HAR VAKT OPPSIKT: I «Brevet til Jens» blir vi kjent med Stine Machlar (bildet) og Maris situasjon. Stine er 19 år og ønsker svar fra statsministeren på hvorfor funksjonshemmede forskjellsbehandles ut fra hvilke kommuner de bor i.  (Foto: TV 2)
HAR VAKT OPPSIKT: I «Brevet til Jens» blir vi kjent med Stine Machlar (bildet) og Maris situasjon. Stine er 19 år og ønsker svar fra statsministeren på hvorfor funksjonshemmede forskjellsbehandles ut fra hvilke kommuner de bor i. (Foto: TV 2)

19 år og bor på institusjon: – Føler du er fengslet for noe du ikke har gjort

Stine er funksjonshemmet, og mot sin vilje plassert på institusjon. – Jeg føler meg som et lite barn, sier 19-åringen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Stine Machlar er 19 år, bor i Trondheim og drømmer om sitt eget hjem der hun selv kan bestemme hva hun skal gjøre, når hun skal stå opp, hva hun skal spise til middag, og alle andre beslutninger de fleste av oss tar som en selvfølge.

Men Stine er funksjonshemmet, og mot sin vilje plassert på en institusjon. Der har hun sine faste leggetider, og har ikke engang sitt eget, faste soverom.

– Ligner ikke et hjem

Også 25 år gamle Mari Storstein er funksjonshemmet. Men hun bor i Oslo, og har fått personlige assistenter av kommunen, såkalt brukerstyrt personlig assistanse. Det gjør at hun kan bo i egen leilighet, jobbe med film og teater, invitere venner på middag, og ellers leve ut hverdagsdrømmene sine. Et slikt liv Stine drømmer om.

mari_4_1024 (Foto: TV 2)

I dokumentaren «Brevet til Jens» forteller Mari Stines historie – for å vise hvor ulikt og urettferdig livet er for funksjonshemmete her i landet. Hun viser hvordan institusjonslivet er for Stine, et liv hun selv ikke vet om hun hadde klart.

– Her bor det mennesker, men det ligner ikke på et hjem. På ringeklokka står det Trondheim kommune, og de ansatte kaller Stine og de andre menneskene som bor her for brukere. Stine har ikke eget soverom, men må flytte fra rom til rom. Hun kan ikke bestemme når hun skal stå opp, hva hun skal spise til middag og når hun skal legge seg, sier Mari.

– Du føler på en måte at du er fengslet for noe du ikke har gjort, sier Stine selv om livet sitt.

Brev til statsministeren

Den gripende fortellingen er utformet som et slags bildebrev til statsminister Jens Stoltenberg. 25 år gamle Mari Storstein prøver å vise den nedverdigende følelsen av å bli behandlet som et barn, bare fordi du sitter i rullestol og er avhengig av hjelp.

Stine2_1024 (Foto: TV 2)
– Det som er problemet er når andre bestemmer over meg, når andre vet hva som er best for meg. Du mister litt av deg selv, du føler at dine meninger ikke har så mye å si lenger, sier Stine.

I Oslo nekter Mari å godta at det må være slik, og at det skal være opp til andre å bestemme hva som er best for henne.

– Det at jeg ikke kan gå kan jeg ikke gjøre noe med. Men samfunnet, det kan man forandre, sier Mari.

Angår mange

Problemene hun tar opp i Stines og sin egen historie, angår flere tusen mennesker her i landet.

– Kjære Jens. Stine er en av mange tusen som langt på vei er isolert fra samfunnet, sier 25-åringen.

Dokumentaren «Brevet til Jens» er laget av Novemberfilm, og vises på TV 2 i kveld kl. 21.45. Se klipp fra dokumentaren øverst i saken.