Hvert eneste døgn brennes det 70 tonn kull i en enorm dampmaskin for å gi de 2000 innbyggerne i Longyearbyen på Svalbard lys og varme.
Landets eneste kullfyrte kraftvarmeverk ble satt i drift for 30 år siden. Utgiftene til vedlikehold har økt sterkt, og nye krav til rensing har utløst behov for betydelige investeringer.
– Ny og mer miljøvennlig teknologi finnes, men da må vi skifte ut større komponenter, og det koster veldig mye. En ny kjele koster vel 300 millioner, forteller Knut Flå, leder ved energiverket i Longyearbyen til TV 2.
LES OGSÅ: SV vil ikke ha kullgruver på Svalbard
Et nytt kraftverk
Derfor kan løsningen bli et helt nytt kraftverk. Ulike alternativer er utredet, og på Universitetet i Longyearbyen jobbes det nå for å utvikle det kullfyrte kraftverket fra 1982 til et demonstrasjonsprosjekt for framtiden.
– Den unike muligheten i Longyearbyen er å vise fram hele CO2-verdikjeden, faktisk fra kullet i gruven via forbrenning i kraftverket til rensing og lagring i undergrunnen, forklarer direktør Gunnar sand ved UNIS, universitetsstudiene på Svalbard.
Har hele kjeden klar
I fjellet inne i Adventdalen brytes det kull som driver varmekraftverket i Longyearbyen, og i undergrunnen fem kilometer fra bysentrum skal CO2-utslippene deponeres etter at de først er fanget.
– Noe av tanken med å få et slikt anlegg her oppe er å bruke det som et kombinert rense og forskningsanlegg, som kan brukes til å optimalisere prosessen og få ned kostnadene ved fangst og deponering, sier Sand.
LES OGSÅ: Utenriksministeren varsler «nærvær av kull» på Svalbard
Forurensende kraftproduksjonen
Dagens produksjon av elektrisk kraft og fjernvarme til boliger og næringsbygg i Longyearbyen er forurensende. Med CO2-rensing, fangst og lokal deponering er målet å gjøre energiproduksjonen i Longyearbyen klimanøytral, og kraftverket til et utstillingsvindu.
– Vi som driver her er veldig interessert i utvikling og ny teknologi. Det er veldig spennende, sier Knut Flå.