Generasjonen som vokser opp nå vil være vant til å bruke kort. Stadig flere drømmer om et pengeløst samfunn der mynter og sedler erstattes av kort i plastikk. (Foto: Illustrasjonsfoto)
Generasjonen som vokser opp nå vil være vant til å bruke kort. Stadig flere drømmer om et pengeløst samfunn der mynter og sedler erstattes av kort i plastikk. (Foto: Illustrasjonsfoto)
Generasjonen som vokser opp nå vil være vant til å bruke kort. Stadig flere drømmer om et pengeløst samfunn der mynter og sedler erstattes av kort i plastikk. (Foto: Illustrasjonsbilde)
Generasjonen som vokser opp nå vil være vant til å bruke kort. Stadig flere drømmer om et pengeløst samfunn der mynter og sedler erstattes av kort i plastikk. (Foto: Illustrasjonsbilde)

Norge kan bli kontantløst om 10 år:
– Blir tannfeen arbeidsløs når pengene forsvinner?

Norge kan bli det første landet i verden hvor man ikke har kontanter.

5-åringen mister sin første melketann og putter den forventningsfullt i et vannglass på nattbordet før han legger seg. I løpet av natten er tannfeen innom, og når gutten våkner har han fått to nye apper til sin telefon.

Slik kan tannfeens nye jobbhverdag bli om Finansforbundet får det som de vil. De har gitt ut en rapport om hvordan Norge kan bli kontantfritt innen 10 år.

Les også: Du kan prute mye mer enn du tror i norske butikker

Norge på topp i kortbruk

Norge er fremst i verden på kortbruk. Sedler og mynt utgjorde i 2010 kun seks prosent av husholdningens konsum. Det vil si at bare seks kroner per hundrelapp brukes kontant, resten er elektroniske penger.

– Dette er veien det går. Ingen tror at vi bruker papirpenger om veldig lang tid, sier Kjetil Staalesen. Han er spesialrådgiver i Finansforbundet og har vært med på utarbeidelsen av rapporten som vil gjøre Norge til et kontantfritt samfunn.

Dyr kontantkarusell

Rapporten påpeker at kontantøkonomien gir næring til vold, ran og økonomisk kriminalitet. Dessuten betaler vi dyrt for å opprettholde kontantkarusellen.

Tall fra Norges Bank viser at kontantene kostet Norge 3,5 milliarder kroner bare i 2010.

Et samfunn uten kontanter vil gi en enorm produktgevinst for Norge.

– Klokken er elleve på kvelden. Du stikker innom en bensinstasjon og kjøper en pølse som koster 40 kroner, men er den egentlige prisen mellom 60 og 80 kroner dersom du betaler med en stor seddel. Den skal nemlig telles og fraktes mange ganger før den havner i nestemanns lomme. Dette betaler ikke du for idet du kjøper pølsen, men det betyr ikke at den er gratis, sier finansrådgiveren.

Ifølge Staalesen er det ingen land i verden som er i bedre stand til å fjerne kontantene enn Norge.

– Med ny teknologi kan vi endre betalingsformidling – til det beste for alle.

Les også: 73-år gamle Bodil Brøgger er på Facebook

Ny kultur

Staalesen trekker fram eksemplet med «=Oslo», et magasin som selges i Oslos gater av vanskeligstilte, der halvparten av utsalgsprisen beholdes av selgeren.

– Den elektroniske betalingsløsningen er ikke der i dag, men den kunne vært der i morgen, sier Staalesen, og mener det er fullt mulig å få et kontantløst samfunn om ti år.

Ifølge Staalesen vil ikke dette være noe problem å få utført – på lang sikt.

– Vi har masse muligheter for transaksjoner uten kontanter. Lommeboka flytter inn i mobiltelefonen om få år, og vi kommer ikke til å trenge å bruke kontanter, sier Staalesen.

Han understreker at man fortsatt kan velge å bruke kontanter, men tror nesten ingen kommer til å gjøre det.

Lommepenger på kontantkort

I dag er aldersgrensen på minibankkort i flere banker 13 år. Hvordan mener Finansforbundet at yngre barn skal betale for seg?

– Kontantkort. Et kort du kan fylle opp som du kan med kontantkortet på mobiltelefonen. Du kan fylle opp kortet med en 50-lapp. Mister barnet det, er det kun 50 kroner som går tapt.

Noen mener at man bruker mer penger når man ikke ser de fysisk. Er det en høyere terskel for å bruke cash?

Det tror ikke forbrukerøkonom i DnbNor, Silje Sandmæl.

– Får barnet en 200-lapp er det lett å bruke alt i kantinen med en gang. Bruker man kort kjøper man kanskje ikke en brus i tillegg til tyggispakken fordi man ikke ser pengene, tror Sanmæl, og foreslår varsling på sms når halvparten av pengene er brukt opp.

Les også: Dagens unge har elendig forståelse av egen økonomi

Les også: Snakk med barna om penger

Belønningssystemer

Og Silje Sandmæls alternativ til myntene fra tannfeen?

– Fire melketenner kan byttes inn i en kinotur.

Les også:

– Vi har blitt et belønningssamfunn

Lær 2-åringen å lese