Romans Vainsteins, Oscar Freire, Igor Astarloa, Lance Armstrong (montasje) (Foto: SCANPIX)
Romans Vainsteins, Oscar Freire, Igor Astarloa, Lance Armstrong (montasje) (Foto: SCANPIX)

Dette er sykkel-VMs største sjokkseirer

En nederlandsk reserve, en latvier ingen hadde hørt om, samt en purung Lance Armstrong. Dette er de mest overraskende verdensmesterne.

Fellesstarten i sykkel-VM er blant de gjeveste seirene innen sykkelsporten, og regnes som en del av den såkalte «The Triple Crown of Cycling», sammen med Tour de France og Giro d'Italia.

Derfor inneholder også listen over vinnere sportens største stjerner, som Fausto Coppi, Eddy Merckx, Bernhard Hinault, Lance Armstrong og selvsagt vår egen Thor Hushovd.

Men innimellom har det vært noen svært overraskende vinnere. Spesielt etter at VM ble flyttet til slutten av september, og dermed ble vanskelig å kombinere med et godt resultat i Tour de France, har det vært flere «sjokkseirer».

Les også:Sjekk Boasson briljere på «den umulige sykkelen»
Les også:Her er alle sykkelovergangene

Her er noen av dem:

Harm Ottenbros (1969):
Regnes som en av de aller største overraskelsene i VM-historien. Harm Ottenbros var et helt ukjent navn for de fleste, og var ikke engang plukket ut til Nederlands VM-lag i utgangspunktet. Han kom først med til mesterskapet som reserve, etter at lagkaptein Jan Janssen måtte kaste inn håndkleet på grunn av sykdom. Ottenbros sikret seg VM-gullet etter at han stakk fra feltet sammen med belgiske Julien Stevens like før slutt. De øvrige favorittene ble sittende igjen og passe på hverandre, mens den største stjernen av dem alle, Eddy Merckx, allerede hadde brutt. Hjemmepublikum i Belgia regnet med en enkel seier til Stevens, og ble lite fornøyde da Ottenbros kjørte først over målstreken. Nederlenderen måtte faktisk få politieskorte på vei opp til podiet.

Rudy Dhaenens (1990):
Belgiske Rudy Dhaenens hadde riktignok vunnet en etappe i Tour de France og hadde to pallplasser i Paris-Roubaix fra tidligere, men VM-gullet i Japan i 1990 var likevel svært overraskende. Dhaenens var egentlig hjelperytter, men kom seg av gårde i brudd og holdt unna hele veien. Vår egen Dag Otto Lauritzen lå forresten godt an til å ta gullet det året. Men sørlendingen fikk løpet ødelagt da sølvvinner Dirk De Wolf dro han med seg i bakken etter en velt.

Lance Armstrong (1993):
Med sju strake seirer i Tour de France er neppe Lance Armstrong noe ukjent navn for de fleste. Men da amerikaneren tok VM-gull i Oslo i 1993 var det ikke like mange som hadde hørt om han. Armstrong var den gang bare 21 år, og hadde ikke vært proff i mer enn snaue to år. Texas-karen hadde riktignok vunnet en etappe i Tour de France samme år, men gullet i Oslo var likevel svært overraskende.

Kong Harald hilser på Lance Armstrong etter at amerikaneren vant sykkel-VM i Oslo i 1993. (Foto: Åserud, Lise/SCANPIX)
Kong Harald hilser på Lance Armstrong etter at amerikaneren vant sykkel-VM i Oslo i 1993. (Foto: Åserud, Lise/SCANPIX)

Laurent Brochard (1997):
Franskmannen med den lange hårmanken var en solid rytter med flere seirer – primært i franske ritt – siden proffdebuten i 1992. Blant annet en etappeseier i Tour de France. Men hans VM-gull i spanske San Sebastián i 1997 var likevel et aldri så lite sjokk. Brochard vant etter å ha gått i brudd underveis. Inn på oppløpet vant han spurten mot fire av bruddkameratene, deriblant danske Bo Hamburger og Leon van Bon.

Les også:Kurt Asle Arvesen: – Vi har et luksusproblem
Les også:Hushovd er i dårligere form enn i fjor

Les også: Borgersen etter VM-debuten: – Dette var moro

Óscar Freire (1999):
Óscar Freire er en av sykkelsportens største stjerner det siste tiåret, men da spanjolen vant sitt første av i alt tre VM-gull var det mange som hevet øyenbrynene. Freire hadde signert proffkontrakt året før og hadde få resultater å vise til. «Katten» ble tatt med til italienske Verona som hjelperytter, men angrep på den siste kilometeren og holdt sensasjonelt unna. I ettertid viste imidlertid Freire at seieren ikke var et blaff: To øvrige VM-gull fulgte, samt tre seirer i Milano-Sanremo, fire etappeseirer og grønn trøye i Tour de France og triumfer i både Paris-Tours og Gent-Wevelgem. Freire er også med i årets mesterskap i København, og regnes blant outsiderne til gullet.

Romans Vainsteins (2000):
En latvier som få hadde hørt om før VM-starten i franske Plouay. Vainsteins tok gullet etter at han vant spurten i et 20-mannsfelt som hadde slitt seg fri mot slutten. Vainsteins vant imidlertid ikke stort etter den triumfen og la opp i 2004.

Romans Vainsteins var rørt til tårer etter at han ble verdensmester i sykling i 2000. (Foto: LAURENT REBOURS/AP)
Romans Vainsteins var rørt til tårer etter at han ble verdensmester i sykling i 2000. (Foto: LAURENT REBOURS/AP)

Igor Astarloa (2003):
Han hadde riktignok vunnet Flèche Wallonne samme året, men Igor Astarloas seier i canadiske Hamilton i 2003 var likevel svært overraskende. Spanjolens største triumfer før VM-gullet var beskjedne seirer i Klasika Primavera og Brixia Tour. Astarloa ble seinere i karrieren innblandet i flere dopingskandaler, og la opp etter 2009-sesongen.

Alt av sykkel: Nyheter | Video | Tour de France | Giro d'Italia
Full oversikt: Dette ser du av sykkel på TV 2 i år