Påfallende mange Renault Fuego vi møtte i trafikken på 80-tallet var blanke og velstelte, og tydeligvis høyt elsket av sine eiere. Likevel forsvant de påfallende raskt fra veien - siden 1990 kan vi ikke huske å ha sett en eneste en... Foto: Netcarshow.com
Påfallende mange Renault Fuego vi møtte i trafikken på 80-tallet var blanke og velstelte, og tydeligvis høyt elsket av sine eiere. Likevel forsvant de påfallende raskt fra veien - siden 1990 kan vi ikke huske å ha sett en eneste en... Foto: Netcarshow.com

Bilene som forsvant: Når så du sist en Renault Fuego?

På et halvår var de borte. Hadde de programmert levetid?

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For all del, veiene flommet aldri over av Renault Fuego på 80-tallet heller, selv om vi minnes at den fikk uforholdsmessig mye omtale da den kom på markedet en gang rundt 1980.

Kanskje var det i forbindelse med at man ante en ny storhetstid for Renault i og med introduksjonen av 18-modellen et års tid i forveien, en bil som så veldig glatt og moderne ut i fasongen i forhold til utgående og temmelig antikvariske 16, og de nesten like tradisjonspregede 20- og 30-modellene.

Ble lagt merke til i trafikken

I hvertfall synes vi å huske at de fleste Renault-forhandlerne fikk i hvertfall én Fuego i butikken, og bilen fikk rosende presseomtale. Ikke minst for designet. Ett eller annet sted leste vi en svulstig omtale av "den eneste bilen på markedet som var enda penere bakfra enn forfra".

Den falske "grillen" som svingte rundt bakparten på bilen - samt muligens en pen font i Fuego-logoen - må være de eneste grunnene til at noen mente bilen var usedvanlig pen bakfra. Foto: Renault

Akkurat den forsto vi hverken da eller nå - det eneste spesielle med akterspeilet på den lille coupeen var vel egentlig den lille "grillen" med noen plastriller som gikk mellom den høyst ordinære bakruten og de ikke spesielt vakre baklysene. Men for all del - bilen var stilren og fin, og et langt skritt frem i forhold til gamle 15 og 17, som den erstattet i modellprogrammet.

Les også: I Sverige finner du mye rart til salgs - også Renault 15

Fuego solgte fullt brukbart ute i Europa, og ble også solgt gjennom det tildels Renault-eide AMC-apparatet i USA.

Dette var den gang en coupé med anstrøk av luksus automatisk ble svært dyr på grunn av norske avgifter, og markedet for en slik bil var på ingen måte enormt her i landet. Men utstillingsbilene ble solgt, ytterligere noen ble sikkert bestilt etter kundenes spesifikasjoner, og det ruslet da en og annen Fuego i trafikken utover 80-tallet også her i Norge.

Fuego var basert på Renault 18, som kom et års tid tidligere. Under det glatte og moderne coupé-skallet skjulte det seg tradisjonell teknikk, i hvertfall i forhold til hva franskmennene kunne vært troende til å finne på. Foto: Renault

For bilene ble lagt merke til. Designet var akkurat så spesielt at man kjente dem igjen på lang avstand, og eierne må ha vært usedvanlig glade i bilene sine - de var nemlig påfallende blanke og velholdte så lenge vi så dem i trafikken.

Opp som en bjørn...

Det til tross for at de fleste norske Fuegoene nok var solgt like etter at modellen ble introdusert, i 1980 og 1981. Like etter fikk Renault problemer og mistet litt av fotfestet i Norge, og i praksis ble det slutten for både Fuego og de andre spennende modellene da Volvo tok over importen, og kun ønsket å markedsføre små Renaulter som ikke konkurrerte med deres egne biler.

Interiøret var ganske typisk for en liten sentraleuropeer på begynnelsen av 80-tallet. Rette linjer og tilsynelatende god orden, innhyllet i plastikk som ikke hadde ambisjoner om å se ut som noe mer eksklusivt enn nettopp dét. Foto: Renault

Produksjonen stoppet etter drøyt 226.000 biler i Frankrike i 1985, men fortsatte i Spania til 1987 og i Argentina helt til 1992. Da hadde man bygget mange ulike versjoner, med alt fra temmelig unnselige 1,4 liter og 64 hestekrefter til 2,2 liter og 91 hester - eller verstingen Fuego Turbo med 1,6 liter og 132 hestekrefter.

Man kunne til og med få sin lekre Fuego-coupé med dieselmotor!

Les også: Renault 30 - fransk årgangs-luksus

Hvor ble de av?

I dag er det ytterst sjelden man ser en Fuego. Også i utlandet, selv om det statistisk sett burde finnes en og annen. Her hjemme husker vi at det var rent påfallende hvor fort de ble borte - frem til vår egen militærtjeneste i 1990 møtte vi stadig på noen i trafikken, men da vi dimmet var de plutselig helt borte. Og vi kan ikke huske å ha sett en siden.

Fuego fantes i mange versjoner. Mest interessant er kanskje denne Turbo-versjonen fra 1984 - men da hadde nok Fuego-salget i Norge tørket ut for lenge siden. Foto: Renault

Kanskje er det ikke noe å savne. Vi har aldri kjørt en Fuego, har aldri kjent noen som har eid en, og har aldri en gang tenkt tanken at "en slik burde vi hatt i garasjen". Men det faktum at alle de blanke, fine bilene så ut til å forsvinne fra trafikken i løpet av et års tid gir bilen en form for mystikk. Man kan nesten lure på om alle var programmert til å takke for seg i løpet av det året...

Del med Facebook-vennene dine!

Og nettopp derfor burde kanskje en Fuego være en fremtidig veteran-klassiker. Tør vi foreslå en 1984 Fuego Turbo med den hissige 1,6-litersmaskinen, skivebremser i alle hjørner og hypermoderne kjørecomputer. Den tør vi nesten garantere at du uansett ikke finner her i landet...

Les også: Lotus Espirit Turbo - en sylinder-fattig superbil