NY SPRÅKDRAKT: Nå kommer en ny og mer moderne oversettelse av Bibelen. Denne er fra 1915. (Foto: Jarl Fr. Erichsen)
NY SPRÅKDRAKT: Nå kommer en ny og mer moderne oversettelse av Bibelen. Denne er fra 1915. (Foto: Jarl Fr. Erichsen)

– Hva skjer a, Gud?

– Gud snakker ikke gammeldags, sier prosjektleder for Det Norske Bibelselskap.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Språket forandrer seg og bibelteksten må følge språkutviklingen. Ellers blir Gud en alderdommelig figur etter hvert, som snakker gammeldags. Og det gjør ikke Gud, sier prosjektleder ved Det Norske Bibelselskap Hans Olav Mørk.

Bibelen lanseres i disse dager i en ny og mer moderne form, rent språklig. Bibelteksten skal bli mer forståelig for dagens mennesker.

– Jeg tror ikke forståelsen bedres eller svekkes med de endringene som er gjort. Forståelsen handler nok mer om hvorvidt ungdom fordyper seg i Bibelen eller ikke, sier språkviter ved ILN, Bente Ailin Svendsen.

Les også: Einar Gelius: – Det er bare i Norge man ikke kan diskutere sex og religion

Flere ungdommer møtte opp utenfor bokhandleren Bok & Media i Oslo for å være de første til å få tak i den nyeste Bibel-versjonen.

– Hvis andre kan markere en ny Harry Potter-bok kan vi markere ny Bibel, sier initiativtaker Anders Hove.

Se video her!

Åpner for bedre forståelse

At Det Norske Bibelselskap nå endrer bibelteksten, er en tradisjon. Ifølge professor Hans-Olav Enger ved ILN, er dette i tråd med en lang tradisjon innenfor lutherdommen og Den norske kirke.

– Der har man ment at det er viktig å få Bibelen nær det språket folk taler. Og sjøl om en kan diskutere konkrete detaljer, synes jeg personlig det prinsippet er godt, sier han.

Enger mener endringene kan åpne for større forståelse av bibelteksten.

– Denne typen endringer kan bidra til at bibelteksten framstår som noe mindre fremmed, og dermed åpner for at nye generasjoner forstår bibelteksten bedre, sier Enger.

Språkforsker Bente Ailin Svendsen ved ILN, tror det skal mer til for at de unge skal forstå Bibelen bedre.

Bibeltekst (Foto: Håkon Mosvold Larsen)

– Endringene som er gjort er relativt få, og de synes ikke å være helt konsistente. Hvorfor skal vi for eksempel endre Fader til Far i begynnelsen, men ikke i slutten av «Fader vår»?, spør hun.

Fra «Jomfru» til «Ung jente»

Andre endringer som er gjort i den nye bibelen er ord-endringen fra «jomfru» til «ung jente».

– I forhold til samtidens kvinnesyn er Bibelen radikal med mange sterke kvinneskikkelser og et grunnleggende syn på mann og kvinne som likestilt for Gud fra skapelsen av. I bibelsk tid var «ung jente» som oftest synonymt med «jomfru». Hvis ikke, ble det bråk. Derfor er det ikke nødvendigvis noen motsetning mellom det å være «jomfru» og «ung jente» i bibelteksten, forklarer prosjektleder Mørk.

Det kan kanskje hjelpe litt, mener professor Enger.

– Det er selvfølgelig nokså uvant å tenke på Maria som ei ungjente, men ordet «jomfru» kan kanskje gjøre det hele mer fremmed for mange unge enn det behøver å være, sier Enger.

– Bibelens budskap synes allikevel å være viktigst: Jomfru Maria forblir jomfru også i den nye versjonen, sier Svendsen.

Les også: Verdensberømt klarsynt ønsker samarbeid med Märtha Louise

Fra «brødre» til «søsken»

På gresk er hankjønnsordet «brødre» et ord som rommer både menn og kvinner, derfor endres nå ordet brødre til søsken.

– Så lenge det i grunnteksten framgår at adressatene tilhører begge kjønn, er det jo feil å oversette med «brødre». Da ekskluderes jo kvinnene, mener Enger.

Det tror han unge jenter kan reagere negativt på i Norge i 2011.

– Hurra for det! Her fjernes en kilde til irritasjon, som altså ikke fantes i grunnteksten, sier han.

Les også: David Lynch – Stress og negative tanker forsvinner

Bibelen tilpasses nye generasjoner

Det har tatt 11 år og 30 millioner kroner å oversette bibelen på nytt. Flere forfattere som Hanne Ørstavik, Karl Ove Knausgård og Håvard Rem har bistått som konsulenter.

– Arbeidet har vært et eventyr. Å gå inn i disse gamle tekstene er utrolig spennende. De er en hel verden i seg selv, og gjenspeiler hele menneskelivet på godt og vondt. Det har vært veldig morsomt å se hvor engasjert forfattere som Karl Ove Knausgård og Hanne Ørstavik er blitt av å jobbe som språkkonsulenter. Knausgård laget til og med en helt egen oversettelse av fortellingene om skapelsen og Edens hage i Første Mosebok. Det er den som ligger til grunn for teksten slik den ble på bokmål, forklarer Hans Olav Mørk.