PÅ BEDRE TANKER: Hakan Ucarli vil påvirke ungdom fra å havne i rus og kriminelle miljøer. (Foto: Håkon Grøttum)
PÅ BEDRE TANKER: Hakan Ucarli vil påvirke ungdom fra å havne i rus og kriminelle miljøer. (Foto: Håkon Grøttum)

Sluttet på skolen for å selge dop

Nå vil han hjelpe andre vekk fra et kriminelt liv.

– Det livet jeg har levd fører bare til to veier. Enten døden eller fengsel, sier Hakan Ucarli (32).

Hakan har snart sonet ferdig sin straff på åtte års fengsel for flere grove narkotikaforbrytelser. Da han var 17 år valgte han å selge dop som levebrød. I mange år levde han et «luksusliv» som inkluderte raske penger, damer, dop og dyre biler. Men medaljen hadde en bakside.

Det er et liv med mange plager og mye sorg. Et liv som ingen har greid å nyte.

Les også: Norske gutter er 33 prosent kriminelle

Hvordan blir unge kriminell?

Inger-Lise Lien er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og har jobbet med gjengkriminalitet i mange år. Hun sier at årsaken til at personer begynner med kriminalitet ikke kan trekkes entydig ut fra boligforhold, psykisk helse, subjektive oppleveser av trivsel i barndommen, ungdomsskolen eller mange flyttinger.

– En opphopning av flere faktorer kan derimot lede inn i kriminalitet, sier Lien.

Hun forteller at livet som kriminell ofte begynner med småkriminalitet, nasking og tyveri.

– Det synes å være et mønster i det forhold at flere begynner sin kriminelle løpebane i en frigjøringsprosess i årene på ungdomsskolen. Da er det gjerne nøkkelhendelser og tilfeldigheter som trigger deg inn i kriminalitet, forteller Lien.

Les også: Derfor skal du ikke gå på rødt

Valgte å selge dop

For Hakan Ucarli var det flere faktorer som førte han inn i den kriminelle verden. Han ble født i Norge av tyrkiske foreldre. Som seksåring flyttet familien til Tyrkia, men som tenåring ønsket Hakan å flytte tilbake til Norge.

– Jeg ville bli grafisk designer og ville til Norge for å lære data, forteller han.

Hakan, som da var 16 år, skulle bo hos sin onkel mens han studerte. Men Hakan var ikke veldig skoleflink. 16-åringen ble plassert på en skole for vanskeligstilt ungdom. Ny i Norge kjente gutten ingen på sin egen alder og han havnet blant «dårlige» venner og fikk en dårlig start.

– «Gjengen» gav tilhørighet og identitet og ble en form for vennskap, forteller Hakan.

Så fikk Hakan tak i 50 Ecstasy-tabeletter som han solgte unna på under to timer med en fortjeneste på 6000 kroner.

– Der og da bestemte jeg meg for å begynne med dopdealing på heltid, forteller han. Da var Hakan 17 år.

Les også: – Ungdommene burde blitt plukket opp lenge før det gikk så langt

Motiverende krim

– Når du sklir inn i kriminaliteten, så sklir du inn i et system. Det er noe med det kriminelle livet som i seg selv er kraftfullt, sterkt motiverende og som bevirker mer kriminalitet, sier Lien.

Hakan Ucarli inrømmer at han synes livet han levde som kriminell var tøft.

– Der og da synes jeg det var en kul livsstil, forteller han, og fortsetter:

– Når man først har kommet dit er det vanskelig å trekke seg ut. Jeg var avhengig av folkene rundt meg. Jeg ville ha den tilhørigheten og den tryggheten det førte med seg.

Det er noe med det kriminelle livet som i seg selv er kraftfullt, sterkt motiverende og som bevirker mer kriminalitet.

Et liv i luksus

Hakan skjønner at ungdom kan la seg friste av livsstilen, og er opptatt av av at de skal få vite at det såkalte luksuslivet handler om mye mer.

– Ingen snakker om det vonde med livsstilen. Alle plagene og alle sorgene. Det er langt fra et enkelt liv. Man skal leve en hverdag der vold og dop regjerer. Dine såkalte venner er kun ute etter pengene og makten du besitter.

Sannheten er, ifølge Hakan, at blingbling-livet var uten mål og mening. Han kunne ikke gå ut uten først å ha sniffet kokain. Han var sammen med folk som ikke brydde seg om han og som han heller ikke brydde seg om – det var et retningsløst liv.

Hva var det verste med livsstilen du hadde?

– Frykten. Og volden. Jeg gikk rundt med våpen og var hele tiden beredt på at noe skulle skje.

Medaljens bakside

Inger-Lise Lien skriver i sin bok «I bakvendtland» at det er et sterkt ønske om anerkjennelse, og å bli verdsatt ut fra positive moralske kriterier, samtidig som en må tilegne seg kapitalen gjennom voldelige og brutale ran, eller gjennom salg av narkotika som medfører andres avhengighet og tragedie. Hun mener det er viktig å vise medaljens bakside.

– Det er viktig å se hvor mye smerter som følger med det kriminelle livet. Mange blir traumatisert. De sover dårlig og har mareritt. Mange får angst og blir deprimerte. Det er en stor kostnad å være inne i systemet. En enda større kostnad enn å komme seg ut, sier hun.

Les også: 500 000 nordmenn har søvnproblemer

Faller ned stup

Haakan har tatt avstand fra sitt tidligere kriminelle liv, men i underbevisstheten ligger minner fra voldsepisoder og håpløse situasjoner fra fortiden. Når Hakan sover drømmer han at han faller ned fra høye stup, og hver enest natt våkner han, svett og med bilder fra fortiden på netthinnen.

– Jeg våkner tre til fire ganger hver natt. Alt det vonde jeg har opplevd dukker opp igjen og igjen. Det er en prosess jeg må gå igjennom når man har levd som jeg har gjort, sier Hakan.

Snakker som terapi

Han lever med traumer fra årene som hardbarket kriminell. Traumer som han før dempet med rusbruk må han nå takle på andre måter.

– Jeg tror det er viktig for meg å snakke om det. Alle skal være så tøffe, men for at fortiden ikke skal knekke meg må jeg fortelle.

Hakan holder foredrag på skoler og jobber med veiledning for foreldre og ungdom gjennom organisasjonen Alfa og Omega, som har fokus på rusforebygging. Jobben har spilt en viktig rolle i at han har blitt rusfri og funnet veien ut av kriminaliteten.

Les også: Snille mennesker har størst risiko for angst

Jeg våkner tre til fire ganger hver natt. Alt det vonde jeg har opplevd dukker opp igjen og igjen.

Dømt etter mafia-paragrafen

I 2008 ble Hakan dømt til en fengselsstraff på åtte år etter mafia-paragrafen. Hjemme hadde han da en samboer og en nyfødt sønn.

– Det tyngste var å være borte fra familen. Jeg skulle ønske jeg kunne være der for dem, men det kunne jeg ikke. Jeg skuffet dem.

Savner spenning

Det hender at Hakan savner deler av det gamle livet sitt, blant annet økonomien.

– Jeg hadde dyre vaner, men prisen jeg betalte var veldig høy, sier Hakan, som nå er mer enn fornøyd med en fast månedslønn i hvite penger.

Hakan inrømmer også at han noen ganger savner spenningen. Men han spør:

– Er det egentlig så spennende å tenke: I dag blir jeg kanskje skutt? I dag blir jeg kanskje tatt, og får en ti års fengselsstraff? Er det spennende å leve et liv i frykt?

Hakans konklusjon er at det ikke er verd det. Når han nå soner den siste delen av straffen sin hjemme ser han alt det fine med det såkalte A4-livet.

– Jeg jobber ni til fem. Jeg henter sønnen min i barnehagen. Jeg slipper å bekymre meg for annet enn de hverdagslige bekymringene, sier han.

Nå bekymrer han seg for sin gravide kjæreste. Også bekymrer han seg for hva han skal spise til middag i dag.

– Jeg setter enorm stor pris på mitt nye liv!

Les også: Mindre kriminalitet enn på 20 år

En oppvekker

Hakan tror hans historie som hardbarka kriminell kan gi ungdom en oppvekker. Kanskje vil hans historie hindre at ungdom velger samme vei som han gjorde.

– Jeg forteller ungdom hvordan livet som kriminell virkelig er. Det er et liv med mange plager og mye sorg. Et liv som ingen har greid å nyte. Det er et liv som bare fører to veier – døden eller fengsel.