Audi 100 GL 5E: Den første Audien med premium-ambisjoner
Entusiastene husker fremdeles den rampete "femmer-lyden" med stor glede.
Når man ser Audis posisjon i markedet i dag, er det åpenbart at mye kan forandre seg på 30 år. På 70-tallet var det nemlig ingen som ville nevne Audi i samme åndedrag som Mercedes og BMW. Audi produserte det som ble sett på som litt forfinede VW-modeller, og konkurrerte med Saab, Citroën, Ford, Opel og Fiat - og en hel drøss andre.
Men så skjedde det noe.
Fra outsider til status-leder
Fra den kom som 1969-modell hadde Audi 100 vært kjent som en behagelig og ganske "snill" familiebil, med - dengang - litt utypisk forhjulsdrift til en storbil å være. I tråd med tradisjonen fra 60-tallet rustet de i hvertfall ikke mindre enn snittet, dermed ble Audi på mange måter en liten outsider i markedet i forhold til "mainstream" Granada og Rekord.
Les også: Granada - storbil med tradisjon i hver skrue
I 1976 fikk vi se at noe var på gang. Da kom en ny Audi 100 som 1977-modell, med internbetegnelsen Typ 43. Den hadde lange, rette linjer, som ble understreket av at støtfangerne på de fineste gikk langs de lange overhengene og helt til hjulbuene. Audi var plutselig både elegant og svært moderne, og ble oppfattet som et mer trendy alternativ enn de tidligere hovedkonkurrentene.
Til å begynne med var det en toliters firer med 115 hestekrefter som var førstevalget under panseret. En forholdsvis spenstig sak, nok til at den i mer eller mindre uforandret form også sørget for fremdriften i Audi-produserte Porsche 924.
Verdens første bensin-femmer
Men alt det bleknet i forhold til den store nyheten - verdens første femsylindrede bensinmotor, som vi mener å huske at ble introdusert noen måneder senere på det norske markedet - trolig i løpet av kalenderåret 1977. Den skulle gi "sekser-effekt med firer-økonomi", ble det sagt, og det ble henvist til Mercedes sin suksess med 300 Diesel, som den gang var femsylindret.
Mer viktig skulle det dog vise seg å bli at motoren ga Audi en langt mer nyskapende og avantgardistisk image enn de litt sedate konkurrentenes sekssylindrede alternativer. Det var kult og litt jålete å kjøre femsylindret, noe som ble understreket av en snerrende og litt småbøllete eksoslyd.
Det er i dag nærmest opplest og vedtatt at Audis opptur mot "premium-klassen" startet med den såkalte Ur-Quattroen i 1980. Vi våger dog påstanden at det var Audi 100 med femsylindret motor som satte i gang prosessen allerede i 1977.
Bjørn Kvæl i Bodø er enig. Og som eier av bilen på bildene har han et sjeldent godt referansepunkt - 100 Typ 43 hadde nemlig fremdeles en hang til å ruste, og det er lenge siden vi har kommet over et så helt og urørt eksemplar av arten som denne.
- Den er pen, og har bare et lite rustangrep på den ene forskjermen, sier Bjørn, som nå har lagt den ut til salgs for å la noen som kan sette den i topp stand få mulighet til å ta over.
Det mener han denne bilen fortjener, og det er ikke vanskelig å være enig i det.
22 rolige år i garasjen
Beskjedne 18.000 kroner er det som skal til for å ta over nøklene. Se annonsen her:
Bjørns bil var selve drømmen for den øvre middelklassen på slutten av 70-tallet. Med en 5-sylindret Audi ga man signaler om at man fulgte med i timen, og at man ønsket en teknisk avansert og litt kjøreglad bil. Litt "BMW light", selv om Audi 100 av denne generasjonen hadde typisk, tradisjonell forhjulsdrift-understyring, og ikke på noen måte appellerte til sportslig kjøring.
Man fikk en 5S-utgave med forgasser, men den gode følelsen kom først med 5E-motoren med injection og 136 hestekrefter. Denne var mest vanlig sammen med det påkostede utstyrsnivået GL, og det er en slik bil Bjørn har.
Den har i tillegg automatgir, noe som var brutalt kostbart og svært uvanlig på 70-tallets Audi, men som høyner "samler-faktoren" i dag.
Les også: "Super 90" - luksus-Audien på 60-tallet
Bjørn har hatt den siden han kom over den i fjor. Han har ikke forsket inngående i historikken, men mener bilen ble solgt ny i Namsos, og kom til Bodø med eier nummer to. Da han selv kjøpte den hadde den stått mer eller mindre konstant i en garasje siden 1988, og vært kjørt bare noen få turer hvert år - noen ganger kun i forbindelse med EU-godkjenning.
- Da jeg kjøpte den sto telleren på rundt 220.000 kilometer. De aller fleste av dem kom nok i løpet av bilens første ti leveår, tror Bjørn.
Alt fungerer som det skal
Selv har han lagt til drøyt 10.000 i løpet av det siste året, og kan love at bilen er behagelig å kjøre, og at alt fungerer som det skal.
- Den har vært Tectyl-behandlet siden den var ny, senest i 2009, og det er vel noe av forklaringen på at den har klart seg så godt. Setetrekkene som sitter i den har også sittet der siden den var ny, så interiøret er også strøkent, forsikrer han.
Før denne var han eier av en 1973-modell Audi 80 GL, og han innrømmer gjerne at gamle Audier ligger hans hjerte nær. Noe klubbmedlemskap eller utstrakt deltagelse på merketreff har han ikke brydd seg om, men han har brukt bilen hele tiden siden han kjøpte den og tatt godt vare på den underveis.
Nå mener han altså at tiden er moden til at en eller annen får overta som kan gjøre de små utbedringene som skal til for at dette skal bli en fremtidig samlerbil i ordets rette forstand.
Vi vil tro svært mange sitter med minner om en "litt over middels" familiebil som virkelig var noe å strekke seg etter på 70-tallet, og bortsett fra en beskjeden rustflekk og en bulk i en bakdør kan man nærmest skru tiden 30 år tilbake i denne.