KRIGSHERJET: Fram til 2003 var Liberia sterkt preget av år med borgerkrig. Her er regjeringsvennlige krigere i byen Ganta i 2003. (Foto: PEWEE FLOMOKU/AP)
KRIGSHERJET: Fram til 2003 var Liberia sterkt preget av år med borgerkrig. Her er regjeringsvennlige krigere i byen Ganta i 2003. (Foto: PEWEE FLOMOKU/AP)

Snudde Liberia fra borgerkrig til økonomisk vekst

Den ene av årets fredsprisvinnere har fått et skakkjørt land på rett kjøl. Den andre bidro til å få fred i det borgerkrigsherjede landet. Den tredje er blitt frontfigur for kvinners rolle i det arabiske folkeopprøret.

To av årets tre fredsprisvinnere har spilt en avgjørende rolle for å få slutt på den flere tiår lange borgerkrigen i Liberia.

Liberia ligger vest i Afrika med sine 3,5 millioner innbyggere. Den forholdsvis unge nasjonen ble opprettet rundt 1820 da frigjorte slaver ankom landet fra USA.

Derav navnet Liberia som kommer av det latinske ordet liber som betyr fri.

LES OGSÅ: Historisk fredspris til tre kvinner

Undertrykkelse og sensur

Landets hovedstad Monrovia er oppkalt etter den amerikanske presidenten James Monroe. Etter den amerikanske borgerkrigen bodde det rundt 12.000 frigjorte slaver fra USA i Liberia.

En liten elitegruppering av disse dominerte styringen av landet helt fram til 1980.

KRIGSHERRE: Liberias tidligere president, Charles Taylor, er beskyldt for krigsforbrytelser. Han sitter fengslet ved den Internasjonale straffedomstolen i Haag. (Foto: VINCENT JANNINK/Afp)
KRIGSHERRE: Liberias tidligere president, Charles Taylor, er beskyldt for krigsforbrytelser. Han sitter fengslet ved den Internasjonale straffedomstolen i Haag. (Foto: VINCENT JANNINK/Afp)

Da gjennomførte Samuel Kanyon Doe et militærkupp og henrettet den sittende presidenten William R. Tolbert Jr. Doe ledet opprørerne fra Natives-gruppen.

Doe ble diktator og innledet ni år med et diktatur preget av undertrykkelse og sensur.

LES OGSÅ: – Hadde jeg sagt det, hadde jeg jo avslørt vinneren

«Bloddiamanter» mot våpen

Etter år med dårlig og undertrykkende politikk endte landet opp i borgerkrig i 1989. Does politikk hadde ført til motsetninger mellom de forskjellige stammene nord i landet.

Den kjente krigsherren Charles Taylor tok kontrollen over de nordlige delene av landet, men etter hvert gikk gruppen han styrte i oppløsning og Prince Johnson laget sin egen gruppe som senere tok livet av diktatoren Samuel Doe.

FØRSTE KVINNE: Ellen Johnson-Sirleaf ble i 2006 tatt i ed som Afrikas første kvinnelige president. Hun styrer fortsatt i Liberia. (Foto: JIM WATSON/Afp)
FØRSTE KVINNE: Ellen Johnson-Sirleaf ble i 2006 tatt i ed som Afrikas første kvinnelige president. Hun styrer fortsatt i Liberia. (Foto: JIM WATSON/Afp)

Uenighetene endte med en brutal borgerkrig som holdt det gående fram til 1996. Charles Taylor vant folkets tillit i valget året etter, men igjen ble landet kastet ut i en blodig borgerkrig. Taylor er beskyldt for å ha byttet såkalte «bloddiamanter» mot våpen med nabolandet Sierra Leone.

Charles Taylor var etterlyst for krigsforbrytelser av USA og FN og i 2003 valgte Taylor til slutt å gå med på et tilbud om asyl i Nigeria.

Forutsetningen var at han lovet å aldri mer involvere seg i Liberia. Rundt 200.000 mennesker ble drept i borgerkrigen i landet. Flere hundretusener ble drevet på flukt i det som omtales som den blodigste borgerkrigen på det afrikanske kontinentet.

LES OGSÅ: Internasjonal presse ser mot Norge og Nobel

Første kvinnelige president i Afrika

I 2005 ble det på nytt holdt valg i landet. Ellen Johnson-Sirleaf vant valget foran den tidligere fotballspilleren George Weah og ble tatt i ed 16. januar året etter.

Hun ble dermed historisk som den første kvinnelige folkevalgte presidenten i Afrika.

Ellen Johnson-Sirleaf ble til slutt den som fikk slutt på den lange og blodige borgerkrigen i landet. Barnesoldater kunne legge ned våpnene og hun skapte fred, demokrati og økonomisk vekst.

GLEDER SEG: Kvinneorganisasjonen WIPSEN-Africa som ledes av fredsprisvinner Leymah Gbowee fra Liberia. gleder seg stort over tildelingen av Nobels fredspris. (Foto: Roald, Berit/Scanpix)
GLEDER SEG: Kvinneorganisasjonen WIPSEN-Africa som ledes av fredsprisvinner Leymah Gbowee fra Liberia. gleder seg stort over tildelingen av Nobels fredspris. (Foto: Roald, Berit/Scanpix)

Den enorme gjelden ble slettet og hun har fått opp interessen for økonomiske investeringer i landet.

Hun har blant annet drevet fram en resolusjon i FNs sikkerhetsråd til beskyttelse for kvinner, mot vold og voldtekt. Hun er motstander av dødsstraff og var en viktig aktør i å få stilt den tidligere diktatoren Charles Taylor for Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

Startet fredsbevegelsen i Liberia

Sammen med Ellen Johnson-Sirleaf var også Leymah Roberta Gbowee en viktig aktør for å få slutt på den andre borgerkrigen i Liberia.

Fredsaktivisten organiserte kampen for fred som igjen førte til presidentvalget av den første kvinnelige presidenten i Afrikansk historie.

Under den andre borgerkrigen i Liberia jobbet hun med å behandle krigstraumer hos barnesoldater tilknyttet Charles Taylors hær.

Etter alle de sterke inntrykkene fra barnesoldatenes opplevelser konkluderte hun;

– Hvis noe skal endres i dette samfunnet, så må det gjøres av mødrene.

Fortsatt er det rundt 15.000 fredsbevarende FN-soldater i Liberia. Den fredsbevarende operasjonen omtales som den dyreste for FN noensinne.

Tirsdag i neste uke er det på ny presidentvalg i landet og Johnsen-Sirleaf stiller selvsagt som presidentkandidat. Dette blir møtt med en del kritikk fra liberiere som har minnet henne på at hun ved valget i 2005 lovte å bare bli sittende i en periode.

Frontfigur for kvinners rolle

Tawakkul Karman er en tidligere husmor som ble fredsaktivist etter at ektemannen hennes ble politisk fange.

Hun har selv sittet fengslet i Jemen på grunn av sitt politiske engasjement. Etter den arabiske våren, der innbyggere i flere arabiske land reiste seg mot sine ledere og krever demokrati, er hun blitt et kjent navn i hjemlandet.

tawakul_karman (Foto: Hani Mohammed/Ap)
tawakul_karman (Foto: Hani Mohammed/Ap)

– Dette overgår min villeste fantasi. Jeg er så stolt av våre kvinner, har hun tidligere sagt, ifølge BBC.

Tawakkul Karman er blitt en frontfigur for kvinners rolle i protestene mot Jemens president Ali Abdullah Salehs regime.

– Tre viktige poeng med tildelingen

Professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO og afrikakjenner, Helge Rønning, mener årets fredsprisutdeling må deles opp i tre viktige poeng.

– Det er jo tre poeng som er viktige med denne tildelingen. I afrikanske konflikter så er det jo det kvinnene det går mest utover. De blir utsatt for volden og de blir voldtatt. Samtidig er det kvinnene som holder familiene samlet.

Det andre poenget som er viktig er ifølge Rønning at borgerkrigen i Liberia var en krig som spredte seg til hele regionen.

– Fred i Liberia betyr fred og stabilitet i resten av regionen. Pristildelingen bør derfor forstås i et bredere perspektiv, mener Rønning.

Det tredje poenget er ifølge professoren at man får kvinnelige forbilder i et ellers mannsdominert kontinent.

– De blir trukket fra som ledere i en machokultur som har vært gjeldende i det afrikanske samfunnet hvor eldre menn har styrt. I et kontinent med den yngste gjennomsnittsbefolkningen i verden betyr dette mye for den videre utviklingen av holdningen til kvinner.

(Kilder: Wikipedia, CIA World Fact Book, Store Norske Leksikon, BBC)

LES OGSÅ: Falsk Nobel-side lurte media og Twitter