Slik ser det ut i nabolaget i Fyllingsdalen. Her brukes lite strøm i forhold til andre boligfelt. (Foto: TV 2)
Slik ser det ut i nabolaget i Fyllingsdalen. Her brukes lite strøm i forhold til andre boligfelt. (Foto: TV 2)

Slik er framtidens hus som kutter strømregningen

Husene kalles «passivhus» og reduserer energibehovet betydelig.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Nå går det nesten sport i det å spare strøm, sier Paal T. Myklebust. Etter tre år som beboer i landets mest energigjerrige borettslag er han overrasket over resultatene.

I framtiden vil slike panel bli mye vanligere i hele Europa. (Foto: TV 2)

– Vi har hatt 20 minusgrader utenfor vinduet, og likevel 23 grader inne i leiligheten uten bruk av varmeovn. Det er tydelig at leiligheten holder på varmen, sier Myklebust.

Han viser Lørdagsmagasinet rundt i Løvåshagen borettslag i Fyllingsdalen i Bergen. Et leilighetsprosjekt som er bygget som såkalt passivhus. Det betyr at bygget har redusert energibehov. I løpet av de neste ti årene skal dette bli obligatorisk for alle nybygg i Europa.

LES OGSÅ: Strømmen kan bli billigere i Nord enn i Sør

Isolering og solfangere

Selv i regnbyen Bergen er det mulig å utnytte energi fra lyset. På taket står det 54 solfangere.

– Disse trekker til seg varme fra lyset, og denne varmen transporteres ned til varmtvannstanken i hver boenhet. Dette varmer vann til forbruk og oppvarmingen av boligen. Vi har stort sett varmebidrag fra mars til oktober. Litt avhengig av været. Mellom ingenting og opp mot 240 varmegrader, sier utbygger Kjetil Helland i BoBygg.

Varmtvannstanken får varme fra solpanel på taket av leilighetskomplekset. (Foto: TV 2)

De har fått støtte fra myndighetene for å utvikle pilotprosjektet. Passivhuskonseptet ble utviklet tidlig på nittitallet, og har fått stor utbredelse spesielt i Tyskland og Østerrike. Hovedgrepene er passive tiltak med lang levetid. Ekstra god varmeisolering, lave luftlekkasjer og høyisolerte vinduer og dører er de viktigste tiltakene.

LES OGSÅ: Åtte av ti vil ha lik strømpris i hele landet

– Den standarden vi ser her foreslås som byggestandard fra 2015 eller 2017. Løvåshagen har vært en vesentlig del av det å dokumentere løsninger for ny byggestandard som er fulgt her, sier Helland.

Klimatiltak

– Strømmen du ikke bruker er det beste. Da sparer du penger og skåner miljøet. I tillegg slipper man å gjøre store enkelttiltak selv, sier Myklebust.

Som styreleder i borettslaget legger han merke til at det er stor forskjell på beboernes innsats for å redusere energibruken.

Slik er noen av arkitekttegningene til flere passivhus. (Foto: TV 2)

I ti år har Enova vært myndighetenes instans for energiøkonomisering. Flere internasjonale studier viser at energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket, og det er derfor bred politisk og faglig enighet om at dette området må prioriteres.

Energieffektivisering i bygg bidrar til å erstatte forurensende energikilder i andre sektorer, og reduserer behovet for ny kraftproduksjon. Den mest miljøvennlige energien er den man slipper å produsere.

LES OGSÅ: Slik skal trøndere spare strøm

Derfor har erfaringene fra Løvåshagen blitt viktig for Norge.

– Vår støtte til den typen prosjekt viser resten av markedet hva som er mulig. Da har markedet en tendens til å følge etter. Lover og regler har en tendens til å følge etter. Til syvende og sist greier vi å bidra til at hele byggeskikken endres., sier Enova-direktør Nils Kristian Nakstad.

Fordyrende

En egen måler i stuen viser hvor mye den enkelte leilighet i Løvåshagen bruker.

Slik ser bygningene ut på taket. Solpanelene fanger lys som varmer varmtvannet. (Foto: TV 2)

– Akkurat nå ligger vi på 1000 watt, som er ganske lavt, viser styreleder Myklebust.

Sivilarkitekt Anne Marie Grimsrud i Rambøll har arbeidet med passivhus-teknologien siden 80-tallet. Også eneboliger kan med fordel bygges som passivhus.

– Bygningene krever to-tredel lavere energi enn ved tradisjonell oppbygging av småhus, sier Grimsrud. – Det er ganske mye. Det er vesentlig.

LES OGSÅ: Fremtidens hus møter motstand

Beregninger viser at det koster minst 700 kroner mer per kvadratmeter for å bygge etter passivhus-standarden. Derfor har forholdsvis få hus blitt bygget.

– Hovedårsaken er at vi har hatt rimelig elektrisk kraft i Norge.

Definisjonen på et passivhus er at oppvarmingsbehovet ikke skal overstige 15 kilowatt-timer per kvadratmeter per år.

Sivilarkitekt Anne Marie Grimsrud i Rambøll har arbeidet med passivhus-teknologien siden 80-tallet. (Foto: TV 2)

Nye byggekrav

Siden Enovas programmer startet for 10 år siden, regner de med at de har spart strøm som tilsvarer fem ganger Bergen bys forbruk: 15 terrawattimer.

– Innenfor byggsektoren kan vi bedre tilbudet vårt og bidra mer for å sette det store markedet i bevegelse, mener Nakstad.

Nye byggeregler er på gang. Om noen år vil alle nye boliger bygges så effektivt at de produserer mer energi enn de bruker i løpet av et år.

Som et skritt på veien, vurderer norske myndigheter at all nybygging skal skje på passivhusnivå innen 2015 – 2020.