En aksjonist går rundt isbjørndrakt på stranden i Cancun i Mexico for å vise sin misnøye med resultatene av FNs klimamøtet COP-16 i desember 2010. (Foto: Afp)
En aksjonist går rundt isbjørndrakt på stranden i Cancun i Mexico for å vise sin misnøye med resultatene av FNs klimamøtet COP-16 i desember 2010. (Foto: Afp)

Frykt og irritasjon hindrer klimatiltak

Vi vet at klimaet blir varmere, og at utslipp av klimagasser har skylden. Nå har forskerne funnet ut hvorfor vi likevel ikke gjør noe.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er aldri tidligere blitt målt en høyere global temperatur enn i 2010, og utslippene av klimagasser vil avgjøre hvor mye varmere det blir i fremtiden.

Tiåret fra 2000 til 2009 er det varmeste Australia har registrert, og tørke er blitt et alvorlig problem for bøndene. (Foto: Afp)
Les: Kloden svettet i 2010

Australia er et av landene som virkelig har fått merke konsekvensene av en varmere klode, og de fleste innbyggerne støtter at noe må gjøres.

Men ingenting skjer.

Forvirret

En stor undersøkelse foretatt av det nasjonale forskningsrådet CSIRO viser at australierne er forvirret.

Forskerne fant ut at de fleste, 75 prosent, er enige i at klimaet endrer seg, men bare omkring halvparten av disse mener endringene er menneskeskapt.

Zoe Leviston, en av forskerne bak undersøkelsen, tror at dette skyldes at en psykologisk forsvarsmekanisme slår inn.

Når konsekvensene blir overveldende kan tre ting skje: Noen personer tolker dem bort, som i dette tilfellet. Noen avviser fakta totalt, og noen blir totalt likegyldige.

Frykt og irritasjon styrer

Forskerne fant ut at følelsene til folk er en viktig årsak til at svært lite skjer for å bremse klimaendringene.

Nye data viser at isen i Arktis smelter raskere enn forskerene trodde for bare noen få år siden. Øningen i havnivået frem mot 2100 er oppjustert fra mellom 19 og 59 cm, til mellom 90 og 160 cm. (Foto: Ap)
De som tror klimaendringene er menneskeskapt reagerer oftest med frykt. Hos noen fører dette til at de forsøker å gjøre noe, men andre reagerer med apati.

– Frykten får dem til føle at det ikke spiller noen rolle fra eller til hva de gjør, sier en annen av forskerne, Ian Walker.

De som tror klimaendringene har en naturlig forklaring, reagerer oftest med irritasjon. Det stanser all kommunikasjon.

– Dersom det første du føler når du hører om klimaendring er irritasjon, vil du ikke bry deg om fakta.

På storm.no/klima/ kan du lese mer om klimaendringene