Mor Lena Maria Haugerud (t.v) og datteren Emma.  (Foto: Privat)
Mor Lena Maria Haugerud (t.v) og datteren Emma. (Foto: Privat)
10 prosent av jenter og 3 prosent av gutter i alderen 14 til 16 år har skadet seg selv bevisst det siste året viser tall fra Nasjonalt senter for forebygging av selvmord og selvskading.  (Foto: Illustrasjonsfoto)
10 prosent av jenter og 3 prosent av gutter i alderen 14 til 16 år har skadet seg selv bevisst det siste året viser tall fra Nasjonalt senter for forebygging av selvmord og selvskading. (Foto: Illustrasjonsfoto)

Fant sin 9 år gamle datters selvmordsbrev

– Det at ditt eget barn ikke ønsker å leve lenger er en helt overveldende følelse, forteller Lena-Maria Haugerud.

– Det var utrolig skremmende. Hun var jo ikke så gammel, og jeg skjønte heller ikke hvorfor hun hadde selvmordstanker, forteller mamma Lena-Maria Haugerud. Hun fikk heller ingen svar da hun kontaktet skolen, fastlege og BUP. Ingen visste om at Emma var et mobbeoffer, og den lille familien fikk ingen tilbud om hjelp.

Mobbeoffer

Lena-Maria flyttet til Norge fra Sverige da datteren var 8 år gammel. Kort tid etter at Emma begynte i 2. klasse på Åsenhagen barneskole på Skedsmokorset ble hun utpekt som mobbeoffer. Mobbingen skulle vare gjennom hele barne- og ungdomstiden.

Skadet seg selv

– I 13–14 årsalderen fant jeg ut at Emma skadet seg selv. Vi søkte flere ganger om hjelp via skole, fastlege og BUP. Først som 15-åring fikk Emma ordentlig hjelp, forteller Lena-Maria.

Da fikk hun datteren, via bekjente, inn under et psykiatrisk opplegg for barn og unge på Nic Waals institutt ved Lovisenberg. Da hadde Emma igjen truet med selvmord, denne gang via en sms til sin mor.

– Kan overleve mitt eget barn

I dag er Emma 19 år og det har gått mange år siden hun sist skadet seg selv.

– Jeg tror aldri man kan si at hun vil bli «frisk», men hun vil kunne finne andre måter å takle livet på enn å skade seg selv. Jeg vil alltid leve med en uro og en angst for at noe skal skje henne. Den eneste måten for meg å leve med den angsten er å akseptere den enormt skremmende tanken at jeg kan kunne komme til å overleve mitt eget barn, forteller Lena-Maria.

Siden 2009 har Lena-Maria drevet Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord for mennesker som ønsker hjelp til seg selv eller til en pårørende. De som trenger akutt hjelp henvises imidlertid til fastlege, legevakt, eller til Mental Helse hjelpetelefon: 116 123 eller til Kirkens SOS: 815 33 300.

Artikkelen fortsetter under bildet

10 prosent av jenter og 3 prosent av gutter i alderen 14 til 16 år har skadet seg selv bevisst det siste året viser tall fra Nasjonalt senter for forebygging av selvmord og selvskading.  (Foto: Illustrasjonsfoto)
10 prosent av jenter og 3 prosent av gutter i alderen 14 til 16 år har skadet seg selv bevisst det siste året viser tall fra Nasjonalt senter for forebygging av selvmord og selvskading. (Foto: Illustrasjonsfoto)

Prøvde å ta sitt eget liv

38 år gamle Kristin Ribe vet hvordan det er å leve med selvmordstanker og selvskading. Helt siden hun var 22 år har hun skadet seg selv, og flere ganger har hun prøvd å ta sitt eget liv.

– Jeg kan ikke forklare hva som utløste det. Jeg følte meg så trist og tung innvendig. Jeg følte at jeg ikke fantes, det er en tilstand som ligner døden. Resultatet ble at hun isolerte seg, og det eneste hun fant som kunne lindre den innvendige smerten, var å skade seg utvendig, forteller Kristin Ribe.

– Trangen er der fortsatt

I boken «Selvskadingens dynamikk» fra 2008 har Kristin beskrevet årene med selvskading, selvmordsforsøk og over 150 innleggelser på psykiatrisk sykehus. Kristins viktigste vei ut av det destruktive mønsteret har vært hjelpen hun har fått av teamet på Østmarka sykehus i Trondheim som tilbyr øyeblikkelig hjelp – hele døgnet.

– Trangen til å skade seg selv kan komme når som helst, da hjelper det ikke med en time om fjorten dager.

Kristin forteller at trangen til å skade seg selv er der fortsatt, men at hun har lært å overvinne problemer og tunge tanker på en annen måte.

– Blodet som renner gir lettelse

– For å klare det må man finne ut hva det er ved selvskadingen som er viktig. Om det er blodet som renner som gir lettelsen, eller om det er arret som gjør vondt som er viktig. Først da kan man legge inn energien og hjelpen der det trengs, slår Kristin fast.

Still dine spørsmål til Lena-Maria Haugerud og Kristin Ribe nå. Anita Johanna Tørmoen, stipendiat og terapeut i selvskadingsprosjektet ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging svarer også på spørsmål. Hun svarer på de faglige spørsmålene på vegne av senteret. Vennligst skriv hvem du retter spørsmålet mot.