cath
cath

– Det var min siste mulighet til å overleve

Cathrine var dødssyk, og uten nye lunger ville hun dødd i en alder av 15 år.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I kveldens episode av «Livet på vent» møtte vi 15 år gamle Cathrine Bernts fra Lørenskog. Hun er født med den arvelige lungesykdommen cystisk fibrose.

Lungene var i ferd med å svikte, og hun kunne knapt gå ut av huset på grunn av infeksjonsfaren. I over et år hadde Cathrine stått på transplantasjonslisten uten at det har dukket opp nye lunger. Redningen kom i siste liten da Cathrine fikk transplantert nye lunger.

Les også: Fikk livet i gave av sin bror

Mørkt mot slutten

Før hun til slutt fikk nye lunger lå hun to måneder i isolat på sykehuset.

– Jeg lurer på hvor lenge jeg hadde klart meg uten disse lungene. Jeg tror ikke jeg hadde levd til nyttår, sier Cathrine som fikk de nye lungene før jul.

Den siste tiden så det mørkt ut for tenåringen.

– Det var min siste mulighet til å overleve.

Ungjenta var allikevel optimistisk.

– Jeg prøvde å ikke tenke negativt og legge vekt på hvor mange måneder jeg hadde stått på listen uten resultat. Vi gjorde ventetiden til små intervaller, der vi tok for oss to uker av gangen hvor vi håpet. Hver gang sa vi «det er nå det skjer».

– Men av en eller annen grunn visste jeg inni meg at det kom til å gå bra selv om det så dårlig ut, sier hun.

Cathrine Livet på vent

– Lungene stopper meg ikke lengre

– Nå er jeg like frisk som alle andre, det har jeg aldri opplevd før, sier hun til TV2.no.

Cathrine har aldri kunnet være i stor aktivitet, selv ikke før hun ble dødssyk for tre år siden.

– Lungene stopper meg ikke lengre. Jeg har aldri kunnet trene i hele mitt liv, og nå klarer jeg å løpe og gå opp bratte bakker uten problemer, sier hun.

Nå er det bare musklene som trengs å bygges opp.

– Musklene mine er svake på grunn av medisinene, men det er bare en bagatell. Det viktigste er at jeg endelig kan puste igjen, sier hun.

Les også: – Å få lov til å leve er ingen selvfølge

Lever normalt

Cathrine går nå på skole og lever et helt normalt tenåringsliv.

– Jeg er med på alt som skjer, det er veldig uvant, forteller hun.

Hun har begynt på skolen igjen, men måtte hoppe fra 10. klasse på ungdomskolen og inn i første klasse på videregående.

– Jeg merker at jeg har gått glipp av masse, men klarer meg fint. Jeg tar bare fire fag av gangen så jeg må bruke et ekstra år på å fullføre videregående, sier hun.

– Ville ikke vært foruten

Selv om hun nå lever som alle andre 16-åringer, har hun et annerledes syn på livet.

– Jeg synes ungdomsproblemer bare er bagateller. Guttetrøbbel og sånne ting bruker jeg ikke energi på. Jeg setter pris på andre ting i livet og nyter hvert øyeblikk, sier hun.

Sykdommen har preget hennes personlighet.

– Det er rart å si, men jeg ville ikke vært foruten. Jeg har gått gjennom noe som er veldig spesielt og som ikke alle andre har, og det har gitt meg et annet livssyn, sier Cathrine som tror sykdommen har gjort henne til et bedre menneske.

Artikkelen fortsetter under bildet

Cathrine Livet på vent

Var ikke redd for å dø

Å være dødssyk har vært Cathrines realitet i mange år, men hun var aldri redd for å dø.

– Jeg følte meg alltid friskere enn prøvene viste. Det var nok fordi jeg var flink til å ikke oppføre meg som om jeg var syk. Jeg stelte meg hver eneste dag, og snakket ikke om sykdommen da vennene mine var på besøk.

– Hadde jeg bare ligget i sengen med sykehustrøyen på ville jeg nok følt meg sykere. Folk ville oppført seg som om jeg var dødssyk også, sier hun.

Familiens støtte gjorde også situasjonen lettere.

– Vi har alltid vært åpne om at jeg har hatt sykdommen, og at døden kunne være et utfall. Men det var aldri et tema at jeg skulle dø, og vi har tatt en dag av gangen med troen på det beste, sier hun.