Sporty (Foto: Bjarne Ludvigsen, Melkesyre.no)
Sporty (Foto: Bjarne Ludvigsen, Melkesyre.no)

Blod, svette og jernvilje

Hvordan føles kroppen din etter en Iron Man triatlon? Her er TV 2 Sportys selvopplevde rapport.

Askøy, lørdag 18. juni, kl. 0959: «10 sekunder til start – TUUUT»! Løpslederen uler med hornet. Det blikkstille, regntunge Storavannet tre mil vest for Bergen sentrum forvandles til en frådende masse av armer og triatlonbein. Bergen Triathlon 2011, Iron Man halvdistanse, er i gang.

Splash! Midt i infernoet ligger jeg, en 41 år gammel TV 2-reporter og triatlondebutant, og observerer galskapen gjennom doggete svømmebrilleglass. Rundt meg i vannet kaver 19 menn og tre kvinner. Alle med grønne badehetter og startnummer skrevet på kinnet med vannavstøtende tusj.

Vi har en lang dag foran oss: 1,9 kilometer svømming, 90 kilometer på sykkelsetet og en halvmaraton asfaltløping som dessert. Hva er det som får noen til å utsette seg for slikt? Dette skal undertegnede nå prøve å finne svaret på.

Bli medlem i Sporty og få treningsprogram og vektdagbok

Triatlonny
  (Foto: Bjarne Ludvigsen/)
Triatlonny (Foto: Bjarne Ludvigsen/)

17 grader i vannet
«Puh! Pust, titt opp, hold kursen», formaner jeg til meg selv. Vannet holder lite sommerlige 17 grader. Jeg sender en varm tanke til triatlonpresident Arild som har lånt meg en våtdrakt og supplert med en neopren varmehette. Hender og føtter er smurt inn med vaselin, så kulden hemmer ikke. Den første av tre gule rundingsbøyer passeres. Jeg ligger nå midt i ingenmannsvann. Heldigvis har jeg en følgekajakk bare noen meter unna.

SE VIDEO FRA HOVE TRIATHLON 2011:

527906

Klokken 1035: Jeg peser inn de siste meterne mot brygga, der en velvillig funksjonær rekker ut armen og trekker meg opp. 1900 meter er unnagjort. Jeg er svimmel og mør, men blir oppildnet når en kar med klokke roper ut svømmetiden: 35,05 og syvendeplass. Hey-hey, dette går jo greit! Jeg jogger til skiftesonen (også kalt T1), vrenger av meg våtdrakten og går i gang med dagens første skiftestunt. Å iføre seg sokker og sykkeltrøye på en svømmevåt kropp er en ny – og vrien øvelse. Fingrene er numne, pulsen høy – og klokka går.

4,35 minutter senere sitter jeg på sykkelsetet. Mannen i tet svømte bare to minutter fortere enn meg, men har skiftet på halvparten av tiden og er for lengst over alle hauger.

triatlondagolavløper (Foto: Photographer:Bjarne Ludvigsen)
triatlondagolavløper (Foto: Photographer:Bjarne Ludvigsen)

Klokken 1039: Den første kilometeren på våt asfalt er i gang. Jeg følger næringsrådet jeg har fått: Spis og drikk hele veien, ellers kan du gå på en smell! Og starter med å putte i meg en seig energibar med karamell og vanilje. Jeg klarer å knapt å tygge, ei heller holde tråkkfrekvensen oppe, og går over på sportsdrikk. Som det skal bli flere liter av de neste fem timene. Jeg er nede i annetgir i første motbakke. Men snart tilbakelegger jeg stadig flere kilometer i fint driv.

Så begynner konkurrentene å sige forbi. Fy søren, for en fart de holder. Jeg kjenner det skriker i lår- og ryggmuskulatur, klarer ikke å presse meg. Må bare holde mitt eget tempo. Like greit, for i triatlon er det ikke lov å henge seg på andre, eller sykle i felt. Såkalt drafting gir diskvalifikasjon.

Ved første runding på den forblåste øya Herdla, etter 22,5 km, er det matstasjon der ivrige hjelpere langer sportsdrikk, bananer og noen oppmuntrende ord. Så møter jeg dagens største helter: Deltakerne i den fulle Iron Man-distansen. Gærningene som tar den ultimate utfordringen: 3,8 km svømming, 180 km sykling og full maraton (42,2 km).

LES OGSÅ: Slik trener du som Hushovd

triatlonbibbi (Foto: Bjarne Ludvigsen)
triatlonbibbi (Foto: Bjarne Ludvigsen)

Disse 71 mennene og éne kvinnen har holdt det gående siden hanen galte klokken 06.30. De er nå på sin andre av fire 45-kilometerssløyfer, noe ansiktene deres bærer preg av. Jeg er snart er ferdig med mine ni mil på sykkelsetet og skjønner ikke at de orker. For veien er ikke akkurat danmarksflat. Min sykkelløype har 1100 høydemeter. Helt ufarlig er den heller ikke. En mannlig deltaker kolliderer med en bil og må til behandling på sykehus.

Klokken 14.05: Fire timer har gått. Jeg ruller ned en utrolig humpete og smal vei ned til badeområdet Kollevågen og dagens siste skiftesone. Jeg vakler av sadelen, beina er sure. Det er tungt å dytte på seg joggeskoene, for anledning utstyrt med strikk for å spare lisseknytetid. Ganske fånyttes. Ør og mør bruker jeg usle 4,05 minutter i T2, tre og et halvt minutt saktere enn vinneren. Som nå har økt forspranget til 45 minutter etter en fantastisk sykkeltid.

LES OGSÅ: Her er resultatlisten

«Du ser frisk ut», roper triatlonpresident Arild, noe jeg ikke umiddelbart er enig i. Jeg legger ut på dagens siste av tre øvelser: halvmaraton. Å løpe rett etter du har svømt nesten to kilometer, og så syklet ni mil tempo, er en helt ny opplevelse. Beina lystrer ikke! Jeg har lyst å være spenstig og fresh som på trening, men dette er en helt annen idrett. Jeg begynner å skjønne hvorfor grenen heter «jernmann». Her er det bare å sette en fot foran den andre. Tåle smerte og slitne muskler. Ville fullføre. Koste hva det koste vil. Lyspunkt: Det har sluttet å regne, solen gløtter frem over Askøy.

Triatlon (Foto: Privat/)
Triatlon (Foto: Privat/)

Jeg hiver innpå en banan og litt sportsdrikk på den første av syv matstasjoner underveis. Spise er jeg god på! 5000 kalorier forbrenner man lett på en triatlon, og halvparten av dem må fylles på underveis. Det løsner! Beina blir stadig piggere, stegene lengre, farten høyere. Naturen er fantastisk. Runding 5,2 km er lagt til en kunstig molo ved Ramsøy helt ute i havgapet.

LES OGSÅ: Velg vann fremfor sportsdrikk

«Dette klarer du», roper en jernmann som har vært ute dobbelt så lenge og ser dobbelt så sliten ut som meg. Jeg snur på hodet, men jo: Det er meg han snakker til.

«Utrolig hyggelig gjort av ham å ignorere sitt eget slit og oppildne andre», tenker jeg. Før jeg møter én kar til som gir tommelen opp. Jeg begynner å gjøre det samme til andre konkurrenter jeg møter. Blodslitet og fellesskapsfølelsen gjør oss til en stor, svett familie der alle har samme mål: Å karre seg over målstreken.

LES OGSÅ: VM på Hawaii siden 1978

Klokken 1510: Jeg jogger forbi første runding, speakeren roper startnummeret mitt, og jeg har kun 10,5 små kilometer igjen. Jeg ligger an til å komme under den magiske sekstimersgrensen totaltid, og planlegger en langspurt. Men beina har null krutt. Jeg innser at ni ukers trening ikke er nok og girer ned i sakte jogg. Prøver å ignorere at asfalten brenner som glødende lava under føttene, og at solen svir de bare skuldrene. Jeg sier til meg selv at jeg ikke må stoppe. Fortsett, fortsett. Viljestyrke. Dette er hva triatlon virkelig handler om. Holde et jevnt tempo, aldri gi seg. Det får jeg med selvsyn se når jeg passerer mine to kolleger Mathias (råsterk debutant) og Dag Olav, som kjører full iron man. De sliter tydelig nå, men er ikke i nærheten av å kaste inn håndkleet. TV 2-karene fullfører senere på pene 11.22 og 12.27.

LES OGSÅ: Derfor blir du lykkelig av trening

Jeg henter frem mitt siste ess i ermet: Colatrikset. Etter råd fra Sportys kostholdsekspert Siri Marte har jeg avstått fra kaffe og koffeinholdig brus de siste fire dagene. På matstasjonen serverer de Coca Cola i små beger, den gir meg en boost. Nok til å få meg opp de siste fem bakkene.

Klokken 16.19: Jeg passerer målseilet på 6.19, slått med 1 time og 35 minutter av Allan fra Statoils bedriftsidrettslag. Stor honnør til deg. Jeg er likevel strålende fornøyd. Jeg er skadefri, kan fortsatt stå på beina. Og har fullført min første iron man!

PS: Av de 84 startende på i Bergen Triathlon fullførte 79. Frank Denis Kristiansen fra Snøhetta vant fulldistansen på 9.14,58. De tre siste deltakerne kom samlet i mål på 15.40,43. Respekt!

På jakt etter treningsutstyr? Sjekk tilbudene i Sportybutikken!