Kvinnefengselet Bolle i Malis hovedstad Bamako huser over 20 kvinner dømt for drap eller drapsforsøk på sine egne spebarn. (Foto: Martin Vogl/Ap)
Kvinnefengselet Bolle i Malis hovedstad Bamako huser over 20 kvinner dømt for drap eller drapsforsøk på sine egne spebarn. (Foto: Martin Vogl/Ap)

Bølge av spedbarnsdrap ryster lutfattige Mali

I dette fengselet er 25 av de 122 innsatte anklaget for å ha drept eller forsøkt å drepe sine egne nyfødte barn.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Når fødselen var i gang, gikk jeg på do. Barnet forsvant i hullet – og det var det, sier 18 år gamle Coumba, med rolig stemme og blikket rettet mot gulvet, til AP.

Målt etter FNs HDI-indeks, er Mali ett av verdens fattigste. Når abort samtidig er forbudt og knapt åtte prosent av kvinnene bruker prevensjon, blir de menneskelige konsekvensene enorme – og tragiske.

Coumba kom ifølge AP til hovedstaden Bamako – både i håp om å finne arbeid, og for å slippe familiens vrede. Hun var nemlig gravid utenfor ekteskapet, en stor skam i det vestafrikanske landet. Hun turte derfor ikke bli med da arbeidsgiveren ville ta henne med til en fødestue.

I stedet gjorde hun det utenkelige – og kvittet seg med barnet. Det endte med at hun ble pågrepet.

Tidligere denne måneden opplyste myndighetene i landet at i kvinnefengslet Bolle i hovedstaden er 25 av 122 innsatte tatt for drap eller drapsforsøk på egne barm.

50 kroner måneden

De fleste av dem som etterlater seg barna i forlatte områder, i rennesteinen eller i toaletter, slipper ut etter et år eller to. Gjerningskvinnene er for de meste unge kvinner fra landsbygda. Disse kommer gjerne inn til byene, hvor de tar jobb som stuepiker. Mange av dem tjener knapt 50 kroner i måneden, langt under hva de trenger for å kunne ta seg av et barn.

Jacqueline Dembélé treffer nesten hver dag jenter som ikke vil ha barnet sitt. Hun driver organisasjonen Muso Danbe, som hjelper unge kvinner som jobber i private hjem.

– Ofte blir de misbrukt av mennene rundt seg; faren i huset, sønnen eller andre unge menn. De blir så gravide og vil gjøre hva som helst for å kvitte seg med babyen, sier Dembélé.

– De går hele svangerskapet og bekymrer seg for om de kommer til å miste jobben. Når tiden er inne for å føde, er de helt traumatiserte, nesten gale, fortsetter hun.

En av kvinnene hun har hjulpet er 18 år gamle Tabita. Hun kom til Dembélé etter å ha blitt dopet ned og voldtatt av sin egen arbeidsgiver. Etterpå fant hun ut at hun var gravid.

Hun ble plassert på et krisesenter drevet av katolske nonner. Etter å ha satt barnet til verden, tar hun nå kokkekurs i håp om å kunne få en ny jobb hos en familie eller på en restaurant.

– Før jeg fikk barnet kunne jeg tjene 15.000 franc i måneden (179 kroner). Men nå ville jeg bare fått det halve siden ingen ville ansatte en stuepike med et barn, forteller Tabita til AP.

– Vi må hjelpe dem

Hun forteller at hun er glad i sin lille Jean Claude – men at hun likevel ikke ville hatt ham.

– Nå som jeg har blitt mor, er jeg uten jobb i minst fem måneder. Fem måneder uten at jeg tjener penger, sier hun.

Direktøren i kvinnefengselet, Hadiata Maiga, sier at mange av de eldre innsatte som er dømt for spedbarnsdrap, eller forsøk på det, er lite villig til å snakke om det de er dømt for.

– Det er krevende for en kvinne som har kastet et barn i toalettet å snakke om det. Men vi må prøve å hjelpe dem, sier hun.

De innsatte blir kurset både i syteknikk og såpekoking. Coumba sier at hun angrer på å ha tatt livet av sitt eget barn, og nå ser frem til å starte et nytt liv.

– Når jeg slipper ut, så vil jeg reise hjem, gifte meg – og få barn på nytt.

(AP/TV 2)