Faksimile: Finn.no
Faksimile: Finn.no

Kule og sjeldne bruktbiler: Her kan du oppdage en helt ny verden

Ser du etter bil av gammel vane? Du kan gå glipp av mye moro!

Det er fort gjort å låse seg i gamle vaner, ikke minst når det gjelder hobbybil. Alle har vi vel våre favoritter og gamle drømmer, som vi stadig er ute etter å realisere.

De aller fleste har en mer eller mindre uoppnåelig drøm, som enten er så dyr, så sjelden eller begge deler, at det åpenbart vil ta mange år å komme dit. Hobbybilene vi eier i mellomtiden blir mange ganger midlertidige delmål, som uansett ikke skal vare mer enn et år eller to før vi går videre.

En gang hørte vi om en Audi-entusiast som beklaget seg over at han to somre på rad hadde svettet rundt i familiebilen med hobbypenger på bok, bare fordi han ikke fant noen Audi cabriolet som matchet kravene. Etter å ha blitt tipset av en kompis fikk han ut fingeren, og eide og nøt av både en Chrysler Sebring cabriolet og en BMW 3-serie mens han fortsatte jakten på drømme-Audien.

Vi har kikket litt på noen alternativer til de kanskje mest opplagte drømmebilene. Her er det mye moro, kanskje litt mindre publikum, og dermed kanskje også muligheter for å gjøre gode kjøp?

Har du andre forslag til alternative hobbybiler? Kom med dem i kommentarfeltet under!

Del med Facebook-vennene dine!

Toseters midtmotorbil - uten rustproblemer!

Faksimile: Autodb.no
Faksimile: Autodb.no

Å kjøre bil med motoren plassert rett bak seteryggene gir en helt spesiell "gocart-følelse" som mange er ute etter. Enten må man da være forberedt på å åpne lommeboken skikkelig og gå for noe ganske nytt og eksklusivt, ellers blir det en nett, liten sak fra 70- eller 80-tallet som blir redningen.

Fiat X1/9 er fristende, med italiensk temperament. Det samme er VW/Porsche 914, først og fremst på grunn av sin høyst særegne utstråling. Begge ruster dog ganske heftig, og små karosserier med tildels avansert oppbygging gjør dem ikke bare enkle å jobbe på. Dermed blir en gammel Toyota MR2 løsningen, eller?

Ikke nødvendigvis. Det finnes et knippe Pontiac Fiero i Norge. Plastkarosseri gjør dem lette å leve med, om enn ikke hverken 2,5-liters fireren i standardversjonen eller 2,8-liters V6-motoren i GT-versjonen gir sportsbilprestasjoner i utgangspunktet. Men Fiero er blitt kultbil i USA, og trimmingsdetaljer er big business. Kjøreegenskapene tåler mer hester enn fabrikken sendte med.

Bilene står gjerne annonsert lenge her i landet, og det er heller ingen ulempe for deg som kjøper. Og snart er de første bilene veteraner.

Her er et eksempel:

Engelsk luksus? Det finnes mer enn Jaguar...

Faksimile: Finn.no
Faksimile: Finn.no

Britisk stasbil bygget etter gamle tradisjoner har også en høy stjerne blant norske bilentusiaster. Og det er mye å velge mellom på markedet - det meste med en katteformet logo og mange ganger tvilsom tilstand til tross for ganske ubeskjedent prisforlangende.

Skal man kjøpe engelsk fra 70-tallet bør man nok uansett regne med at det kreves litt egeninnsats. Og overbærenhet. Da kan det jo være en løsning å se etter noe som ikke koster blod i utgangspunktet.

En av de siste krampetrekningene til gamle British Leyland, Rover 3500 av SD1-typen, ble faktisk solgt i en del eksemplarer i Norge på slutten av 1970-tallet. Det til tross for at bilen både rakk å bli lansert, bli kåret til Årets Bil i Europa, forsinket på grunn av streiker og bråk på fabrikken og til slutt likevel slaktet av motorpressen i løpet av ett og samme år i 1977.

At kvaliteten den gang var akkurat så dårlig som man kunne forvente behøver ikke ha noe å si over 30 år etter. De få som ikke har rustet bort kan bli flotte biler med litt jobb, alt etter hvor heldig du er når du handler. V8-motor med opphav fra Buick, særpreget design med Ferrari-inspirert front og britisk 70-tallsfuturistisk interiør ulikt alt annet gir stor uttelling i form av "smiles per gallon".

Og innkjøpsprisen pleier å være symbolsk, se bare dette eksempelet:

En svenske få har maken til - men mange husker

Faksimile: Autodb.no
Faksimile: Autodb.no

Volvo er populære biler både å eie og å ha sterke meninger om, hvilket ikke minst diskusjonen her på Broom.no bærer preg av. PV´er og Amazoner er populære hobbybiler, og fine gamle 140- og 164-er står også folk i kø for å kjøpe.

Like morsom, mye mer sjelden og langt billigere er en 145 Express. Det var varebil-versjonen av den "sivile" 145´en, som kom som en erstatning for den gamle Duetten i 1970. De ble solgt både med og uten baksete, og selv om de fleste nok ble solgt som rene varebiler uten baksete er det i dag mange å finne som har plass til hele familien - dersom det er et krav for deg.

Har du et firma du ønsker å profilere på en godlynt måte, er det heller ikke noe i veien for å lage en skikkelig fin "reklameplakat" av hobbybilen. Vi har sett både Duetter og 145 Expresser i skinnende nybil-tilstand med tidsriktige logoer for eierens firma malt eller klistret på siden.

Del med Facebook-vennene dine!

Og disse bilene trekker publikum på treff - "alle" husker at den lokale rørleggeren eller telefonmontøren kjørte en slik på 70-tallet. Kjekt for deg som setter pris på det sosiale med bilhobbyen.

Her er en som kan få tankene dine i gang:

Sportscoupe? Ikke glem japanerne...

Faksimile: Finn.no
Faksimile: Finn.no

Dette er en stor kategori, med et stort publikum av entusiaster som har det til felles at de liker at det skjer noe hvis man trår fjøla i bånn - eller bare halvveis.

Drømmebilene er gjerne tyske eller amerikanske. I prisleiet mellom 100.000 og 150.000 får man enten litt nyere "muskelbiler" som BMW 3-serie, Ford Mustang eller lignende, eller man kan gå for noe litt mer fullblods - men også en del eldre - som Chevrolet Corvette eller Porsche 911 eller 928. Uansett må man nok ta høyde for at ting kan skje, og at det vil koste penger.

Undertegnede hører til de som gjennom årene har hatt mer sans for biler fra vest enn fra øst. Men én japaner stakk seg tidlig ut som en uvanlig pen sportscoupé, og noen av disse finnes fremdeles å få kjøpt: De "firkantede" Toyota Supraene mellom 1982 og 1992. Lekre biler med utmerkede kjøreegenskaper. Og atpå til fra den gangen en Toyota var ansett som evigvarende.

Antall biler er ikke enormt. Det er på den annen side ikke kjøperne heller, selv om disse bilene - sammen med Mitsubishi Starion og Nissan 300 ZX - begynner å få en "following" og en viss anseelse også blant entusiaster som tradisjonelt velger tysk.

Vi har fremdeles aldri eid en japansk bil. Den dagen det skjer er det ikke umulig at det blir noe i likhet med denne:

Amcar? Hva med en stasjonsvogn "med alt"?

Faksimile: Autodb.no
Faksimile: Autodb.no

Amerikansk bil er for mange synonymt med enorme mål, enorm komfort og gjerne et stilrent hardtop-karosseri. Hvis man da ikke bokstavelig talt tar den helt ut, og ønsker å kjøre i friluft med himmelen som tak. Men det finnes andre biltyper som også er særegent amerikanske, og som ikke står noe tilbake for sedaner og coupeer når det gjelder hverken luksus eller komfort.

Den digre, amerikanske stasjonsvognen har vært glemt av mange i lang tid, men det begynner å skje noe. De store familie-frakterne var, helt til minivanen tok over på 80-tallet, like selvfølgelige i en amerikansk husholdning som Cola i kjøleskapet. Og siden alle hadde dem, var det også mulig å skille seg ut i forhold til naboen med en litt mer eksklusiv versjon.

Ergo kunne du få dem med høyt utstyrsnivå og de største motorene. De "verste" utgavene av stasjonsvognene var gjerne bygget i lite antall, men har blitt "oppdaget" som fremtidige samlerobjekter lenge etter sine slektninger uten B-stolpe eller helt uten tak.

Del med Facebook-vennene dine!

Du må lete litt etter de aller mest spesielle, men er du åpen for flere forskjellige merker har du mye å velge mellom. Selv de fineste oppnår sjelden ekstreme priser, derfor kan du få utrolig mye morsom bil for pengene her. Bonusen er at de også er svært praktiske, og at du med litt hell vil få fordelen av et marked som er på vei oppover i pris til du skal selge igjen.

Vil du vekke oppsikt på et amcar-treff er det ikke dumt å komme i noe slikt som denne: