Romans Vainsteins, Allessandro Ballan, Igor Astarloa, Luc Leblanc (montasje) (Foto: SCANPIX)
Romans Vainsteins, Allessandro Ballan, Igor Astarloa, Luc Leblanc (montasje) (Foto: SCANPIX)

Dette er forbannelsen over verdensmestertrøyen

Enkelte verdensmestere får en vanskelig sesong i regnbuefargene. Forbannelse eller tilfeldig? Her er noen utvalgte uheldige.

Den som vinner fellesstarten i sykkel-VM får ikke bare æren av å bære den gjeve regnbuetrøyen det neste året. Rytteren risikerer også å bli rammet av en forbannelse, den såkalte «regnbueforbannelsen».

Det er i hvert fall hva en populær sykkelmyte skal ha det til.

Forbannelsen går ut på at enkelte ryttere opplever motgang og uflaks det året de bærer VM-trøyen. Det være seg primært lite sportslig suksess og skadeproblemer. Og historien har flere eksempler på regjerende verdensmestere med en tung sesong.

Les også:Dette er sykkel-VMs største sjokkseirer
Les også: Antall norske sykkelproffer kan halveres i 2012
Les også:Denne statistikken taler mot norsk VM-gull

– Problemet for mange verdensmestere er at de blir for grådige og velger feil lag. Eller de mister fokus på grunn av for mange utenomsportslige ting. Det er mange som vil ha en bit av deg, og da er det ikke lett å si nei, forteller TV 2s sykkelekspert, Mads Kaggestad, til TV 2 Sporten.

Dette er noen av dem som hadde en vanskelig sesong:

Freddy Maertens (vant i 1981):
Belgiske Freddy Maertens var en av sykkelsportens største stjerner med sammenlagtseier i Vuelta a España, Paris-Nice, 16 etappeseirer og tre grønne trøyer i Tour de France og ikke minst et VM-gull (1976) på samvittigheten før VM i 1981. Hans andre år i regnbuetrøyen ble likevel en solid nedtur. VM-gullet i 81 viste seg nemlig å bli hans siste store seier. Maertens beste resultat etter den dagen var 9. plass i Driedaagse De Panne, og han la opp i 1985.

Stephen Roche (vant i 1987):
Irenes store sykkelhelt vant både Tour de France og Giro d'Italia i 1987, og toppet den fenomenale sesongen med å ta VM-gull på høsten. Året etter ble imidlertid ikke like skinnende. Kneproblemer gjorde at han aldri maktet å nå samme høyder igjen, og Roche var tvunget til å bryte det ene rittet etter det andre. Den seiersvante iren endte dermed sesongen uten et eneste resultat å snakke om.

Les også:Sjekk Boasson briljere på «den umulige sykkelen»
Les også:Her er alle sykkelovergangene

Luc Leblanc (vant i 1994):
Franskmann som må sies å ha hatt skikkelig, skikkelig uflaks i 1995-sesongen. Leblanc fløy som de fleste verdensmestere høyt og kunne signere med hvilket lag han ville. Han valgte til slutt det nystartete Le Groupment, hvor hovedsponsoren viste seg å være et særdeles tvilsomt pyramideselskap. Laget måtte trekke seg én uke før Tour de France skulle starte, og Leblanc måtte se verdens største sykkelritt hjemme fra sofaen. I tillegg slet han med en beinskade og måtte opereres. Det gjorde sitt til at det kun ble én eneste seier den sesongen: Det vesle rittet Ronde d'Aix-en-Provence.

Laurent Brochard (Foto: JACQUES BRINON/AP)
Laurent Brochard (Foto: JACQUES BRINON/AP)

Laurent Brochard (vant i 1997):
Franske Brochard vant – med sin noe utdaterte Michael Bolton-sveis – svært overraskende VM-gull i San Sebastián i 1997. Sesongen som fulgte ble ingen stor suksess, og Brochard tok bare én seier: En etappetriumf i GP Midi Libre. På toppen av det hele havnet han midt oppi en av sykkelsportens største dopingsaker: Festina-skandalen, som smalt under Tour de France det året. Laget ble kastet rett ut, og Brochard selv innrømmet dopbruk.

Romans Vainsteins (vant i 2000):
Latviske Romans Vainsteins var ikke bare et ubeskrevet blad for de fleste før sin seier. Han forble også en heller anonym rytter langt ned på resultatlistene i etterkant. Han ble signert til storlaget Domo-Farm Frites før 2001-sesongen som lagets nye toppsprinter, men resultatene sto ikke i stil. Unntaket var en hederlig 3. plass i Paris-Roubaix.

Les også:Hushovd fikk ikke VM-bonus i fjor: – Har lært av mine feil
Les også:Boasson Hagen får spesialdiett før VM
Les også:Kurt Asle Arvesen: – Vi har et luksusproblem

Igor Astarloa (vant i 2003):
Igor Astarloa var et ubeskrevet blad av en spanjol som gikk i et frekt solobrudd og vant VM-gull i canadiske Hamilton i 2003. Årets hans i regnbuetrøyen ble ikke like anonymt som tidligere sesonger, men likevel ikke fylt med jubel. Astarloa kjørte for Cofidis, som ble involvert i en dopingskandale på vårparten i 2004. Det førte til at mannskapet valgte å trekke seg fra alle konkurranser i en periode, og Astarloa skiftet til Lampre i mai. Resultatene som fulgte var ikke mye å juble for: Kun én etappeseier i Brixia Tour.

Alessandro Ballan  (Foto: ERIC GAILLARD/REUTERS)
Alessandro Ballan (Foto: ERIC GAILLARD/REUTERS)

Alessandro Ballan (vant i 2008):
Den lange italieneren hadde skaffet seg et ry for å være blant verdens beste klassikerryttere, med flere sterke resultater, før VM-triumfen i 2008. Men det neste året ble alt annet enn en opptur for Ballan. Han pådro seg et mystisk virus på vårparten og mistet dermed hele klassikersesongen og Giro d'Italia. Han gjorde et slags comeback med sammenlagtseier og en etappetriumf i Polen rundt i august, men det var også hans eneste resultater den sesongen. Ballan ble også dratt inn i Mantova-dopingetterforskningen dette året. Han har i ettertid selv uttalt at «VM-trøyen gjorde meg syk».

Alt av sykkel: Nyheter | Video | Tour de France | Giro d'Italia
Full oversikt: Dette ser du av sykkel på TV 2 i år