TYPISK NORSK: Matpakka er et like norsk fenomen som ski på bena. Her tar Liv Grete Poiree en brøskive fra sin medbrakte matpakke under OL i Torino, Italia, i 2006. (Foto: Fotomontasje, Heiko Junge. )
TYPISK NORSK: Matpakka er et like norsk fenomen som ski på bena. Her tar Liv Grete Poiree en brøskive fra sin medbrakte matpakke under OL i Torino, Italia, i 2006. (Foto: Fotomontasje, Heiko Junge. )

Derfor er vi overlegne

Matpakka handler om mer enn bare tørre brødskiver.

To brødskiver, en med brun- og en med gulost, pakket inn i et krøllete hvitt papir. Midt på dagen har osten blitt svett og brødskivene tørre, men lunsjen går likevel ned på høykant. Det er den norske matpakka.

Matpakka er et resultat av personlig engasjement og politisk vilje.

– Matpakka er for oss nordmenn en naturlig del av livsløpet som handler om oppvekst, trass, selvstendighet og ansvar. Den er så naturlig at vi ikke tenker på det. Det er først når vi møter en pakistaner, en som er allergisk, eller at vi bosetter oss i utlandet, at det slår oss at matpakka ikke er den eneste måten å spise lunsj på, sier professor Runar Døving ved Markedshøyskolen.

Døving skrev avhandlingen «Mat som sosialt fenomen» og er en kjent samfunnsdebattant.

– Matpakka er en praktisk erfaring for nordmenn. Den er obligatorisk i skolen, og utbredelsen gjør at alle nordmenn har et forhold til den, sier Døvig.

Les også: Her er Norges første skolerestaurant!

Gjennom hele livet

TYPISK NORSK: Brødskive med salami er kjent kost for mange nordmenn.
  (Foto: Scanpix)
TYPISK NORSK: Brødskive med salami er kjent kost for mange nordmenn. (Foto: Scanpix)
Også God morgen Norges egen Wenche Andersen har et kjent og kjært forhold til den norske matpakka.

– Matpakka er en del av alle nordmenns liv. Vi har den med oss gjennom hele livet; på jobb, skole, barnehage og ut i skog og mark. Da jeg var i min første jobb på 60-70-tallet jobbet jeg sammen med noen svensker og andre utlendinger, og de lo av oss nordmenn. De tok alltid med seg middagsrester i en boks, mens vi satt der med matpakka vår, forteller Wenche.

Les også: Lær 2-åringen å lese

Begynte som samfunnsprosjekt

– Historien om matpakka begynte med «Oslofrokosten», men den fantes nok før den tiden også. Oslofrokosten var et familieprosjekt som ble innført i Oslo og hadde som mål å endre nordmenns matvaner, forklarer Wenche.

Døving, som selv har skrevet foredraget «Den hellige matpakka», forteller mer om bakgrunnen til den beryktede norske lunsjen.

KONGELIG MATPAKKE: Prins Harald på Katedralskolen. Her ser vi
  prins Harald (nr. 2 f.v.) som spiser matpakke i friminuttet i skolegården
  sammen med skolekamerater.
KONGELIG MATPAKKE: Prins Harald på Katedralskolen. Her ser vi prins Harald (nr. 2 f.v.) som spiser matpakke i friminuttet i skolegården sammen med skolekamerater.
– Oslofrokosten ble innført i Oslo som et prøveprosjekt i 20-årene; med melk, rå grønnsaker, frukt og grovt brød. Med den nye sammensetningen av mat skulle nordmenn bli sunne og «naturlige». Men det manglet økonomiske ressurser i resten av landet for å gjennomføre Oslofrokosten. Bespisningsprogrammet som var tiltenkt et offentlig ansvar skulle derfor istedet føres av familiene. Dermed ble Oslofrokosten innført som medbrakt skolemat, forteller Døving.

Les også: Vi må lære oss å nyte maten, mener ernæringsfysiolog

Typisk norsk

– Matpakka er et resultat av personlig engasjement og politisk vilje, med den oppvoksende generasjonen som mål. Den har blitt et etnisk identifikasjonskriterium. Den kan altså sies å være «typisk norsk», mener Døving.

Runar Døving er professor på Markedshøgskolen og skrev sin avhandling
  om mat som sosialt fenomen. (Foto: Markedshøgskolen)
Runar Døving er professor på Markedshøgskolen og skrev sin avhandling om mat som sosialt fenomen. (Foto: Markedshøgskolen)
Døving forteller om samfunnsdebatanter som tidligere har påstått at nettopp matpakka er grunnen til Norges økonomiske overlegenhet, spesielt sammenlignet med Sverige. I Sverige har det i lang tid blitt servert gratis, varm mat på skoler. Noen mente derfor at svenskene levde over evne, og at dette var grunnen til et forfall i det svenske samfunnet.

Les også: Dette bør barnet kunne før skolestart

Hverdag og helg

I følge Døving har også matpakka vært med på å underbygge forskjellen mellom hverdag og helg i nordmenns vaner.

– Vi nordmenn har et utpreget plikt- og belønningssystem knyttet til mat. Alt som hører hverdagen til skal være strengt og ordentlig, og alt som hører fritiden til skal være fritt og løssluppent. Det vil si at vi skal spise sunt og ordentlig til hverdags, mens vi kan skeie ut i helgen med biff og vin, eller pizza og øl. Dette er også grunnen til at nordmenn ikke drikker til hverdags, men gjerne drikker seg fulle i helgen, avslutter professoren.

Svette matpakker

– I vår familie lager vi alltid matpakka mens vi spiser frokost. Så tar vi den med oss ut på tur og nyter den ute i skog og mark, forteller Wenche.

– Matpakka har gitt oss mange positive opplevelser, men også noen svette, avslutter tv-kokken med et smil om munnen.

Det kan forøvrig nevnes at journalisten selv har konsumert sin medbrakte matpakke mens denne artikkelen har blitt skrevet.

Les også:

Spis deg frisk med blåbær

Mindre stress og mer struktur:Slik får du en mer effektiv hverdag

Vi må lære oss å nyte maten, mener ernæringsfysiolog.