Coupe som familiebil - det går an!

Det startet som en diskusjon - og endte i en real roadtrip.

På brua
På brua

Internt i redaksjonen har det tidvis blitt diskutert hvor vidt det er mulig å bruke coupe som "familiebil". I de fleste av disse modellene tilbys det to bakseter som må kunne betraktes som rent teoretiske. Men barn i den rette alderen kan vel bruke dem? Det finnes jo tross alt ISOFIX der!

Meningene rundt dette er delte. Selveste redaktøren, Knut Skogstad, er klar på at dette ikke er noe å lure på: Coupe fungerer for to - ferdig med det.

- Bare vent til du skal ha inn barnesetet. Og hvis du klarer det - bare vent til du skal lirke et barn inn i det, gjennom fordøra. Så godt som umulig, mener Knut som påberoper seg bakgrunn for egne meninger.

- Jeg forsøkte dette med en Mini cabriolet for to år siden. Den har både baksete og bagasjerom den, og kvalifiserer vel slik sett for å være en "familiebil". Men det kan jeg love deg at den ikke er!

Les testen her: Verdens minste familiebil

Undertegnede er imidlertid ikke like sikker. Det går vel an å bruke den som familiebil om barnet er i passende alder. Sånn rundt tre år - slik poden min tilfeldigvis er.

- Så du ville ikke hatt noe problem med å ta med deg kone og barn på langtur i den bilen tror du, undrer Knut.

- Nei, det skulle vel gå helt fint, mener jeg.

Kul - og veldig, veldig liten

At bilen er linjelekker kan det ikke være noen tvil om. Men hvordan går det med baksete og bagasje for tre på weekendtur?
At bilen er linjelekker kan det ikke være noen tvil om. Men hvordan går det med baksete og bagasje for tre på weekendtur?

To dager senere står jeg på Bertel O. Steen på Lørenskog utenfor Oslo og kikker på bilen jeg skal teste de neste dagene - en Peugeot RCZ.

Prisen er 473 100, og betegnelsen RCZ 2.0 HDi betyr diesel, nærmere bestemt med 163 hk/340NM.

"Vår" bil er kledd i mørk grå metallic lakk, med den karakteristiske aluminiumsbuen langs taket, og er skodd med 19" Sortiége-felger.

Den er steintøff - og veldig, veldig liten! I alle fall om en tenker familietur, og ikke egotrip for to.

Jeg blir plutselig litt skeptisk til utfordringen jeg har takket ja til: Nemlig å kjøre bilen, min bedre halvdel, Katharina, og ikke minst min førstefødte sønn på nesten 3 1/2 år, Eirik og nødvendig bagasje til idylliske Præstø, sør for København.

"Præstø fjord er en af Danmarks smukkeste porte til Østersøen, et hvilested for sjælen og rig på pragtfulde oplevelser." heter det i brosjyren.

Foreløpig er imidlertid hvilestedet for "sjælen" laaaangt unna.

LES OGSÅ: Dette er en av de morsomste SUV-ene du kan kjøpe

- Dette går ikke

Her skal det inn et barnesete.
Her skal det inn et barnesete.

Første utfordring blir å se om det faktisk er mulig å få inn barnesetet. Katharina er skeptisk.

- Det blir for trangt. Dette går ikke, mener hun bestemt.

Jeg argumenterer med at dette blir familiens første, skikkelige roadtrip - også i en lekker coupe da!

Svigermor har også kommet for å bivåne begivenheten. Hun ligner på datteren når hun tar på seg en skeptisk mine. Skal hele utfordringen ryke før vi har kommet i gang?

- Ha! Se her, det sitter perfekt, utbryter jeg noen minutter senere, ganske så svett etter en litt strabasiøs seanse.

Mor og datter konstaterer at setet passer, men det gjenstår å se om vi kan justere passasjersetet på en slik måte at både barn og voksen kan sitte der over lengre tid.

Eirik settes i setet for å sjekke at det er mulig å oppholde seg der uten å bli helt sammenklemt. Det er det! Han stråler fra sin posisjon i baksetet - heldigvis har han alltid likt å kjøre bil.

Og her er det så trangt at at alt han kaster fra seg når han er lei, kan han plukke opp igjen selv etterpå. Det er jo rett og slett luksus! Ingen famlende leting i blinde fra forsetet, med en hånd på rattet og blikket framover.

Ikke ferie

Michelin-guiden beregner ruta, og avslører at turen er omtrent 740 km lang.
Michelin-guiden beregner ruta, og avslører at turen er omtrent 740 km lang.

Katharina mener hun skal klare turen i passasjersetet også, selv etter at vi har lagt inn en god del plass til minstemann - som fremdeles sitter og gliser, klar for langtur.

Dermed er det pakkingen som gjenstår. Tre personer på langtur til Danmark - det blir jo litt bagasje av slikt. Men to bager, en koffert og litt smårask går fint i bagasjerommet på 320 liter.

Hele planen hadde imidlertid gått i vasken om en skulle hatt meg seg en skikkelig vogn. Her må en begrense seg til noe lite og sammenleggbart.

Vi pakker heller ikke for å bli værende så lenge. Det blir bare turen ned til Præstø, før vi snur dagen etter og vender snuten tilbake mot Norge.

- Det er ikke ferietur du skal på - du er på jobb, påpeker sjefen.

Ambisjonen er at hele strekningen nedover skal tas over en etappe fra Åmot i Modum - det er rundt 740 km i ett jafs. Michelin-guiden mener turen vil ta ca åtte og en halv time. Hvis vi ikke tar noen pauser.

LES OGSÅ: Akkurat så tøff kan en familiebil være

- Vi må ta pauser altså

Vi starter opp og ruller ut ved godt mot. Vi bestemmer oss for å kjøre på formiddagen. Klokken 13.28 er vi ferdig pakket, fullt av leker i en eske ved siden av Eirik og med navigasjonen klar med nedtelling til målet for turen.

- Men vi må ta pauser altså, Eirik må få strekke på bena, og jeg trenger et par røykepauser, påpeker Katharina, etter å ha registrert at sjåføren kanskje er litt vel målrettet idet vi suser forbi Drammen i retning Oslofjordtunnelen.

- Jada, sier jeg og kaster et blikk på Eirik i speilet. Han ser fornøyd ut. Måtte det vare!

Oslofjordtunnelen med sine idiotiske fartskameraer i bunnen av tunnelen, er ikke noe for de som har litt klaus. Den går dypt ned og er ganske så lang - dessuten var det nylig en stor brann der. Men vi kommer oss nå gjennom og ut på den andre siden.

Hele etappen til Sverige går som en drøm.

Bilen har så langt gitt et meget godt førsteinntrykk. Dieselmotoren gir minimalt med vibrasjoner, også på tomgang, og selv diesellyden er bra kamuflert.

163 hk er nok til å dra bilen opp i 100 km/t på 8,2 sekunder. Noen vil sette fingeren på diesel føles litt feil i en så sportslig coupe, og ville heller hatt en turtallsvillig bensinmotor. Men verden endrer seg stadig, og diesel brukes bare mer og mer.

På vår tur blir det uansett mer cruising enn aktiv kjøring, så til dette passer denne motoren bilen ypperlig.

Når en kommer til Sverige er det mye rett fram og bare å bruke cruise control.
Når en kommer til Sverige er det mye rett fram og bare å bruke cruise control.

På motorveien suser vi avgårde i 100 km/t uten at det merkes. Setene er faste og behagelige - og navigasjonen fungerer fint. Det fine med akkurat denne typen vippeskjerm er at den kan justeres i vinkel i forhold til lyset. Det kommer godt med i ettermiddagssola.

Etter to og en halv time er det klart for pause. Vi har passer svenskegrensen og Svinesund.

Eirik har ikke kommet med så mye som et klynk - og Katharina har ikke begynt å klore på vinduene etter røyk. Så langt, alt vel.

LES OGSÅ: Duger ASX som familiebil?

Blikkfang

Rasteplass
Rasteplass

Pausen gjør godt. På rasteplassen utenfor en liten bensinstasjon gjør RCZ-en seg bemerket. Mange skuelystne kaster stjålne blikk mot bilen, mens noen åpenlyst går bort og tar den nærmere i betraktning.

Som blikkfang duger de flotte linjene i Peugeots nye sportsbil med overbevisning. Den har flere linjer og et mer spennende design enn det som kanskje er tenkt som hovedkonkurrenten, Audi TT.

Tilbake i bilen er vi igjen ved godt mot. Så bra er humøret at stereoanlegget kan testes ut litt. En spilleliste lang som et vondt år er gjort klart for turen, og testbilen har utvidet stereo fra JBL.

Det eneste irriterende aspektet er at lyden av og til plutselig avbrytes av stillhet. Dette skyldes at jeg har slått av volumet på navigasjonen.

Det er nemlig likevel slik at lyden på radio/CD blir slått av hver gang navigasjonsstemmen skulle vært der. I stedet er det bare stillhet. Etterhvert som vi kommer inn i områder med flere avkjøringer, blir de stadige avbrytelsene ganske så irriterende.

Slutt på idyllen

Det ble bleieskifte i friluft under veis. Det gikk fint. Verre var det da lekerom litt senere skulle byttes ut med barnestolen i bilen...
Det ble bleieskifte i friluft under veis. Det gikk fint. Verre var det da lekerom litt senere skulle byttes ut med barnestolen i bilen...

Nye kilometer spises opp, nye timer i setet er unnagjort. Men nå begynner det å merkes at sportssetene er litt vel harde. Fire og en halv time setter preg på skinkene.

Vi gjør oss klar for stopp nummer to - sør for Gøteborg.

Utvidet matpause og herjing på lekerommet til restauranten er unnagjort - og for første gang protesterer minstemann når vi skal sette oss i bilen. Dette har han ikke noe lyst til - og peker lengselsfullt mot lekerommet.

Mine henvisninger til lekekassen i baksetet blir tatt imot med et blikk som er mer forvirret en sint, som om han tenker: "Er han seriøs? Skal de gamle lekene der liksom friste meg til å droppe lekerommet??"

Heldigvis går det greit når vi kommer ut på motorveien igjen. Lettelsen over at protestene ikke ble langvarige er stor!

- Han sovner nok nå, sier jeg.

LES OGSÅ: Når skjønner menn egentlig at de har stiftet familie?

Solnedgang i nærheten av Halstmad i Sverige.
Solnedgang i nærheten av Halstmad i Sverige.

Neste delmål er Malmø - og Øresundbroen, som knytter sammen Sverige og Danmark. Den er 7.845 meter lang og sto ferdig i 1999.

- Der skal jeg ta noen bilder av bilen. Det tror jeg blir kult, sier jeg.

- Ikke hvis Eirik sover, da bare våkner han og blir sur, korrigerer Katharina. Sånn er det med den saken...

Eirik sover ikke!

Et par timer senere kikker jeg opp på to kulerunde øyne i barnesetet. Han har ikke glippet med øynene et eneste sekund. I stedet pludrer han i vei og leker med alt fra kopper og biler til det siste nye; mammas lommebok (!).

- Nå er vi snart i Malmø, det kommer til å bli kjempebilder av bilen på broen i solnedgangen, sier jeg.

- Ikke hvis Eirik sover, fastholder Katharina.

- Neida, sier jeg og kaster et nytt blikk mot barnesetet. Eirik viser utrolig nok ingen tegn på å ville sove.

Klokken blir 22.00 og gutten burde vært langt inne i drømmeland, slik vi hadde beregnet da vi dro hjemmefra. Men han er fremdeles våken.

LES OGSÅ: Peugeot 508 RXG: Dette kan bli en perfekt Norgesbil

Pent i mørket

Interiør
Interiør

I skumringen er forøvrig førermiljøet i RCZ meget behagelig. Elegant belysning som både pynter fint opp i coupeen, og som gjør den viktige informasjonen lett å lese.

Forbruket har klatret opp mot 0,73 l/m etter å ha kjørt i time på time med cruise control stilt inn på 120 km/t.

Det er mer enn godkjent for en sportsbil fullpakket med folk og bagasje.

Så er broen foran oss. Klokken er blitt 22.40 - sola har gått ned og det begynner å bli mørkt. Trafikken har avtatt og vi kjører nesten alene ut fra grensekontrollen på svensk side.

Overvåkes

Jeg har hørt at det ikke er populært at biler stopper og ta bilder midt på brua. Det er til og med satt opp overvåkingskamera der, og mange som har trosset forbudet har fått en skikkelig overhøvling ved ankomst på motsatt side.

Det er jo forståelig, egentlig. Helt trygt er det jo ikke. Men vi er nesten alene på veien, og viktigere: Eirik er våken, så jeg har Katharinas velsignelse. Sinte grensevakter kan jeg takle dusinvis av, men når kona fyrer seg opp...

Dermed stopper jeg og spretter ut for en superrask fotosession.

PS: Verdens lengste bro for veitrafikk over vann er Lake Pontchatrain Causeway i søndre Luisiana, USA. Den består at to paralelle broer som krysser Lake Pontchartrain. Denne er med sine 38,4 km nesten fem ganger så lang som Øresundbroen!

Nok er nok

Det begynner å bli sent idet vi stopper for en fotosession mot på Øresundbrua. Nå er ikke målet så veeeeldig langt unna.
Det begynner å bli sent idet vi stopper for en fotosession mot på Øresundbrua. Nå er ikke målet så veeeeldig langt unna.

I det vi kommer over på dansk jord er det rart å tenke på at vi faktisk har kjørt bil i tre ulike land på noen timer. Det er selvsagt mulig å gjøre det på langt kortere tid mange andre steder, men det er likevel noe spesielt.

Sportssetene føles imidlertid litt harde igjen nå. Lengelsen etter en myk seng begynner for første gang å bli litt påtrengende.

Ankomst til Danmark innebærer også at vi nærmer oss målet.

Vi dundrer forbi Danmarks hovedstad - det er akkurat som om bilen også merker at vi nærmer oss.

Eirik viser klare tegn til at søvnen er nært forestående. Ti timer er gått siden vi forlot Åmot - og ifølge navigasjonen er vi framme om 30 minutter. Vi ser enden på turen.

LES OGSÅ: Anettes Touran kunne blitt et bruktbilmareritt

- Gratulerer, dere er halvveis

Eirik storkoste seg i baksetet på Peugeot RCZ - selv om det begynte å røyne på mot slutten av turen.
Eirik storkoste seg i baksetet på Peugeot RCZ - selv om det begynte å røyne på mot slutten av turen.

Og plutselig er vi framme. På slaget midnatt ruller vi opp foran huset. Eirik rakk såvidt en liten dupp før vi kom fram, og er derfor på ingen måte klar for å sove nå.

Men etter noen minutter innser han at kampen mot søvnen er dømt til å ende med tap. Og vel på plass under dyna virker han også fornøyd med å kunne lukke øynene.

Gjennom det åpne vinduet utenfor høres knitringen av motoren fra en coupe som har vist seg mer enn verdig turen.

- Hallo, Knut? Ikke meningen å vekke deg, altså. Tenkte bare å fortelle at vi er framme. Alle tre. Gikk som smurt det altså, sier jeg triumferende.

- Gratulerer, du er halvveis, kommer det tørt fra den andre enden.

Han har rett, men turen tilbake gikk også fint, og vi kan slå fast at coupeen besto "familiebil"-testen vår.

Del med dine Facebook-venner

Ankepunktene vil imidlertid bestå: Med en stor barnevogn vil det ikke gå. Og er ungene for store får de ikke plass i baksetet. Så noen begrensninger må påregnes. Vi snakker jo om en coupe.

HVILKE ERFARINGER HAR DU MED COUPE SOM FAMILIEBIL? SE DIN MENING I KOMMENTARFELTET UNDER ARTIKKELEN

LES OGSÅ: Mange unger? Da er kanskje dette den perfekte familiebilen for deg