Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Einar Aarvig er filmanmelder og redaktør for "Filmmagasinet". Da han begynte å anmelde film for en drøye ti år siden, kom det rundt 8–12 norske filmer i året.

– Da var det litt sensasjon hver gang det var premiere på en norsk film, sier anmelderen.

Kjendisjag og selvrealisering

Ifølge Aarvig er en av grunnene til den økte filmproduksjonen enklere produksjonsvilkår.

– Digitale kameraer, bedre og billigere utstyr har gjort filmmediet lettere tilgjengelig, sier han.

I tillegg trekker Aarvig fram det generelle kjendisjaget som en annen faktor som spiller inn.

– Eller kanskje vi har for mye penger. Folk vil realisere seg selv ved å lage film, sier han.

LES OGSÅ: Ingeborg Moræus Hanssen: – Dette er ikke en kvoteringsdebatt

Filmanmeldernes makt

Aarvig tror at filmanmeldere har særlig stor makt når det kommer til norsk film.

– Når det kommer storfilmer som «Harry Potter» og «Ringenes Herre» tror jeg ikke det har noe å si hva vi sier, for det går folk og ser uansett, sier han.

Når det kommer til presumptive kvalitetsfilmer, som «Pax» eller «Mennesker i solen», tror Aarvig at folk hører veldig på kritikerne.

– Filmene får ikke den positive «buzzen» de trenger hvis det ikke starter med gode anmeldelser, sier han.

Avhengige av gode anmeldelser

Ifølge Aarvig er norske filmer avhengige av å få terningkast fem for i det hele tatt å ha noe å bruke i annonsene.

– Og akkurat når det gjelder «Mennesker i solen» og «Pax», så tror jeg at de svake publikumstallene hovedsakelig kommer av dårlige anmeldelser, sier han.

Anmelderen tror at vi kanskje har fått litt vel god selvtillit som filmnasjon på grunn av gode kinotall.

– Vi tror at alt skal være veldig bra hele tiden, sier Aarvig.

– Kvalitet kommer kanskje av kvantitet. Og med 40 filmer må det jo komme noe bra, avslutter han og smiler.