Slike spektakulære eksplosjoner som denne fra september 1999 kan det bli færre av. (Foto: SOHO / NASA)
Slike spektakulære eksplosjoner som denne fra september 1999 kan det bli færre av. (Foto: SOHO / NASA)

Solen er i ferd med å bli svakere

Vi kan gå mot kaldere tider. Tre uavhengige forskningsrapporter viser at solen svekkes.

Solen lyser ikke like sterkt hele tiden. Aktiviteten svinger med en syklus på elleve år.

Forrige solsyklus. I 1996 var solen uten flekker, før syklusen nådde maksimum i 2002. (Foto: SOHO / NASA)

Når aktiviteten er på topp er solen spettet av mange og store solflekker. Omkring fem år etter forsvinner de gradvis, for så å dukke opp igjen.

Nå er vi midt inne i en aktiv periode, men antallet solflekker er urovekkende lavt.

Treg start

Forrige solmaksimum var i 2002. I 2007 var solflekkene helt borte, og forskerne ventet at den første skulle dukke opp igjen i 2008.

– Det kom noe få små i starten av året, men så dabbet solen av igjen, forteller solforsker Pål Brekke ved Norsk Romsenter.

Hele 2008 og 2009 gikk uten at det skjedde noe. Først ut i 2010 økte aktiviteten.

– Men både magnetfeltet til solen og mengden partikler den sendte ut var lavere enn på lenge, sier Brekker. Vi må faktisk nesten 100 år tilbake i tid for å finne en like "slapp" sol.

Slik ser solen ut akkurat nå
(klikk for å zoome)

Svakere

Under en konferanse i Mexico i juni ble det lagt frem tre uavhengige forskningsrapporter som viser det samme: Aktiviteten på solen blir svakere.

Intensiteten i solflekkene har minket de siste 15 årene, og både strømningene inne i solen og målinger av solatmosfæren tyder på at solen er i ferd med å svekkes. Brekke er urolig.

– Om dette fortsetter vil magnetfeltene bli så svake at det ikke vil bli dannet solflekker i det hele tatt i neste solsyklus, som starter i 2020.

Artikkelen fortsetter nedenfor

Figuren viser endringene i inne i solen. Strømmen av plasma som skal gi opphav til solflekker i 2019 mangler. (Foto: National Solar Observatory)

Ny istid?

Solen har hatt slappe perioder tidligere, sist gang mellom 1645 og 1715.

– Det er perioden vi kaller «den lille istid», forteller Brekke.

I denne perioden sank temperaturen omkring en grad i gjennomsnitt i Europa og Nord-Amerika. Kulden og mye nedbør gjorde at avlingene sviktet, og flere gårder i Norge ble fraflyttet. Vinterne var iskalde.

Nigardsbreen fikk navnet sitt under den lille istid. I 1748 ødela isen gården Nigard. Bildet er tatt i 2005. (Foto: Wikipedia Commons)
Breene i Norge vokste, i Sogn og Fjordane med så mye som 35 meter i året.

Kan vi igjen gå mot kaldere tider?

– Det har vi nok ikke et godt svar på enda, svarer Brekke. Klimasystemet er uhyre komplekst. Men disse nye resultatene vil uansett sette fart i debatten om hvilken rolle solen spiller for klimaendringene.

Matt Penn ved National Solar Observatory har skrevet en av rapportene som ble lagt frem i Mexico.

Nordlyset speiler seg i havet. (Foto: Øystein Lunde Ingvaldsen)
– Den neste solsyklusen gir oss en god anledning til å finne ut om aktiviteten på solen betyr noe for klimaendringene på jorden, sier han til universetoday.com.

Mindre nordlys

Dersom solen er på vei inn i en roligere periode betyr det færre utbrudd på solen.

– Det godt nytt for alt som påvirkes av solstormer, som navigasjonsystemer, radiokommunikasjon og strømnett, sier Brekke.

Alle som liker nordlys går derimot en tristere tid i møte. De samme ladde partiklene som kan gi skader fører også til nordlys.