Dette utbruddet 30 mai 2010 ser flott ut, men var rettet bort fra jorden og førte ikke til skader. (Foto: NASA/SDO)
Dette utbruddet 30 mai 2010 ser flott ut, men var rettet bort fra jorden og førte ikke til skader. (Foto: NASA/SDO)

Frykter gigantutbrudd på solen

Et virkelig stort utbrudd på solen kan ødelegge satelitter, og ta knekken på strømnett, mobiltelefoner og annen elektronikk.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Aktiviteten på solen går i bølger på 11 år. Forrige solmaksimum var i 2002. Vi nærmer oss nå et nytt maksimum, der solskiven er spettet av solflekker og utbruddene kommer hyppigere og hyppigere.

Det gjør at risikoen for ødeleggende utbrudd på solen øker.

Hvitt lys

Det var disse solflekkene Carrington tegnet da det smalt i september 1859. (Foto: Royal Astronomical Society)
Den 1. september 1859 opplevde den britiske astronomen Richard Carrington noe helt spesielt.

Ved lunsjtid var det klart og fint, og teleskopet hans projiserte et bilde av solskiven på en skjerm. Carrington tegnet av solflekkene slik han pleide, da et kraftig hvitt lys vokste ut av flekkene.

Bare fem minutter senere forsvant lyset, og flekkene var igjen helt normale.

Utbrudd

Solflekken er nå godt synlig på solskiven, litt over midten til venstre, mellom fuglene. (Foto: Damien Vens / spaceweather.com)
Like før daggry dagen etter eksploderte himmelen i et fantastisk nordlys.

Selv folk på Cuba, Bahamas, og Hawaii kunne se det danse i grønt, blått og rødt. I England var nordlyset så kraftig at det var mulig å lese i skinnet fra det.

Samtidig brøt telegrafsystemer over hele kloden sammen. Det føk gnister fra morsenøklene, telegrafistene fikk støt, og papirstrimlene der det blir tegnet prikker og streker tok fyr.

Nordlys over Arendal, tatt tirsdag kveld rundt 21.30. (Foto: Endre Wang Johannesen)
Carrington hadde tilfeldigvis sett et enormt utbrudd på solen. I 1859 ante ikke astronomene at slike fenomener eksisterte.

Utbruddet sendte gloheit plasma tusenvis av kilometer opp fra soloverflaten. Lysblaffet Carrington så inneholdt også røntgenstråler, en skur av protoner og en sky av elektrisk ladde partikler.

Røntgenstrålene beveger seg med lysets hastighet, og treffer oss etter bare noen minutter. Protonene går nesten like fort, og bruker ofte under en time på å nå frem.

Geomagnetisk storm

Skyen av ladde partikler fanges opp av jordens magnetfelt et døgn eller to etter utbruddet.

Magnetfeltet rundt jorden skjermer oss for de farlige partiklene, men er utbruddet på solen kraftig nok forstyrres magnetfeltet. (Foto: Wikimedia Commons)
Når det skjer begynner magnetfeltet å skjelve og svinge. Er retningen på ladningen i skyen motsatt av retningen på magnetfeltet blir forstyrrelsene ekstra sterk. Kloden opplever en geomagnetisk storm.

Disse ladde partiklene gir oss nordlyset, men de fanges også opp av nettet av strømkabler og telefonlinjer som er spunnet rundt kloden.

I august 1972 førte et utbrudd på solen til at telefonlinjene tvers over Illinois i USA ble ødelagt.

Innmaten i denne transformatoren smeltet under utbruddet i 1989. (Foto: NASA)
I mars 1989 ødela et utbrudd høyspentkablene ut fra et kraftverk i Québec i Canada. Seks millioner mennesker var uten strøm i ni timer. I New Jersey i USA smeltet transformatorer under det samme utbruddet.

Kraftselskapene har lært av disse hendelsene, og i mange land er strømlinjene nå sikret mot normale geomagnetiske stormer.

Radiokommunikasjonen har flere ganger blitt så forstyrret av knitringen i atmosfæren at det har laget problemer for flytrafikken over Atlanteren. Flyene må ta sørligere ruter, siden forstyrrelsene er sterkest ved polene. Disse rutene er lengre, noe som fører til forsinkelser og innstillinger.

Satellitter utsatt

I desember 2005 førte et utbrudd til at GPS-systemet var ute av drift i ti minutter. Satellitter i rommet er spesielt utsatt siden de svever i ytterkanten av jordens magnetfelt.

Utbruddene på solen påvirker den beskyttende magnetfeltet som omgir kloden vår. Det trykkes sammen og bli tynnere, og det gjør at strålingen øker så mye at satellittene blir ødelagt.

Det store smellet

Alle disse utbruddene var små sammenlignet med det Carrington opplevde i 1859. Så store utbrudd rettet direkte mot jorden skjer bare en gang hvert 500 år.

I 1859 var telegrafen høyteknologi. Et nytt Carrington-utbrudd kan skape virkelig store problemer i vårt samfunn, som er helt avhengig av satellitter, radar, mobilkommunikasjon og annen elektronikk.

Dette er utbruddet på solen som ga nordlyset tirsdag. Den grønne støyen er stråling som påvirker sensoren i satellitten. (Foto: NASA)
University of California har beregnet at strålingsnivået i atmosfæren kan holde seg så høyt et tiår etter smellet, at satellitter vil være ubrukelige.

Amerikanske National Research Council har regnet på de sosiale og økonomiske konsekvensene av et Carrington-utbrudd. Resultatet er skremmende.

Kostnadene vil bli 20 ganger større enn etter at orkanen Katrina ødela New Orleans - bare det første året etter hendelsen.

Les også: Nordlys med bonus

Kilder: NASA, forskning.no, New Scientist, spaceweater.com