a nobel montasje ny
a nobel montasje ny

Historisk fredspris til tre kvinner

Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf fikk prisen sammen med fredsaktivistene Leymah Gbowee og Tawakkul Karman. Sistnevnte er fra Jemen.

Kvinnene får prisen for sin ikke-voldelige kamp for kvinners trygghet og rettigheter, sier Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland.

– Vi kan ikke få demokrati og varig fred i verden om ikke kvinner får de samme mulighetene som menn til å få innflytelse på utviklingen på alle nivå i samfunnet, sier han.

Ellen Johnson-Sirleaf, Leymah Roberta Gbowee og Tawakkul Karman deler årets fredspris.

Afrikas første kvinnelige president

– Bakgrunnen for tildelingen er at kvinner i dag er de som lider mest gjennom kriger og konflikter, blant annet gjennom voldtekt og vold. Dette er et sikkerhetsproblem av første rang, sier Jagland.

– Om ikke kvinner er en del demokratiseringen kan vi ikke få fullt demokrati og stabile forhold og løse de konfliktene som er i regionen, legger han til.

– Dette er å løfte opp et uhyre viktig tema over hele verden og særlig i den arabiske verden, sier han.

Dette er første gang siden 2004 en kvinne er tildelt Nobels fredspris.

Ellen Johnson-Sirleaf er president i Liberia. Hun er leder for Enhetspartiet, og vant presidentvalget 23. november 2005.

Dermed ble hun Afrikas første, demokratisk valgte, kvinnelige statsleder. Afrikas første demokratisk valgte kvinnelige president og bidro til diktatoren Charles Taylors fall.

LES OGSÅ: TV 2: – Fredsprisen trolig til Liberias president

Hun fikk slutt på Liberias blodige borgerkrig med barnesoldater. Med henne kom fred, demokrati og økonomisk vekst sier hennes venner. Hun har blant annet drevet frem en resolusjon i FNs sikkerhetsråd til beskyttelse for kvinner, mot vold og voldtekt.

Hun er enke, har fire sønner og seks barnebarn og er utdannet innen finans fra Harvard.

Hun blir bare kalt Liberias jernkvinne.

LES OGSÅ: Snudde landet fra borgerkrig til økonomisk vekst

Saken fortsetter under bildet

DISKUTERTE
  GADDAFI: Ellen Johnson-Sirleaf representerer Liberia i Den afrikanske
  union. Her er hun avbildet mens unionen diskuterer handlingsplan rundt
  den hardt prøvede diktatoren Muammar al-Gaddafi. (Foto: Rebecca Blackwell/Ap)
DISKUTERTE GADDAFI: Ellen Johnson-Sirleaf representerer Liberia i Den afrikanske union. Her er hun avbildet mens unionen diskuterer handlingsplan rundt den hardt prøvede diktatoren Muammar al-Gaddafi. (Foto: Rebecca Blackwell/Ap)

Tilnavnet «jernkvinnen» skal den 73 år gamle enken og bestemoren ha fått på grunn av jernviljen hun har vist gjennom flere tiårs politisk arbeid, der hun både har havnet i regjeringen som finansminister og i fengsel på grunn av opposisjon mot regjeringen.

Johnson-Sirleaf hadde flere ministerposter i 1970-årene og var finansminister fra 1980.

I 1986–92 var hun direktør i Verdensbanken i Washington og fra 1992 til 1997 var hun leder for Afrika-kontoret i FNs utviklingsprogram UNDP.

Hun stilte som presidentkandidat i Liberia 1997, men nådde ikke opp.

LES OGSÅ: Jagland: – Mediene ser ikke hvem som får fredsprisen

Kraftig kritikk på hjemmebane

Tirsdag i neste uke er det på ny presidentvalg i landet og Johnsen-Sirleaf stiller selvsagt som presidentkandidat. Dette blir møtt med en del kritikk fra liberiere som har minnet henne på at hun ved valget i 2005 lovte å bare bli sittende i en periode.

Konflikten i Liberia varte i 14 år og ble avsluttet i 2003. Over 300.000 mennesker mistet livet sitt i konflikten.

LES OGSÅ: Stoltenberg: – Hun er en slags mor eller bestemor for alle

Johnson-Sirleaf har fått kraftig kritikk på hjemmebane for å ha gitt økonomisk støtte til Charles Taylor tidlig på 80-tallet, men hun har alltid forsvart seg med at Taylor hadde mange støttespillere på den tiden.

I 2005 var det hun som erstattet han som landets president, og Afrikas første demokratisk valgte, kvinnelige statsleder. Hun bidro også sterkt for å få stilt den tidligere diktatoren for den internasjonale straffedomstolen i Haag.

Fikk kristne og muslimer til å stå sammen

Leymah Roberta Gbowee er en afrikansk fredsaktivist og var den som ledet fredsbevegelsen som fikk en slutt på borgerkrigen i Liberia på midten av 2000-tallet.

Hun fikk kristne og muslimske kvinner til å stå sammen i ikkevoldelige protester.

Under Gbowee sitt lederskap klarte kvinnene å få et møte med daværende president Charles Taylor og de fikk et løfte fra han om at han skulle delta på fredssamtaler i Ghana.

Saken fortsetter under bildet

leymah_gbowee (Foto: EBU)
leymah_gbowee (Foto: EBU)

Deretter ledet hun en delegasjon kvinner til Ghana for å legge press på de stridende partene i konflikten. Blant annet gjennomførte de en stille protest under fredsforhandlingene utenfor presidentpalasset i Ghana.

Møtet endte i en avtale mellom partene.

Har kjempet for kvinners rettigheter

Den tredje som vant er Tawakkul Karman (32) fra Jemen. Thorbjørn Jagland kaller henne en sterk ung kvinne som lenge før revolusjonen sto opp mot regimet der.

Tawakkul Karman har både før og under "den arabiske våren", under de mest krevende omstendigheter, spilt en ledende rolle i kampen for kvinners rettigheter og for demokrati og fred i Jemen.

LES OGSÅ: Snudde Liberia fra borgerkrig til økonomisk vekst

Han peker på at hun har kjempet for kvinners rettigheter og har tilknytning til muslimene i landet.

Karman er medlem av Al-Islah og grunnla gruppen kvinnelige journalister uten bånd som hun etablerte i 2005.

Saken fortsetter under bildet

tawakul_karman (Foto: Hani Mohammed/Ap)
tawakul_karman (Foto: Hani Mohammed/Ap)

Forbildene til Tawakkul Karman er Martin Luther King Jr., Mahatma Gandhi og Nelson Mandela.

Karman har hatt som mål å få til en lignende revolusjon i Jemen som var i Egypt tidligere i år.

– Etter Mubaraks fall i Egypt vil alle diktatorene i regionen falle. Og den første vil bli Ali Abdullah Saleh, sa hun til The Washington Post i februar i år.

– Egypt er vårt forbilde, for Mubarak var den sterkeste diktatoren i regionen. Nå har vi tro på at vi kan få en revolusjon til Jemen, sa hun også.

Karman er en av få kvinnlige ledere i Den arabiske våren.

Karman er født inn i en familie i den øvre middelklassen i byen Taiz. Det var på universitetet i Sanaa, der hun studerte psykologi, at hun ble politisk aktiv.

Der meldte hun seg inn i Islah, en muslimsk organisasajon. Hun var først aktiv på internett. Senere kjempet hun for mer pressefrihet, og hun klarte å få flere journalister, som var fengslet for det de hadde skrevet, sluppet fri fra fengsel.

Dagen etter at Ben Ali flyktet fra Tunisia organiserte hun via Facebook og SMS en demonstrasjon hvor hun bad om at presidenten i landet, Ali Abdullah Saleh, om å gå av.

SE VIDEO: Se intervju med Thorbjørn Jagland her.

556961

Kilder: The Washington Post, Times Live, The Guardian, About.com, Time World, NRK.