Maybach 57: Nå begynner denne å bli rent "billig"...
Skal ha kostet 6 millioner ny i 2005. Nå får du den for 2.
Svært få nyere bruktbiler her i landet har fått så mye presseomtale som bilen på bildene. Det kommer selvsagt av at den er landets eneste Maybach, men også av at bilens første eier, Schibsted-eier og bilentusiast Tinius Nagell-Erichsen, havnet i en ned-hysjet rettssak med sin tidligere privatsjåfør, der Maybachen skal ha spilt en noe uklar rolle.
Den fikk også røslig spalteplass da den etter eierens død ble annonsert til salgs i 2008 med en prislapp på 4,2 millioner kroner. Da hadde den gått 20.000 kilometer på to år, og verditapet ble omtalt som ganske nådeløst.
Likevel er nok ikke bruktbiler i den prisklassen veldig lett omsettelige, og bilen lå ute lenge - uten at vi noen gang hørte hva den ble solgt for.
Nå er den ekstreme luksusbilen til salgs igjen, denne gang med 59.000 kilometer på klokka. Porsche Center Oslo har bilen i kommisjon, og nå er det "nice price": Kommer du med to millioner i lomma blir du bilens nye eier - og du får nok til overs til å fylle tanken og kjøpe en liten soft-is også.
Les også: Concorde Liner - her "leker" vi ikke bobil!
For pengene får du en legende på hjul:
Ekstrem luksus med lange aner
Maybach var en av de virkelig ekstreme luksusbilene i verden fra tidlig på 1900-tallet og frem til andre verdenskrig. Markedet for slikt var smalt da som nå, og ettersom Tyskland - for å si det forsiktig - slet litt med ryktet sitt i en del år etter 1945 ble det ikke engang gjort forsøk på å gjenoppta produksjonen.
Denne bilen tilhører den i historisk sammenheng nokså løsrevne "epoke 2" for produsenten.
Synes du den ligner på en Mercedes S-klasse av w220-typen så har du helt rett - det var nemlig Mercedes Benz som på 90-tallet ønsket et eget varemerke for å konkurrere med Rolls-Royce og Bentley, uten å risikere å høre at noen hvisket "taxi" når de snudde ryggen til.
I denne klassen hadde de så langt kun hatt den steingamle klassikeren 600, som nå endelig fikk hvile.
Introduksjonen av bilene i 2002 var av det ikke spesielt beskjedne slaget. Til USA skal for eksempel det første eksemplaret ha kommet med selveste "Queen Mary II", hvorfra den ble løftet i land i New York med helikopter til et ventende publikum, og kjørt for egen maskin til salgslokalet...
Her mangler ingen ting
Bilene ble produsert med to forskjellige "standard-lengder", i den grad noe som helst kunne kalles standard på disse bilene. Tinius Nagell-Erichsen nøyde seg med den korte varianten, med modellbetegnelsen "57", da han kjøpte Norges eneste nye Maybach hos Bertel O. Steen i desember 2005.
Som bildene viser gikk han for helsort lakk i stedet for de noe spesielle tofarge-kombinasjonene som ble levert. Men om utsiden var forholdsvis anonym, var det ikke spart på noe innvendig. Der er det nappa- og mocca-skinn på alle kanter, inklusive taktrekket, og skrivebord, eksklusive leselys, kjøleskap og instrumentering i takkonsollen for baksetepassasjeren.
Under panseret i den drøyt 2,5 tonn tunge bilen sitter en V12-motor på 5,5 liter, som ved hjelp av doble turboer utvikler 551 hestekrefter.
Ei heller føreren lider noen påtagelig nød, med alle tenkelige og utenkelige former for instrumentering i et førermiljø som har klare likhetstrekk med Daimer-konsernets øvrige luksusbiler.
Les også: Suveren SUV, uten å være prangende
Det bringer oss til det triste faktum at den helt store Maybach-suksessen uteble, noe som kan være en del av årsaken til at denne bilen etter hva vi vet fremdeles er den eneste moderne Maybachen i Norge:
Merkehistorien og "arven" var litt for dårlig kjent for ekstrembil-kjøpere verden over, siden det ved re-introduksjonen var over 60 år siden Maybach forsvant.
Litt for lik en "vanlig" S-klasse
Dessuten syntes mange bilen hadde litt for mange likhetstrekk med Mercedes egne modeller - og i den grad den avvek fikk spesielt det svært runde og tunge karosseridesignet pepper for å ligne for mye på en vanlig S-klasse med langt fremskreden kusma.
Flere ganger de siste årene har det versert rykter om at Maybach vil bli droppet, da vinninga aldri har vært i nærheten av å veie opp spinninga for Daimler-konsernet. Opprinnelig hadde man budsjettert med rundt 2.000 biler per år - de faktiske produksjonstallene er vanskelige å få oversikt over, men alt tyder på at det startet på en brøkdel av dette tallet for så å tørke ut ytterligere.
Men det behøver du ikke bekymre deg om. Dersom du kan leve med designet, og er i markedet for det som unektelig er en av de aller flotteste luksusbilene som noen gang er bygget, så er det altså stadig mulig å kjøpe den ene som finnes i Norge. Og med 4 millioner i verditap på 6 år og 59.000 kilometer kan du nesten kalle det et "kupp"...