Ford Mustang er en av bilindustriens største suksess-historier. Lansert "i rett tid", mye bil for pengene, vellykket markedsføring - årsakene var mange til at det gikk så bra som det gjorde. I hvertfall de første årene, som er de vi her skal ta for oss.
Små biler var ikke noe nytt i USA heller. Men Mustangens ungdomsappell - med utpreget ungdommelig og litt eksklusiv look, inspirert av kostbare personal luxury cars med langt panser og kort bagasjelokk, var helt ny. Og man kan lure på hvordan Ford kunne få være helt alene om dette markedet i to-tre år, før konkurrentene kom på banen.
Ikke bare liten, men ungdommelig
Etterkrigsgenerasjonen av amerikanere var i ferd med å gro til, de tjente sine egne penger og trengte snart førerkort og bil. Velstanden økte, og flere og flere familier var klare for å kjøpe en bil nummer to - enkelte også nummer tre. Dermed var markedet nesten ubegrenset.
Den første Mustangen, ofte kalt "1964 1/2"-modellen, ble utviklet i rekordfart, og satte, etter at den ble introdusert den 17. april 1964, rekord både i antall førstedagsbestillinger (drøyt 22.000 biler) og førsteårs produksjon for en ny bilmodell (drøyt 418.000 biler).
Og legenden skulle holde seg også videre frem mot 1973, selv om den etterhvert tapte eneveldet.
På disse årene forandret bilen seg mye, og mange oppfatter dem som helt forskjellige. Internt omtales dog hele perioden som "første generasjon", og under skallet er det tydelig å se at Mustangen i hele denne perioden var en videreutvikling av den opprinnelige.
I 1974 kom "Mustang II", som var basert på knøttlille Ford Pinto, og da kjølnet også entusiasmen for merket.
Les også: Mustang II - kåret til tidenes dårligste oppfølger
God timing, god image, god pris
En del av suksess-oppskriften for Mustang gjennom hele første generasjon, var at den så lekker ut men likevel ikke kostet mer enn at kjernepublikummet, de unge og hardt arbeidende, kunne kjøpe seg en. Dermed ble bilen etterkrigstidens internasjonale ikon for den amerikanske drømmen - det samme som "dollargliset" hadde vært 20 år tidligere.
Det førte til at også en del Mustanger fant veien ut i verden, der de gjerne ble både skattlagt og oppfattet som de reneste luksusbiler.
Akkurat dét var aldri Mustang ment å være. Tvert imot kunne de kjøpes veldig billig, hvis man bestilte liten motor og lite utstyr.
For enhver smak
En hardtop med sekser og manuell ga "value for money", en cabriolet med mye utstyr var en flott bil for de som ville cruise og vise seg frem. Og etterhvert kom den såkalte fastbacken, "sportsroof", som den barskeste karosserivarianten. Med diverse sportslige motorer under panseret på en slik - som etterhvert også ble foredlet av Carroll Shelby - kunne en Mustang bli hvor rå som helst.
Mustangen var utviklet på en "billig" måte. Under de egne, og svært vellykkede karosseriformene delte de mye med småbilen Ford Falcon. Spesielt de første årgangene, riktignok. Og spesielt de åpne karosseriene var nok ikke hverken de stiveste konstruksjonene, eller de som ga de mest fintrimmede kjøreegenskapene.
"Ur-Mustangen" er årsmodellene 1964 1/2 (ikke alle regner dette som en egen årsmodell), 1965 og 1966. Deretter kom 1967 og 1968 med litt mer former, men fremdeles svært gjenkjennelig. Enda litt rundere, større og tyngre ble den i årene 1969 og 1970, før første generasjon ble avrundet med 1971-1973-modellenes mer kantete form, signert "Bunkie" Knudsen.
Les også: "Shooting brake" - denne finnes egentlig ikke
Stadig forbedret - og stadig større
Onde tunger vil ha det til at det var tiltagende størrelse og vekt som gjorde at Mustangen da ikke lenger falt like godt i smak blant sitt opprinnelige publikum. Det er dog lett å glemme at flere konkurrenter da hadde blandet seg inn i kampen - mest merkbart Chevrolet Camaro, som også ble en suksess da den kom i 1967.
