seg uvurderlig under sabotasjeaksjonene mot Nordlandsbanen, som etter at krigen mellom Tyskland og Sovjetunionen brøt ut i 1941 hadde fått status som «krigsbane».

Eneste nordmann

Helgesen ble etterhvert den eneste nordmannen i gruppen, og OSS-teamet ble jaktet på av tyske soldater helt frem til frigjøringen av Norge fant sted.

Basen deres lå ved Jævsjøen, så nær grensen at fem av laget hadde landet om lag 60 kilometer inne i Sverige etter hoppet fra transportflyet.

Drepte fem soldater

– Vi mistet praktisk talt kontakt med hovedkvarteret og gikk tomme for mat. Mine fortvilte bønner om hjelp ble møtt med ordre om å ligge i skjul.

– Fem bevæpnede tyske soldater nærmest snublet over basen vår, og vi fikk nesten overtalt dem til å overgi seg. Typisk nok begynte en av dem å rope så snart vi senket våpnene, og vi måtte eliminere dem med våre «Tommyguns», skriver Colby i erindringene som er gjengitt på CIAs nettsider.

Etter frigjøringen paraderte OSS-teamet for kronprins Olav på Værnes, 9. juni 1945. De deltok også i fredsparaden 17. mai.

I september 1946 ble 14 nordmenn og én engelskmann dekorert i det som VG omtalte som «en gripende høytidelighet» i den amerikanske ambassaden. Herbert Helgesen fikk Medal of Freedom for å bistå USA mot en felles fiende.

Kronprinsen hedret OSS-majoren Colby med St. Olavsmedaljen, sannsynligvis den som er forbeholdt militær innsats. Ifølge Wikipedia er dette den tredje fremste av de norske krigsmedaljene tildelt for innsats under andre verdenskrig.

Stay behind i Norden

I november 1950 ble han ansatt i Vest-Europa-avdelingen i CIAs organisasjon for hemmelige psykologiske operasjoner og paramilitære intervensjoner – Office of Policy Coordination.

Da Colby ble sendt til Stockholm i 1951, ble han engasjert med å bygge opp Stay behind-grupper i Norden, og fikk ifølge historiker Tore Pryser hjelp av Helgesen i dette arbeidet.

Helgesen skal også ha deltatt i kartleggingen av kommunister i Trøndelag etter krigen.

Arbeidet med Stay Behind-systemet ble initiert av forsvarssjef Jens Chr. Hauge i 1948, og samarbeidet med Storbritannia og USA ble etablert omkring 1950.

I Sverige var det den hemmelige etterretningsorganisasjonen «Grupp B», forgjengeren til «IB» – Försvarsstabens särskilda byrå, som organiserte Stay behind-arbeidet.

Se dokumentarfilmtraileren her:

Kilder:

«USAs hemmelige agenter – den amerikanske etterretningstjenesten OSS i Norden under andre verdenskrig», Tore Pryser, Universitetsforlaget

National Security Archives omtale og PDF-filer av den nylig nedgraderte CIA-biografien om William Colby, som var toppsjef fra 1973 til 1976

Carl Colbys egne ord i Huffington Post om dokumentaren

Nettsiden om dokumentaren «The Man Nobody Knew»