Bruktbilguiden
Biltester
Spør Benny
Eierne mener
Broomguiden
Det virket som en glimrende idé. Likevel ble retro-Thunderbirden en bil som alle syntes det var gøy å se, men som de ikke ville eie selv. Foto: FoMoCo
Det virket som en glimrende idé. Likevel ble retro-Thunderbirden en bil som alle syntes det var gøy å se, men som de ikke ville eie selv. Foto: FoMoCo

Ford Thunderbird: Alle syntes den var kul - ingen kjøpte

Dette er retro-fuglen som krasjlandet. Skikkelig.

Noen biler er så bra at de bare må få en oppfølger. De kan ha forsvunnet av ulike årsaker. Kanskje var byggkvaliteten den gangen for dårlig, kanskje var timingen feil - eller kanskje var det bare noen toppsjefer som ikke helt skjønte poenget.

Men tilbake kommer de - til slutt. Men dessverre uten noen garanti for at det vil gå bra. Og i retro-kategorien er Ford Thunderbird et av de klareste eksemplene på hvor galt det kan gå, selv om alt i utgangspunktet tydet på suksess.

Markedet tørket inn

For det gjorde det i 2002, da Thunderbirden igjen landet i salgshallene etter å ha vært borte siden modellåret 1997. Den gang var det lite som tydet på at den noen gang ville komme tilbake, etter at markedet for såkalte "personal luxury cars" hadde skrumpet inn.

Fra 1955-brosjyren: 1955- og 1956-modellene var så godt som like, bortsett fra noen detaljforskjeller. Nominelt solgte de bra, men markedet for firesetere var større og mer fristende.

Mens disse hadde vært populære i velbeslåtte amerikanske familier gjennom flere tiår, i tillegg til den obligatoriske, store stasjonsvognen, var det nå én stor og én enda større SUV som fylte amerikanske dobbeltgarasjer.

Da "birden" tilsynelatende ble vippet av pinnen i 1997, hadde den holdt seg lojalt til formelen gjennom nesten tre tiår, etter et hamskifte tidlig i historien. Ford-konsernet måtte holde igjen litt på statusen, de hadde tross alt også Mercury Cougar som skulle være litt høyere på rangstigen, og Lincoln Mark-serien, som skulle spille helt i toppdivisjonen.

Thunderbird var bilen for de halv-rike, som gjerne også satte pris på et litt sportslig preg og oppsett. Og de var det etterhvert ikke nok av til å forsvare kostnaden.

Fra 1955-brosjyren: Gulv-velger til automaten var det mest "sportslige" på den første T-birden. Da Corvette tidlig ble en rendyrket sportsbil var det ingen grunn til å beholde Thunderbird som en upraktisk toseter.

Hva var det da som fikk blårussen hos Ford til å gi klarsignal for en ny T-bird igjen allerede i 2002? Hadde ting snudd så fort?

Svaret er klart nei. Men om SUV´ene fortsatte å spise opp markedet for luksuspregede to- og firedørsbiler, bortsett fra de aller største, hadde Ford oppdaget at en annen kategori biler med høy prislapp solgte som bare det. Og det var atpå til en kategori biler som den aller første Thunderbirden i 1955 ville ha tilhørt - om kategorien bare hadde eksistert den gangen...

Les også: Mercedes SL - luksus-roadster som du har råd til

Opprinnelig en roadster

Den første Thunderbirden var nemlig en toseters roadster. Den blir ofte omtalt som et forsøk på å konkurrere med Corvette, som hadde blitt introdusert to år tidligere. Men mens Corvetten var ytterst primitiv og ikke hadde luksus-ambisjoner i det hele tatt, ville Thunderbird både være en smule sportslig, men først og fremst en toseters luksus-roadster.

Fra 1956-brosjyren: I sitt andre år fikk T-birden utenpåmontert reservehjul, noe som ødela vektbalansen nok til at det ble gjort om igjen året etter. For å bedre utsynet fikk også hardtoppen runde vinduer på sidene, noe som tydeligvis ble bestemt etter at brosjyrebildene var tatt.

Corvetten utviklet seg raskt mot det rent sportslige. Thunderbirden ble alene igjen, men man innså tidlig at de som hadde råd til en slik bil gjerne også ville ha med seg mer enn én passasjer.

Cadillac hadde sin toppmodell Eldorado, som i løpet av 1956 kom som både coupe og convertible. Lincoln hadde sin ultraluksus-coupe Continental Mark II. Ergo var det plass for en luksuriøs, litt ego-preget coupemodell på toppen av Fords egen modellrekke, også.

Resultatet var den såkalte "Square-birden", som kom til modellåret 1958.

"Personal luxury car"

Et navn som hentydet på de fire sitteplassene, og ikke den særdeles kantete takformen, som ga disse bilene høy "enten-liker-du-den-eller-ikke"-faktor. Thunderbird hadde funnet den formen og det markedet den skulle serve frem til sin første død i 1997. Det opprinnelige konseptet varte bare i tre årsmodeller, 1955 til 1957.

Da man oppga det originale konseptet i 1958 holdt Thunderbird seg lojalt til den nye formelen helt til sin første død. Det medførte høy vekt, store dimensjoner og en bedøvende luksus - som her på 70-modellen. Foto: Netcarshow.com

Tilbake til 1997: Mens T-birden hadde vokst seg stor og fet gjennom 60- og 70-tallet, hadde markedet for luksuriøse tosetere uten spesielt sportslig karaktér begynt å vokse parallellt. Muligens hadde man tjent på å ha is i magen og beholdt det opprinnelige konseptet, men uansett var man fornøyd med den suksessen bilen hadde i "personal luxury"-segmentet.

Dermed ble det til en stor del importbiler som utgjorde tilbudet av luksus-roadstere.

Mercedes SL var selve målestokken, og en og annen Jaguar og noen italienere sto for variasjonen.

Tilbake til opprinnelsen

Av de amerikanske var det bare Cadillac som yppet. Først med italiensk-bygde Allanté i 1987, uten at noen lot seg skremme. Men da amerikansk bilbransjes største irritasjonsmoment Lexus også begynte å røre på seg utover 90-tallet, var det klart at noe måtte gjøres.

Nye Thunderbird var en pen bil, og retro-detaljene foran og bak ga helt klare assosiasjoner til de to første årsmodellene. Bilen fikk til og med V8 igjen, om enn en liten tass. Foto: Netcarshow.com

Ford eide på den tiden Jaguar, og plattformen fra S-type ble valgt som et godt utgangspunkt for å skape en roadster med gode kjøreegenskaper. Retro-bølgen var på sitt høyeste, og når man likevel skulle tilbake til det opprinnelige konseptet, virket det fristende å gjøre det på retro-vis også.

Det var kanskje en både god og dårlig idé på én gang.

Les også: VW Phaeton - nok en kostbar kjempeflopp

Publisitetsmessig funket det. Folk elsket bilen da bildene og planene lekket ut. Salget de første dagene oversteg forventningene. Og bilen ble valgt til "årets bil" av Motor Trend.

Bortsett fra halvmåne-formen på instrumenthuset var det ikke mye retro over innsiden, men det virket innbydende nok. Tofarget skinn ble droppet for helsort etter første produksjonsår. Foto: Netcarshow.com

Det er ikke godt å si hva som gikk galt. Men galt gikk det.

Retro-elementene i grillen, panseret, baklysene og de runde "port holene" i hardtoppen var klare nok, men kanskje funket ikke retro i dette segmentet.

Falt igjennom i konkurransen

Samtidig kom også Cadillac med sin helt nydesignede og futuristiske foldetak-roadster XLR, som var bygget på seneste Corvette-teknologi, og i bunn og grunn var en fullblods sportsbil - dersom man var i dét humøret. Mercedes fikk selskap av både Audi, BMW og Porsche på roadsterfronten, og Lexus yppet seg igjen - om enn med et hjelpeløst brøddeig-design på sin SC 430.

Også den medfølgende hardtoppen fulgte opp det opprinnelige designet fra 50-tallet med rundet profil mot siderutene og runde "port holes" i bakkant, som også 56-modellen fikk. Foto: Netcarshow.com

Retro-birden solgte litt under målsetningen på 25.000 biler det første året. Etter to år var salget mer enn halvert, og Ford så ingen grunn til å forlenge ydmykelsen. Dermed ble fuglen avlivet for andre gang.

Del med Facebook-vennene dine!

Får vi se et tredje forsøk? Tja, etterhvert som markedet bedrer seg trengs det nye modeller, selv om behovet for en luksus-roadster ikke er skrikende i dag. Cadillac har for eksempel også tatt sin langt mer vellykkede XLR av plakaten.

Thunderbird er et godt navn med lange tradisjoner, og den kortlivede floppen tok forhåpentligvis ikke kål på alt. Det eneste vi føler at er sikkert, er at det i så fall ikke vil bli noe retro-preg på den...

Les også: Mustang - en mer vellykket retro-Ford